Hva er blodsukker?

Blodsukker er innholdet av sukker (glukose) i blodet ditt, og kommer fra karbohydrater i maten du spiser. Glukose er næring for cellene dine og gir deg energi.

 

Hva skjer med blodsukkeret når du har diabetes?

For at glukose skal kunne fraktes fra blodet til cellene, trenger du hormonet insulin. Men hvis du har diabetes, mangler du insulin – enten fordi kroppen ikke lager det lenger (ved diabetes type 1) eller fordi det lages for lite eller det virker for dårlig (diabetes type 2). Da blir sukkeret liggende igjen i blodet og du får for høyt blodsukker.

Høyt blodsukker over tid er skadelig for åreveggene og fører til en rekke komplikasjoner. Har du diabetes type 1, kan veldig høyt blodsukker også raskt føre til syreforgiftning (ketoacidose), som er en akutt tilstand.

 

Hvorfor måle blodsukkeret?

Bruker du insulin, er blodsukkermåling et viktig hjelpemiddel i vurdering av riktig insulindosering. Men alle med diabetes kan ha nytte av å måle for å få best mulig kontroll på blodsukkeret sitt.

Blodsukkermåling hjelper deg å holde øye med blodsukkeret og forstå hvordan kroppen din reagerer på mat, drikke, aktivitet og mange andre forhold.

Det aller meste i hverdagen påvirker blodsukkeret ditt. Føler du deg uvel, kan du raskt finne ut om det skyldes at blodsukkeret er for høyt eller for lavt, eller om det er av andre årsaker.

Det kan være nødvendig å måle blodsukkeret oftere i perioder, for eksempel hvis du er syk.

 

Hva bør blodsukkerverdiene være?

Blodsukkeret måles med enheten millimol per liter (mmol/l). Tallet beskriver antall glukosemolekyler per liter blod.

Et normalt blodsukker hos de som ikke har diabetes, ligger mellom 4 og 7–8 mmol/l. Det stiger for eksempel under et måltid, men går raskt ned igjen når insulinet har gjort jobben sin.

Når du behandler diabetes – både type 1 og type 2 – er målet å oppnå et stabilt blodsukker som verken ligger for høyt eller for lavt. 

Det finnes ingen fasit på hva som er «riktig» verdi. Blodsukker er svært individuelt, og det er mange faktorer som spiller inn. Du bør drøfte med legen din hvilke målverdier du skal ha.

Selv om verdiene varierer fra person til person, opererer vi med generelle anbefalinger som gjelder for de fleste med diabetes:

Daglig blodsukker:

  • mellom 4 og 6 mmol/l om morgenen (også kalt «fastende» blodsukker). Har du diabetes type 2, kan det hende at fastende blodsukker er høyere enn dette. Forhøyet fastende blodsukker betyr lite dersom hbA1c (langtidsblodsukker) er bra og du ikke har symptomer på høyt blodsukker.
  • mellom 4 og 7 mmol/l før et måltid
  • under 10 mmol/l to timer etter et måltid

 

Basert på målingen du gjør, kan du regulere mengden insulin, mat eller fysisk aktivitet for å øke eller senke blodsukkeret.

Om du er gravid, er det egne mål for hva blodsukkeret ditt bør være.

For personer på sykehjem og andre med betydelig reduserte leveutsikter er målet å unngå symptomer på høyt blodsukker (hyperglykemi). Det oppnås hos de fleste når blodsukkeret sjelden overstiger 12-14 mmol/l. 

 

Hva skal langtidsblodsukkerverdien være?

Langtidsblodsukker (HbA1c) er en annen måte å måle blodsukkeret på, som viser hva blodsukkerverdiene har vært gjennom de siste seks til åtte uker. HbA1c måles med en vanlig blodprøve hos legen, og verdien vises i mmol/mol (tidligere prosent).

Helsedirektoratet anbefaler at HbA1c på 48 mmol/mol eller høyere bør brukes som det primære diagnostiske kriteriet for diabetes i Norge. 

  • Personer uten diabetes har vanligvis verdier opp til 42 mmol/mol
  • Velregulerte personer med diabetes kan ha verdier opp til omkring 53 mmol/mol.

 

Hvordan måler du blodsukkeret?

Det er lett å lære å måle blodsukkeret sitt, selv for barn. Familiemedlemmer kan også lære å ta målinger, slik at de kan hjelpe deg hvis du av en eller annen grunn ikke klarer det selv. 

En vanlig måte å måle på, er å stikke seg i fingeren og lese av verdiene på et blodsukkerapparat.

Mange insulinbrukere har i dag også en såkalt kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM), som har en liten sensor festet til huden som kan avleses elektronisk.

 

Måling med blodsukkerapparat

Et blodsukkerapparat består av en stikkpenn med lansett, teststrimler og et måleapparat. Du stikker deg og påfører en bloddråpe på strimmelen. Måleapparatet leser av verdien. 

Du må selv kjøpe blodsukkerapparat på apoteket, men lansetter og strimler kan du få på blå resept. Hos noen apotek (ved kampanjer) kan du få apparat om du har resept på strimler. Du kan også få gratis apparat ved å kontakte produsenter direkte.

Følg bruksanvisningen på ditt apparat for å lære deg funksjonene og for å sikre at du måler riktig.

Vær obs på at blodsukkerverdien ikke er 100 prosent eksakte (verdiene kan vises med en feilmargin på opptil 15 prosent).

 

Fremgangsmåte   

  • Sett en ny lansett i stikkpennen og lad.
  • Vask hendene, skyll dem godt og tørk med papir (rent håndkle). Dersom du har kalde hender, vask med varmt vann.
  • La armen henge ned for bedre blodtilførsel i fingertuppene før du stikker. Rist eventuelt hendene.
  • Legg merke til holdbarheten på strimlene både før og etter åpning av boksen.
  • Sett teststrimmel inn i apparatet (sett på lokket på boksen med en gang).
  • Stikk på siden av fingertuppen på langfinger, ringfinger eller lillefinger.
  • La blodet komme naturlig uten å klemme på fingeren. Dersom du klemmer kan du få med vevsvæske og få feil resultat. Man kan «melke» fingeren, men pass på at du ikke klemmer på huden i nærheten av stikkstedet.
  • Tørk, om mulig, bort den første bloddråpen med et rent papir (ikke skvis fingeren etterpå).
  • Hold bloddråpen mot teststrimmel/testbånd. Når strimmelen har fått nok blod, vil apparatet automatisk si ifra.
  • Vent mens apparatet teller ned.
  • Er du ny med diabetes, eller har svingende blodsukker, kan det være lurt å notere ned blodsukker, mat og insulin i en dagbok. Dette kan gjøres digitalt eller i en dagbok. Mer informasjon om slike muligheter får du ved å kontakte produsenten av teststrimlene du bruker, eller ved å snakke med apoteket.
  • Kast strimmel og lansett forsvarlig etter bruk. Benytt f.eks. brusflaske, isboks o.l. til oppsamling. En full boks/flaske kastes i vanlig restavfall med lokk/kork godt satt på for at ingen skal stikke seg.

 

Kontinuerlig vevsglukosemåling (CGM)

Kort fortalt er CGM et system som består av:

  • En sensor som ligger like under huden og oppgir en vevsglukoseverdi hvert femte minutt.
  • En sender som trådløst sender signalene fra sensoren.
  • En monitor/mottaker som får kontinuerlig informasjon fra senderen. Den gjør det mulig for brukeren å følge med på blodsukkerverdiene, med forventet videre utvikling (trendpiler) og se historikken over tidligere verdier.

Du kan lese mer om å bruke CGM her.

 

Hva påvirker blodsukkeret?

Den store utfordringen når du skal regulere blodsukkeret er at «alt» kan påvirke det. Hvor aktiv du er og hva du spiser og drikker selvsagt, men også følelser, stress, sykdom, reiser, søvn, medisiner, hormoner… 

Det er ikke alltid lett å forstå hvorfor målingene ikke blir som forventet. Det er heller ingen fasit, alle har «sin» diabetes.

Over tid vil du lære av erfaring hva som påvirker blodsukkeret ditt, og kjenne igjen tegnene på høyt eller lavt blodsukker, slik at du kan være litt ekstra forberedt. Det kan hjelpe å måle hyppig en stund og notere hva du har spist eller gjort i løpet av dagen, for å finne et mønster.

For noen kan det være veldig vanskelig å holde blodsukkeret stabilt over tid. Selv om du vet mye om hva som må til for å stabilisere det, er det likevel nesten sikkert at du ikke får det til hele tiden. Det er viktig ikke å være for selvkritisk, men tenke at dette er helt normalt og at det går bra.

 

Hvor ofte skal du måle blodsukkeret?

Jo mer du vet om blodsukkeret ditt, jo bedre sjanse har du for å unngå store blodsukkersvingninger, og dermed også faren for komplikasjoner på sikt. Det kan være nødvendig å måle oftere en stund hvis blodsukkeret er ustabilt.

Har du diabetes type 1 eller bruker insulin, må du måle flere ganger om dagen, gjerne morgen og kveld, og til måltider.

I tillegg bør du måle:

  • når du er i tvil, eller føler deg høy, lav eller slapp
  • når du trener eller er fysisk aktiv
  • hvis du opplever stress eller mye endring i hverdagen
  • når du er syk
  • før du skal kjøre bil
  • når du drikker alkohol

Men ikke mål for ofte heller, fordi det kan gi misvisende svar. Du bør for eksempel vente med å måle blodsukkeret etter mat til 1,5 til 2 timer etter måltidets start. Dette for å finne den høyeste blodsukkerverdien etter måltidet.

Hvis du har diabetes type 2 og ikke bruker insulin eller er velregulert, trenger du ikke måle ofte.

 

Hva kjennetegner lavt blodsukker, og hva må du gjøre?

Når blodsukkeret faller under et visst nivå (3,9 mmol/l eller lavere) har du for lite sukker i blodet til at hjernen kan fungere normalt. Denne tilstanden kalles for hypoglykemi, som betyr lavt blodsukker. Da får du symptomer, som kalles for føling.

 

Se symptomene på lavt blodsukker.

Symptomer ved lett til moderat føling kan være:

  • svetting
  • skjelving
  • blekhet
  • konsentrasjonsvansker
  • nummenhet/prikking i lepper/tunge
  • hjertebank
  • hodepine
  • synsforstyrrelser
  • kvalme
  • endret oppførsel
  • tørste og økt matlyst eller sult

 

Symptomer på alvorlig føling kan være:

  • talevansker
  • dobbeltsyn
  • forvirring
  • sterkt unormal oppførsel
  • nedsatt bevissthet
  • bevisstløshet

 

Det er vanlig at personer med diabetes type 1 får lett eller moderat føling. Det skjer også med personer med diabetes type 2 som bruker visse medisiner, men dette skjer sjeldnere og er oftere mindre alvorlig.

Les mer om føling og lavt blodsukker her

 

Hva kjennetegner høyt blodsukker?

Blodsukkeret ditt regnes som høyt hvis det er over 10 mmol/l, men det er normalt å måle høyere verdier enn dette i perioder. Så lenge det er forbigående og du ikke blir dårlig, er ikke det noe problem.

Men høyt blodsukker over tid vil begynne å skade kroppen. Derfor er det er viktig å holde blodsukkeret mest mulig innenfor behandlingsmålet som du blir enig med legen din om.

 

Symptomer på høyt blodsukker:

  • tåkesyn
  • tørrhet i munn og slimhinner
  • tretthet
  • store mengder urin
  • tørste

 

Hvis du måler blodsukkeret til mer enn 15 mmol/l, bør du sette insulin og sjekke blodsukkeret igjen etter en time. Hvis blodsukkeret fortsatt er over 15 mmol/l, eller du føler deg kvalm, har hodepine eller tåkesyn, sjekk urinen for ketoner, som er tegn på syreforgiftning (ketoacidose). Kontakt lege. 

 

Les mer om høyt blodsukker her

Hva er det viktig å gjøre ved syreforgiftning?

Du risikerer å utvikle syreforgiftning (ketoacidose) hvis blodsukkeret blir ukontrollert høyt.

Da kan du i tillegg få disse symptomene:

  • oppkast
  • magesmerter
  • bevisstløshet
  • rask pust som lukter aceton/neglelakkfjerner.

Blir du bevisstløs, er dette en tilstand som kalles diabetisk koma. Da skal du legges inn på sykehus.

 

Hva er langtidsblodsukker (HbA1c)?

Langtidsblodsukker kalles også HbA1c. Dette måler du ikke selv, men på kontroll hos legen. HbA1c er en blodprøve som viser gjennomsnittlig blodsukker de siste seks til tolv ukene før prøven er tatt.

HbA1c-verdien vises i prosent eller mmol/mol. Fra høsten 2018 brukes mmol/mol som standard. Full omregningstabell finnes på NOKLUS.no   

  • Personer uten diabetes har vanligvis verdier opp til 42 mmol/mol (6 %) mens velregulerte personer med diabetes kan ha verdier opp til omkring 53 mmol/mol (7 %).
  • Helsedirektoratet anbefaler at HbA1c på 48 mmol/mol (6,5 %) eller høyere bør brukes som det primære diagnostiske kriteriet for diabetes i Norge.

 

Omregningstabell for HbA1c

HbA1c

mmol/mol

HbA1c

%

Gjennomsnittlig 

blodsukker

mmol/l

26

4.5

4.6

31

5

5.4

37

5.5

6.2

42

6

7.0

48

6.5

7.7 

53

7

8.5

58

7.5

9.3

64

8

10.1

69

8.5

10.9

75

9

11.7

80

9.5

12.5

86

10

13.3

97

11

14.9

108

12

16.5

 

Kilde: diabetes.co.uk

 

Hvorfor er blodsukkeret ofte høyere om morgenen?

Mange våkner om morgenen med høyt blodsukker. Fenomenet oppstår når kroppen frigjør hormonene kortisol, glukagon og adrenalin, noe som får leveren til å frigjøre glukose. Dette skjer vanligvis etter åtte til ti timers søvn.

Ved å teste blodsukkeret ditt om natten – for eksempel mellom klokka 2 og 4 – kan du avgjøre når blodsukkeret ditt stiger og om det høye blodsukkeret ditt om morgenen skyldes dette «daggryfenomenet».

Hvis du opplever høyt blodsukker om morgenen, snakk med legen din om hva du kan gjøre med det.

 

Hvordan får du perfekt blodsukker?

Det er viktig å huske på at selv med hjelp av insulin, vil du aldri få «perfekt» blodsukker. Alle med diabetes vil oppleve hyppige perioder med for høye og for lave verdier. Dette er en normal del av livet med diabetes. Hvis du likevel opplever at blodsukkeret er plagsomt ustabilt, snakk med legen din om løsninger.