Hva er blodsukker, og hva skjer med blodsukkeret når du har diabetes?

Blodsukker er innholdet av sukker (glukose) i blodet ditt, og kommer fra karbohydrater i maten du spiser. Glukose er næring for cellene dine og gir deg energi.

For at glukose skal kunne fraktes fra blodet til cellene, trenger du hormonet insulin. Men hvis du har diabetes, mangler du insulin – enten fordi kroppen ikke lager det lenger (ved diabetes type 1) eller fordi det lages for lite eller det virker for dårlig (diabetes type 2). Da blir sukkeret liggende igjen i blodet og du får for høyt blodsukker (hyperglykemi).

Høyt blodsukker over tid er skadelig for åreveggene og fører til en rekke komplikasjoner. Har du diabetes type 1, kan veldig høyt blodsukker på grunn av insulinmangel også raskt føre til syreforgiftning (ketoacidose), som er en akutt tilstand.

 

Hvorfor måle blodsukkeret?

Bruker du insulin er blodsukkermåling et viktig hjelpemiddel for å beregne riktig insulindose. Men alle med diabetes kan ha nytte av å måle seg for å få best mulig kontroll på blodsukkeret sitt.

Blodsukkermåling hjelper deg å holde øye med blodsukkeret og forstå hvordan kroppen din reagerer på mat, drikke, aktivitet og mange andre forhold.

Det aller meste i hverdagen påvirker blodsukkeret ditt. Føler du deg uvel, kan du raskt finne ut om det skyldes at blodsukkeret er for høyt eller for lavt, eller om det er av andre årsaker.

 

Hva bør blodsukkerverdiene være?

Blodsukkeret måles med enheten millimol per liter (mmol/l). Tallet beskriver antall glukosemolekyler per liter blod.

Et normalt blodsukker hos de som ikke har diabetes, ligger mellom 4 og 7–8 mmol/l. Det stiger for eksempel under et måltid, men går raskt ned igjen når insulinet har gjort jobben sin.

Når du behandler diabetes – både type 1 og type 2 – er målet å oppnå et stabilt blodsukker som verken ligger for høyt eller for lavt. 

Generelle anbefalinger for daglig blodsukker når du har diabetes:
  • mellom 4 og 6 mmol/l om morgenen (også kalt «fastende» blodsukker). Har du diabetes type 2, kan det hende at fastende blodsukker er høyere enn dette. Forhøyet fastende blodsukker betyr lite dersom hbA1c (langtidsblodsukker) er bra og du ikke har symptomer på høyt blodsukker.
  • mellom 4 og 7 mmol/l før et måltid
  • under 10 mmol/l to timer etter et måltid

Om du er gravid, er det egne mål for hva blodsukkeret ditt bør være.

For personer på sykehjem og andre med betydelig reduserte leveutsikter er målet å unngå symptomer på høyt blodsukker (hyperglykemi). Det oppnås hos de fleste når blodsukkeret sjelden overstiger 12-14 mmol/l. 

Det finnes likevel ingen fasit på hva som er «riktig» verdi. Blodsukker er svært individuelt, og det er mange faktorer som spiller inn. Du bør drøfte med legen din hvilke målverdier du skal ha.

Basert på målingen du gjør, kan du regulere mengden insulin, mat eller fysisk aktivitet for å øke eller senke blodsukkeret.

 

Hva skal langtidsblodsukkerverdien (HbA1c) være?

Langtidsblodsukkeret, også kalt HbA1c, er en annen måte å måle blodsukkeret på, som viser hva blodsukkerverdiene har vært gjennom de siste seks til åtte uker.

Du måler ikke HbA1c selv, men med en blodprøve hos legen, vanligvis som del av årskontrollen. Verdien vises i mmol/mol (tidligere prosent).

  • Personer uten diabetes har vanligvis verdier opp til 42 mmol/mol (6 %)
  • Velregulerte personer med diabetes kan ha verdier opp til omkring 53 mmol/mol (7 %).

Helsedirektoratet anbefaler at HbA1c på 48 mmol/mol (6,5 %) eller høyere bør brukes som det primære diagnostiske kriteriet for diabetes i Norge.

Hvordan måler du blodsukkeret?

Det er lett å lære å måle blodsukkeret sitt, selv for barn. Familiemedlemmer kan også lære å ta målinger, slik at de kan hjelpe deg hvis du av en eller annen grunn ikke klarer det selv. 

En vanlig måte å måle på, er å stikke seg i fingeren og lese av verdiene på et blodsukkerapparat.

Mange insulinbrukere har i dag også en såkalt kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM), som har en liten sensor festet til huden som kan avleses elektronisk.

 

Måling med blodsukkerapparat

Et blodsukkerapparat består av en stikkpenn med lansett, teststrimler og et måleapparat. Du stikker deg og påfører en bloddråpe på strimmelen. Måleapparatet leser av verdien. 

Du må selv kjøpe blodsukkerapparat på apoteket, men lansetter og strimler kan du få på blå resept. Hos noen apotek (ved kampanjer) kan du få apparat om du har resept på strimler. Du kan også få gratis apparat ved å kontakte produsenter direkte.

Følg bruksanvisningen på ditt apparat for å lære deg funksjonene og for å sikre at du måler riktig.

Vær obs på at blodsukkerverdien ikke er 100 prosent eksakte (verdiene kan vises med en feilmargin på opptil 15 prosent).

 

Fremgangsmåte   

  • Sett en ny lansett i stikkpennen og lad.
  • Vask hendene, skyll dem godt og tørk med papir (rent håndkle). Dersom du har kalde hender, vask med varmt vann.
  • La armen henge ned for bedre blodtilførsel i fingertuppene før du stikker. Rist eventuelt hendene.
  • Legg merke til holdbarheten på strimlene både før og etter åpning av boksen.
  • Sett teststrimmel inn i apparatet (sett på lokket på boksen med en gang).
  • Stikk på siden av fingertuppen på langfinger, ringfinger eller lillefinger.
  • La blodet komme naturlig uten å klemme på fingeren. Dersom du klemmer kan du få med vevsvæske og få feil resultat. Man kan «melke» fingeren, men pass på at du ikke klemmer på huden i nærheten av stikkstedet.
  • Tørk, om mulig, bort den første bloddråpen med et rent papir (ikke skvis fingeren etterpå).
  • Hold bloddråpen mot teststrimmel/testbånd. Når strimmelen har fått nok blod, vil apparatet automatisk si ifra.
  • Vent mens apparatet teller ned.
  • Er du ny med diabetes, eller har svingende blodsukker, kan det være lurt å notere ned blodsukker, mat og insulin. Dette kan gjøres digitalt eller i en dagbok. Mer informasjon om slike muligheter får du ved å kontakte produsenten av teststrimlene du bruker, eller ved å snakke med apoteket.
  • Kast strimmel og lansett forsvarlig etter bruk. Benytt f.eks. brusflaske, isboks o.l. til oppsamling. En full boks/flaske kastes i vanlig restavfall med lokk/kork godt satt på for at ingen skal stikke seg.

 

Kontinuerlig vevsglukosemåling (CGM)

Kort fortalt er CGM et system som består av:

  • En sensor som ligger like under huden og oppgir en vevsglukoseverdi hvert femte minutt.
  • En sender som trådløst sender signalene fra sensoren.
  • En monitor/mottaker som får kontinuerlig informasjon fra senderen. Den gjør det mulig for brukeren å følge med på blodsukkerverdiene, med forventet videre utvikling (trendpiler) og se historikken over tidligere verdier.

Du kan lese mer om å bruke CGM her.

 

Hvor ofte skal du måle blodsukkeret?

Jo mer du vet om blodsukkeret ditt, jo bedre sjanse har du for å unngå store blodsukkersvingninger, og dermed også faren for komplikasjoner på sikt. Det kan være nødvendig å måle oftere en stund hvis blodsukkeret er ustabilt, for eksempel hvis du er syk.

Har du diabetes type 1 eller bruker insulin, må du måle flere ganger om dagen, gjerne morgen og kveld, og til måltider.

I tillegg bør du måle:

  • når du er i tvil, eller føler deg høy, lav eller slapp
  • når du trener eller er fysisk aktiv
  • hvis du opplever stress eller mye endring i hverdagen
  • når du er syk
  • før du skal kjøre bil
  • når du drikker alkohol

Men ikke mål for ofte heller, fordi det kan gi misvisende svar. Du bør for eksempel vente med å måle blodsukkeret etter mat til 1,5 til 2 timer etter måltidets start. Dette for å finne den høyeste blodsukkerverdien etter måltidet.

Hvis du har diabetes type 2 og ikke bruker insulin eller er velregulert, trenger du ikke måle ofte.

 

Hva påvirker blodsukkeret?

Den store utfordringen når du skal regulere blodsukkeret er at «alt» kan påvirke det. Hvor aktiv du er og hva du spiser og drikker selvsagt, men også følelser, stress, sykdom, reiser, søvn, medisiner, hormoner… 

Det er ikke alltid lett å forstå hvorfor målingene ikke blir som forventet. Det er heller ingen fasit, alle har «sin» diabetes.

Over tid vil du lære av erfaring hva som påvirker blodsukkeret ditt, og kjenne igjen tegnene på høyt eller lavt blodsukker, slik at du kan være litt ekstra forberedt. Det kan hjelpe å måle hyppig en stund og notere hva du har spist eller gjort i løpet av dagen, for å finne et mønster.

For noen kan det være veldig vanskelig å holde blodsukkeret stabilt over tid. Selv om du vet mye om hva som må til for å stabilisere det, er det likevel nesten sikkert at du ikke får det til hele tiden. Det er viktig ikke å være for selvkritisk, men tenke at dette er helt normalt og at det går bra.

 

Hva kjennetegner lavt blodsukker, og hva må du gjøre?

Når du bruker insulin, senker du blodsukkeret. Når blodsukkeret faller under et visst nivå (vanligvis 3,9 mmol/l eller lavere) har du for lite sukker i blodet til at hjernen kan fungere normalt.

Denne tilstanden kalles for hypoglykemi, som betyr lavt blodsukker. Da får du symptomer som kalles for føling.

Tegn på lett føling kan for eksempel være svetting, hjertebank, skjelving, nummenhet, tørste eller sult, og konsentrasjonsvansker. Ved mer alvorlig føling kan du bli forvirret og i noen tilfeller bli bevisstløs (insulinsjokk). Da trenger du hjelp fra andre.

Du behandler føling ved å spise noe søtt som får blodsukkeret til å stige. 

→ Les mer om føling og lavt blodsukker

→ Les mer om førstehjelp ved insulinsjokk

Det er vanlig å få lett til moderat føling hvis du har diabetes type 1. Du kan også få det hvis du har diabetes type 2 og bruker visse medisiner, men dette skjer sjeldnere og er oftere mindre alvorlig.

Hva kjennetegner høyt blodsukker?

Blodsukkeret ditt regnes som høyt hvis det er over 10 mmol/l, men det er normalt å måle høyere verdier enn dette i perioder. Så lenge det er forbigående og du ikke blir dårlig, er ikke det noe problem.

Men høyt blodsukker over tid vil begynne å skade kroppen. Derfor er det er viktig å holde blodsukkeret mest mulig innenfor behandlingsmålet som du blir enig med legen din om.

→ Les mer om høyt blodsukker (hyperglykemi)

Symptomer på høyt blodsukker:
  • tåkesyn
  • tørrhet i munn og slimhinner
  • tretthet
  • store mengder urin
  • tørste

 

Hvis du måler høyt blodsukker, bør du sette insulin og sjekke blodsukkeret igjen etter én time.

Hvis blodsukkeret fortsatt er høyt, eller du føler deg kvalm, har hodepine eller tåkesyn, sjekk urinen for ketoner, som er tegn på syreforgiftning (ketoacidose). Syreforgiftning er en akutt tilstand som må behandles på sykehus.

→ Les mer om syreforgiftning her

 

Hvordan får du perfekt blodsukker?

Det er viktig å huske på at selv med hjelp av insulin, vil du aldri få «perfekt» blodsukker. Alle med diabetes vil oppleve hyppige perioder med for høye og for lave verdier. Dette er en normal del av livet med diabetes. Hvis du likevel opplever at blodsukkeret er plagsomt ustabilt, snakk med legen din om løsninger.