Rettigheter som pasient

Utredning og behandling

Du har rett på utredning og behandling. Det står i Pasient- og brukerrettighetsloven.

Du har også rett på behandling før det har gått en viss tid. Dette kalles prioritert helsehjelp. Helsedirektoratet har utgitt en prioriteringsveileder. Den forteller når en diabetesdiagnose gir rett til prioritert helsehjelp.

Fornyet vurdering

Du kan ha rett til fornyet vurdering av din helsetilstand. Dette er aktuelt hvis du ikke er fornøyd med den første vurderingen. Det er fastlegen som henviser til fornyet vurdering.

Denne rettigheten er beskrevet i Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-3

Fritt behandlingsvalg

Du kan selv velge hvor du skal ha utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Velger du et privat behandlingstilbud, må dette ha en avtale med et regionalt helseforetak, som for eksempel Helse Vest, eller være godkjent av Helsedirektoratet etter forskrift om fritt behandlingsvalg. Fastlegen er pålagt å informere om fritt behandlingsvalg. Du finner mer informasjon på Frittsykehusvalg.no

Medvirkning og informasjon

Du har krav på all relevant informasjon og skal ha mulighet til å medvirke i behandlingen av din egen sykdom. Det innebærer at du har rett til å:

  • medvirke i valget av tilgjengelige helse- og omsorgstjenester, for eksempel valg av undersøkelses- og behandlingsmetode.
  • bestemme at andre skal være tilstede under undersøkelse eller behandling, og i møter med for eksempel omsorgstjenesten i kommunen.

Medvirkningsrett betyr ikke at du har siste ord. Når det gjelder helsehjelp skal helsepersonell alltid velge det mest forsvarlige alternativet. Når det gjelder omsorgstjenester kan kommunen velge et annet tjenestetilbud enn du ønsker om tilbudet er forsvarlig.

Disse rettighetene er beskrevet i Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3.

Også loven om helse- og omsorgstjenesten sier at tilbudet du mottar så langt som mulig skal tilrettelegges og gjennomføres i samarbeid med deg. Samtidig er det klart også her at kommunen har relativt stor frihet til å velge et tjenestetilbud i strid med hva du ønsker, så lenge tjenestetilbudet anses som forsvarlig.

Dette er beskrevet i Helse- og omsorgstjenesteloven § 9-3 og hos Helsenorge.no

Opplæring / startkurs

Du har krav på opplæring om sykdommen din. Det har også foreldre, myndige søsken, besteforeldre, verger, hjelpeverger eller andre viktige pårørende.

Fastlegen din eller en diabeteslege henviser deg til startkurs. Reisen dekkes på vanlig måte, og du kan sykemeldes av legen for å gå på kurset. Ta eventuelt kontakt med ditt nærmeste Lærings- og mestringssenter for informasjon om når og hvor neste kurs avholdes.

Retten til opplæring er beskrevet i Spesialisthelsetjenesteloven § 3-8 og av Helse- og omsorgsdepartementet

Rett til behandlingshjelpemidler (CGM, insulinpumpe)

Hvordan får du hjelpemidler?

Du søker om og får utstyr fra spesialisthelsetjenesten, det vil si diabeteslege eller diabetessykepleier på sykehuset. De sender søknaden for deg. Det er helseforetaket som dekker kostnadene. Følges du ikke opp i spesialisthelsetjenesten, må fastlegen din henvise deg.

Opplever du at legen eller sykepleieren ikke vil søke for deg, anbefaler vi at du selv skriver en begrunnet søknad, som leveres på sykehuset. Be om et skriftlig begrunnet svar på hvorfor det ikke sendes en søknad eller hvorfor du får avslag. Dette svaret bruker du ved en eventuell klage.

Hvem får CGM?

En CGM (continuous glucose monitoring / kontinuerlig vevsglukosemåler) overvåker blodsukkeret ditt. Den er nyttig både hvis du bruker insulinpumpe eller insulinpenn.

I Norge får du tilbud om disse CGM-ene i prioritert rekkefølge, per 01.05.2019:

1. Freestyle Libre 2 fra leverandør Abbott Norge AS

2. Dexcom G6 fra leverandrør NordicInfu Care AB3

3.Guardian Connect fra leverandør Medtronic Norge AS

4. Eversense XL fra leverandør Rubin Medical AS

Søknaden om CGM skal begrunnes. Du bør legge vekt på én eller flere av følgende kriterier beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for diabetes:

  • Du har sterkt svingende blodsukker og alvorlige episoder med lavt blodsukker (hypoglykemier), særlig om natten.
  • Du har nedsatt evne til å kjenne følinger.
  • Du har et yrke der faren for hypoglykemi og følinger kan få store konsekvenser.
  • Du er gravid og har diabetes type 1.
  • Du bor alene.
  • Du opplever blodsukkersvingninger og hypoglykemier i forbindelse med fysisk aktivitet.

Hvem får insulinpumpe

En insulinpumpe er et lite apparat koblet til en slange med en injeksjonsnål. Pumpen stilles inn for å avgi insulin i små doser hver time gjennom hele døgnet, ut fra behovet ditt.

Søknaden om insulinpumpe skal begrunnes. Du bør legge vekt på én eller flere av disse punkene beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for diabetes:

  • Du har hyppige, alvorlige hypoglykemier, eventuelt med manglende evne til å merke følinger.
  • Du har sterkt svingende blodglukosenivå med hyppige følinger, særlig om natten
  • Du har høy HbA1c.
  • Du har dårlig blodglukoseregulering om natten, spesielt ved sterkt varierende fastende blodglukose.
  • Du er en som glemmer insulininjeksjonene.
  • Du trenger stor grad av fleksibilitet i insulindoseringen (skiftarbeid, variabel fysisk aktivitet).
  • Du ønsker å prøve insulinpumpe.

Økonomisk støtte

Egenandeler og blå resept

Stortinget fastsetter hvert år to tak for hvor mye du skal betale i egenandeler. Egenandelstak 1 og egenandelstak 2 gjelder for ulike helsetjenester. Les mer hos Helfo.no.

Når du har betalt egenandeler opp til egenandelstak 1, får du et frikort fra Helfo. Med frikort slipper du å betale egenandeler resten av året. Barn under 16 år betaler ingen egenandeler.

Frikort for egenandelstak 2 er ikke automatisk. Da sender du søknad og kvitteringer til Helfo.

Minstepensjonister har fritak for å betale egenandeler på blå resept. Hvis minstepensjonister likevel må betale egenandelen på apotek eller hos bandasjist, får de beløpet automatisk refundert av Helfo i etterkant.

Sosiale ytelser fra NAV

I alle kommuner er det Nav-kontor hvor du kan henvende deg med spørsmål om sosiale rettigheter. De viktigste rettighetene for personer med diabetes, har sin hjemmel i Lov om Folketrygd. Folketrygden er en offentlig ordning. Den skal sikre alle en viss økonomisk trygghet ved alderdom, sykdom og andre situasjoner hvor man ikke kan sørge for sitt livsopphold ved eget arbeid.

Andre aktuelle ordninger for personer med diabetes:

Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder hvor du på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Les mer på nav.no

Uføretrygd skal sikre inntekt til livsopphold for deg som har fått inntektsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom, skade og lyte.

Støtte til ekstrautgifter

  • Grunnstønad: Ved amputasjon av føtter og bruk av protese vil det bli en del slitasje på klær og sengetøy. Dette – og bruk av støttebandasjer – gir rett til grunnstønad. Grunnstønad gis ikke til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende. Ekstrautgiftene må tilsvare minst grunnstønad sats 1. Du må dokumentere at årlige utgifter er konstante og store nok. Dersom ekstrautgiftene overstiger sats 1, må dette dokumenteres. Derfor er det viktig å samle på kvitteringer.
  • Tannlegeutgifter: De fleste må betale utgiftene til tannbehandling selv. Be tannlegen om en vurdering av rettighetene dine. Blant tilstandene som gir rett til støtte fra folketrygden er:
    • marginal periodontitt (alvorlig tannkjøttsykdom med tannløsning som ytterste konsekvens)
    • alvorlig tannslitasje eller syreangrep (erosjonsskade)
    • munntørrhet (hyposalviasjon) som har forårsaket hull i tennene.
  • Ortopedisk fottøy aktuelt for å forebygge nerveskader og nedsatt blodsirkulasjon hos personer med diabetes. Det er innført egenbetaling for ortopedisk fottøy og fotsenger, og slike utgifter kan ikke føres på kvitteringskort for egenandeler. En spesialistlege må sende søknadsskjema til NAV.

Støtte til foreldre eller omsorgspersoner

  • Hjelpestønad: Dette er en økonomisk støtte til deg som har ekstraarbeid med tilsyn og pleie. De fleste barn med diabetes oppfyller kravene til hjelpestønad etter Folketrygdloven § 6-4 og 6-5.
    • Saken skal revideres når barnet fyller 16 år. Da skal stønaden som hovedregel opphøre.
    • Det innebærer at barn som får diabetes etter fylte 14 år, vanligvis ikke oppfyller kravene til hjelpestønad. Årsaken er at varighetsvilkårene er på minimum to år.
    • Det skal likevel foretas en individuell vurdering av hvert enkelt tilfelle. Usikkerhet bør i rimelig grad komme den trygdede til gode.
    • Små barn med diabetes anses å ha et omfattende behov for tilsyn. Det gjør at vilkårene for rett til forhøyet hjelpestønad sats 2 er oppfylt. Etter hvert som barnet blir eldre, avtar tilsynsbehovet, og saken kan komme opp til ny vurdering når barnet fyller 10 år.
    • Ved behov kan du få forhøyet hjelpestønad til barnet har fylt 18 år. Se nav.no for informasjon om søknad, dokumentasjon og satser.

 

  • OmsorgspengerSom arbeidstaker har du rett på 20 ekstra omsorgsdager i året. Retten gjelder til og med kalenderåret barnet fyller 12 år, eller 18 år dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.
    • Rettigheten gjelder også hvis barnepasser er syk.
    • Støtten skal kompensere for bortfall av inntekt de dagene du må være hjemme med barn eller følge barnet til lege. Dette beregnes på samme måte som sykepenger.
    • NAV må forhåndsgodkjenne at du har denne rettigheten. Har du en generell legeattest (godkjent av NAV) som bekrefter barnets sykdom, er det ikke nødvendig å oppsøke lege hver gang du må være borte fra jobben.
    • Du må selv skaffe nødvendige medisinske opplysninger som leveres sammen med utfylt søknadsskjema. Deler av skjemaet fylles ut av barnets lege.
  • Velferdspermisjon: En del arbeidsgivere innvilger velferdspermisjon med eller uten lønn i en vanskelig sykdomsperiode i familien. Spør arbeidsgiveren om ordninger på arbeidsplassen.
  • Pleiepenger kan gis til foreldre med barn under 18 år med diabetes dersom barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Det kan for eksempel gjelde ved sykehusinnleggelse og når sykdommen er ustabil. NAV betaler pleiepenger fra første dag. Pleiepenger kan graderes ned til 20 prosent.
  • Opplæringspenger gis til de som har omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede barn, og som må delta på kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet.

 

Praktisk støtte fra kommunen

Individuell plan og koordinator: Noen personer som har spesielle behov, for eksempel ved amputasjon eller alvorlig nevropati, kan ha krav på ulike hjelpeordninger i hjemmet. Dersom det er behov for hjelp fra flere hjelpeinstanser, har du rett til å få utarbeidet en individuell plan som skal sikre et helhetlig hjelpetilbud.

Dette er beskrevet i Helse- og omsorgstjenesteloven Kapittel 7

Se også hjelpetibud i kommunen.

Støttekontakt: En støttekontakt kan hjelpe kronisk syke å få en meningsfylt fritid. Støttekontakter er oftest privatpersoner uten spesiell fagbakgrunn, som har fått opplæring og veiledning av kommunen. I en søknad om støttekontakt er det viktig å beskrive behovene til den som trenger støttekontakten. Rettigheten er beskrevet i Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2

Avlastningstiltak: Det kan gis avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning skal gi pårørende nødvendig og regelmessig ferie og fritid. Eksempler på avlastning er hjemmehjelp, dagtilbud eller avlastningsopphold på sykehjem. For å bli vurdert, må du sende en søknad til kommunen.

Dette er beskrevet i Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 og hos Helsenorge.no

Barnehage, skole og høyere utdanning

Hva loven sier

Mange spørsmål omkring hjelp og assistanse i barnehagen og grunnskolen er ikke direkte regulert i lovverket. Barn med diabetes har for eksempel ikke automatisk krav på en assistent. I mange tilfeller blir skolen og foreldrene likevel enige om at barnet skal få et slikt tilbud.

Det skolen er rettslig forpliktet til, er å tilrettelegge slik at alle kan gå på skolen. Det innebærer at du kan be skolen om å tilrettelegge for en trygg skolehverdag både for barnet ditt, dere foreldre og de ansatte som følger opp barnet.

Barn med diabetes har ulike behov, og hver enkelt bør derfor diskutere behovene med barnets lege. Basert på dokumentasjon fra legen, bør du gå i dialog med barnehagen eller skolen for å samarbeide om best mulig løsning for barnet ditt.

Prioritert opptak i barnehagen

Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne.

Rettigheten er beskrevet i Barnehageloven § 13

Noen kommuner, for eksempel Oslo, gir også prioritet til familier som har store belastninger på grunn av sykdom eller funksjonshemming hos foresatte eller søsken.

Medisinering

Dagens regelverk pålegger ikke barnehagene ansvar for å gi barn legemidler mens de er i barnehagen. Det er med andre ord foreldrene som til enhver tid har det overordnede ansvaret for at barnet får riktige legemidler til riktig tid.

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en rutinebeskrivelse for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO (februar 2012). Det er også laget en mal for avtale om medisinering mellom foreldre og skole, barnehage eller SFO og tre ulike skjemaer.

Les mer om barnehagens ansvar på Kunnskapsdepartementets temasider om barnehager.

Leirskole

Skolen plikter å dekke utgifter i forbindelse med leirskoleopphold. Det gjelder også utgifter til ledsager når det er behov.

Dette er beskrevet i Opplæringsloven § 2.15 og i et rundskriv fra Utdannings- og forskningsdepartementet.

Fravær i grunnskolen

Fravær opp til ti dager i skoleåret skal ikke føres ved dokumentert kronisk sykdom.

Dette er beskrevet i Forskrift til opplæringslova 

Fravær i videregående skole

I utgangspunktet skal mer enn ti prosent fravær i et fag føre til at eleven ikke får karaktervurdering. Men rektor kan velge å gjøre unntak for deg som kan dokumentere at fraværet skyldes helsegrunner. Kronisk syke kan få unntak fra dag én med fravær.

Du kan uansett bare trekke fra ti dager. Alt annet fravær kommer på vitnemålet. Men hvis fraværet er dokumentert med gyldig grunn, kan det holdes utenfor fraværsgrensen. Faglærer må likevel ha tilstrekkelig grunnlag for å gi deg vurdering med karakter. Det vil si at du kan risikere å få «Ikke vurdert», selv uten å bryte fraværsgrensa.

Dette er beskrevet i Forskrift i opplæringslova § 3-9. Fraværsgrense i videregående skole  og  § 3-45. Føring av fravær i videregående opplæring.

Særskilt tilrettelegging ved eksamen

Elever og privatister med behov for særskilt tilrettelegging skal kunne få forholdene tilrettelagt slik at de kan få vist kompetansen sin ut fra kompetansemåla i fag. Tiltakene må være tilpasset behovene til eleven og privatisten så langt råd er.

Rektor avgjør etter søknad hvilke ordninger som skal benyttes for eleven. Rektors avgjørelse er et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen. Rektor kan kreve uttalelse fra en sakkyndig instans. Det er ikke krav om vedtak om spesialundervisning for å få særskilt tilrettelagt eksamen.   

Dette er beskrevet i Forskrift til opplæringslova

Universitet og høyskoler har i stor grad egne regler for retten til eksamen. De fleste høyskoler krever at legeattest og søknad om rett til utvidet eksamenstid må foreligge ved skolestart.

Ekstra støtte fra Lånekassen

Kan du ikke jobbe ved siden av utdanningen fordi du har nedsatt funksjonsevne, kan du få mer i støtte, og støtte for en lengre periode.

  • Dette kan du få:
  • Behovsprøving: Støtte om sommeren og ekstra stipend i undervisningsåret blir behovsprøvd mot inntekt, trygdeytelser og formue for året du får støtte. Du kan heller ikke få stipend til forsinkelse utover ett år samtidig som du får trygd som er ment å dekke livsopphold.
  • Individuelle utgifter: Støtte gis etter fastsatte satser, uten individuelle vurderinger. Har du for eksempel utgifter til assistenthjelp, dekkes de ikke av Lånekassen. Individuelle utgifter av denne typen blir vurdert etter folketrygdloven. Ta kontakt med Nav for mer informasjon.

Sykestipend

Hvis du blir syk og ikke kan møte til undervisningen, kan du få sykestipend. Det gjelder også hvis du har et sykt barn under 12 år. Da blir støtten du fikk i sykdomsperioden, gjort om til stipend. Sykestipend blir tildelt på etterskudd. Det vil si at du må søke etter at du eller barnet er blitt frisk, eller etter at undervisningsåret er avsluttet.

Forbehold:

  • Du kan maksimalt få sykestipend i 4 måneder og 15 dager i løpet av et undervisningsår.
  • Du må ha vært minst 50 prosent studieufør i mer enn to uker.
  • Du får ikke sykestipend for de første to ukene av sykdomsperioden.
  • En lege eller en annen med sykmeldingsrett må bekrefte hvor mange prosent studieufør du har vært, og i hvilken periode du har vært syk.

Les mer om reglene hos Lånekassen

I arbeidslivet

Yrkesvalg hvis du blir behandlet med insulin

Noen yrker er utelukket for deg som bruker insulin. Årsaken er faren for lavt blodsukker/føling, som påvirker kognitive evner og kan gjøre at du mister bevisstheten. Det gjelder:

  • all passasjertransport, som buss, taxi, trikk eller fly
  • noen typer tungtransport
  • ambulansearbeider, siden du ikke oppfyller de medisinske kravene for førerkort klasse D
  • yrkesdykking
  • arbeid i offshore eller utenriksfart
  • politi og brannvesen. Politi- og brannfolk som får diabetes, blir ikke oppsagt, men gjerne omplassert til kontorarbeid og lignende. Personer med diabetes kan i teorien søke opptak på politihøgskolen etter individuell vurdering. Men insulinbrukere blir avvist fordi de ikke oppfyller de medisinske kravene for førerkort klasse D, som trengs for å kjøre utrykning.
  • befal i forsvaret er et yrke som frarådes, ettersom yrket vanskelig kan kombineres med insulinbehandling. Insulinbrukere er som hovedregel fritatt fra førstegangstjeneste. Du kan likevel søke om å bli godkjent som tjenestedyktig, men ikke feltdyktig.

Yrkesvalg hvis du bruker medisiner (antidiabetika)

De fleste yrker er aktuelle dersom du bruker medisiner (anatidiabetika). Dersom det blir nødvendig å begynne med insulin, må du forholde deg til det samme som gjelder for insulinbrukere.

Dykking er som regel utelukket også for deg som bruker medisiner. Dersom du jobber i offshore eller utenriksfart, må du få saken din vurdert individuelt.

På arbeidsplassen

Tilrettelegging

Arbeidsgiver skal tilrettelegge for nedsatt funksjonsevne så langt det er mulig. Individuell tilrettelegging på arbeidsplassen kan for eksempel være fysisk tilrettelegging, hjelpemidler eller tilpasning av arbeidsoppgaver eller arbeidstid.

Les mer om tilrettelegging i Likestillings- og diskrimineringsloven §22.

Har du behov for hjelp til å komme ut i arbeid, eller står i fare for å falle ut av arbeidet, kan du få en tilretteleggings- og oppfølgingsavtale fra NAV. Avtalen skal sikre arbeidstaker og arbeidsgiver regelmessig oppfølging og bistand.

Arbeidsrettet rehabilitering (ARR)

ARR skal gi deg hjelp til å mestre de helserelaterte og sosiale utfordringene som hindrer deg i å delta i arbeidslivet. ARR kombinerer helsefremmende rehabilitering med tiltak rettet mot arbeidslivet.

ARR finnes både som dagrehabilitering og som lengre rehabiliteringsopphold ved en rekke rehabiliteringsinstitusjoner rundt om i hele landet. ARR kan være aktuelt hvis du er sykmeldt og/eller har fått arbeidsevnen din nedsatt, slik at du har vanskeligheter med å skaffe deg eller beholde arbeid. Det er NAV som, sammen med deg, vurderer om du har behov for tiltaket.

Unntak for arbeidsgiveransvar ved sykepenger

Dersom du har en diabetes som medfører risiko for økt sykefravær, kan NAV dekke sykepengene fra første sykedag. Dette skal bidra til at arbeidsgiver ikke har ekstra utgifter ved å ansette personer som har høyere sykefravær grunnet kronisk sykdom.

Varig lønnstilskudd

Hvis du på grunn av varig eller vesentlig nedsatt arbeidsevne ikke kan yte fullt ut i en stilling, kan arbeidsgiver få et lønnstilskudd som kompenserer for den reduserte produktiviteten. Varig lønnstilskudd kan gis både ved ansettelse av en person som har disse utfordringene, eller når en ansatt står i fare for å falle ut av arbeidet. Med varig lønnstilskudd er du ansatt i en ordinær stilling, med vanlig lønn og arbeidsvilkår, og har de samme rettigheter og plikter som andre arbeidstakere, men arbeidsgiver får et tilskudd til lønn som kompenserer for det du som arbeidstaker ikke kan yte.

Midlertidig lønnstilskudd

Sliter du med å komme inn i arbeidslivet, eller står i fare for å falle ut av arbeidslivet, finnes det også et midlertidig lønnstilskudd. I likhet med varig lønnstilskudd, gir dette lønnstilskuddet arbeidsgiver en kompensasjon for lavere produktivitet, men gjelder kun for en begrenset tidsperiode. Midlertidig lønnstilskudd kan også fås ved midlertidig ansettelser og i deltidsstillinger.

 

Diskriminering

Likestillings- og diskrimineringsloven skal sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle. Den skal blant annet hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Både direkte og indirekte diskriminering er forbudt etter loven.

Det gjøres unntak for forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke griper uforholdsmessig inn overfor den eller de som forskjellsbehandles.

Med diabetes kan du oppleve at sykdommen skaper hindringer som ikke er tillatt etter denne loven. Les mer hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Førerkort og bilkjøring

Generelt om helsekrav

Føling under kjøring kan få alvorlige konsekvenser. Derfor har førerkortforskriften et eget kapittel 12 i helsekravene knyttet til diabetes. Helsekravene er forskjellig avhengig av førerkortgruppe.

Du oppfyller helsekravene til alle typer førerkort dersom du ikke har risiko for føling, eller har annen funksjonssvikt som følge av sykdommen. Dette er beskrevet i Helsedirektoratets veileder om helsekrav til førerkort.

Førerkortgruppe 1

  • Gjelder for klassene AM, S, T, A1, A2, A, B, BE: personbil, moped, motorsykkel, traktor og beltevogn.
  • Personer med diabetes vil få helseattest med anbefaling om førerett med inntil fem års varighet. Dette vil også gjelde ved eventuell fornyelse av førerkortet.
  • Du må fylle ut Helseattest førerrett sammen med legen, og levere den på trafikkstasjonen. I tillegg skal du fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen.
  • Helsekravene er oppfylt dersom du
    • ikke har hatt mer enn ett anfall av føling med behov for bistand i løpet av de siste tolv månedene. Har du hatt bare ett anfall, skal førerkortet vare maks ett år, og du skal følges opp av lege for at dette ikke skal gjenta seg. Har du hatt flere anfall, mister du lappen inntil legen mener du har fått tilbake kontrollen over diabetesen.
    • har full innsikt i utvikling av føling og farene det kan medføre.
    • følger legens anbefalinger, herunder anbefaling om egenmåling av blodsukker i forbindelse med føring av motorvogn.

Du plikter å få en ny vurdering av lege dersom helsetilstanden eller behandlingen endrer seg og kan medføre nedsatt kjøreevne.

Førerkorgruppe 2 og 3

  • Gjelder for klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D, DE: kjøretøy tyngre enn 3500 kilo, minibuss, buss, utrykningskjøretøy og andre kjøretøy som krever kjøreseddel eller kompetansebevis for yrkesjåfør eller utrykningskjøring
  • Personer med diabetes kan få helseattest med anbefaling om førerett for inntil tre års varighet (ett år første gang). Unntaket er for utrykningskjøring og persontransport med buss.
  • Helsekravene er oppfylt dersom du:
    • ikke har hatt noe anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre i løpet av de siste tolv månedene. Har du hatt det, blir førerkortet midlertidig inndratt. Da må behandlingen din endres, og «relevant spesialist» må bekrefte at ny behandling har gitt bedre og mer stabile blodsukkerverdier.
    • har full innsikt i utvikling av føling og farene det kan medføre.
    • følger legens råd og anbefalinger.
    • kontrollerer blodsukkeret minst to ganger daglig, ikke mer enn to timer før kjørestart og siden hver andre time, eller oftere dersom det er nødvendig, inntil kjøringen avsluttes.
    • har årlig oppfølging av sykdommen etter nasjonale retningslinjer. Du skal da legge fram en logg med måling av blodsukker for de siste tre månedene. Legen vurderer loggen. Kan du ikke vise dem fram, eller blodsukkerverdiene blir ansett å være for høye, er ikke helsekravene oppfylt. Da må legen avslå søknad om fortsatt førerkort.

Skattefradrag

Regelen om særfradrag for store sykdomsutgifter ble opphevet fra og med inntektsåret 2012. Det betyr at du kun kan kreve særfradrag for sykdomsutgifter i forbindelse med selvangivelsen dersom du fikk særfradrag både for 2010 og 2011.

Særfradrag gis for inntektsårene 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017 og 2018 under forutsetning av at vilkårene for særfradrag er oppfylt.

Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres med 2018-regler. For inntektsåret 2019 gis særfradrag med 67 prosent av fradragsberettigede utgifter.

Her kan du laste ned Diabetesforbundets særfradagskjema for året 2019: safradragsskjema-for-inntekstaret-2019.doc

Dette skjemaet er ikke godkjent som dokument alene. Les mer om særfradag for sykdomsutgifter til diabetes hos Skatteetaten

Forsikringer

Det kan være vanskelig å tegne livs- og uføreforsikring hvis du har diabetes. Du må regne med en tilleggspremie på 50-100 prosent, og i noen tilfeller mer.

Du kan være med i kollektive forsikringsordninger, såfremt det ikke kreves egenerklæring om helse. Har du tegnet forsikring før diagnosen, går forsikringen som vanlig.

Du får ikke tegnet livs- og uføreforsikring for barn med diabetes, men en ren ulykkesforsikring er mulig. Har du tegnet en barneforsikring før barnet får diagnosen, kan du kreve å få en engangsutbetaling. Vanligvis vil denne ligge på 15 prosent av forsikringssummen.

Medlemmer av Diabetesforbundet får tilbud om forsikringer uten fremvisning av helseattest.

Risikosport

Hanggliding og paragliding

Hanggliding og paragliding setter i utgangspunktet ikke krav til legeerklæring for å kunne gå på kurs. Før oppstart på et kurs skal den enkelte skrive under på egenerklæring som lyder:

Jeg erklærer herved at jeg er fysisk og psykisk skikket til å fly hangglider og/eller paraglider ette Hang-, Para- og Speedgliderseksjonens sikkerhetssysstem. Jeg er klar over at jeg til enhver tid plikter å underkaste meg doping- eller rusmiddelkontroll, herunder blodprøve. Jeg er kjent med risikoen som er knyttet til Hang-, Para- og Speedgliding, og har gjort en selvstendig vurdering av og er klar over mitt eget vurderingsansvar i forhold til risikoen.

Dersom du ikke kan skrive under på denne erklæringen på grunn av sykdom, kan skoleansvarlig forlange en legeerklæring før oppstart på kurset. I erklæringen underskriver legen på at du ikke har sykdommer som vil være til hinder under utøvelse av hanggliding og paragliding. Diabetes står i de medisinske kravene, men det skal ikke utelukke deltakelse på kurs så sant legen godkjenner dette.

Fallskjermhopping

Norges Luftsportsforbunds sikkerhetsbestemmelser tillater ingen å gjennomføre fallskjermhopp uten gyldig elevbevis eller sertifikat. Forbundets krav utelukker personer med diabetes fra fallskjermhopping fra å få en slik godkjenning. Begrunnelsen er å unngå enhver risiko for svekkelse eller tap av bevisstheten.

Forskrift om sivil fallskjermhopping har som formål å sikre at sivil fallskjermhopping skjer på en sikker og samfunnstjenlig måte. Fallskjermhopp kan bare utføres av fallskjermhopper tilknyttet organisasjon som har fått godkjent et sikkerhetssystem av Luftfartstilsynet.

 

Mer informasjon om dine rettigheter?

Rettighetssenteret til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon tilbyr juridisk rådgivning til funksjonshemmede, pårørende og andre interesserte.

Hvilke rettigheter har familien? Helsedirektoratet har laget et faktahefte om lovverk og tjenestetilbud for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres. Heftet er ment å gjøre det enklere å orientere seg.

Se også Dine rettigheter på helsenorge.no.