Hvordan påvirker aktivitet blodsukkeret? 

Når du er aktiv, bruker musklene dine mer sukker enn når du sitter stille. Først bruker kroppen sukker (karbohydrater) som energikilde. Hver gang du spiser og setter insulin, blir en del av karbohydratene lagret. Først og fremst i leveren, men også i muskel- og fettceller. 

Når du er aktiv vil kroppen bruke opp disse lagrene med sukker. Når disse lagrene er brukt opp vil blodsukkeret ditt synke.

Derfor kan du få føling av aktivitet

Kroppen må altså fylle opp sukkerlagrene etter aktivitet. Derfor vil du merke at blodsukkeret er lavere i mange timer etter at du har vært aktiv, faktisk opptil 24 timer. Du vil få økt insulinfølsomhet.

For å unngå føling (hypoglykemi), er det derfor viktig at du følger ekstra nøye med på blodsukkeret ditt både under og etter at du har vært i aktivitet. Fyll på med raske karbohydrater lenke? underveis og juster insulindosene i for- og etterkant.

Hvis du er i regelmessig aktivitet tre-fire ganger i uka, vil du ha økt insulinfølsomhet hele tiden, også de dagene du ikke er i aktivitet. Da må du mest sannsynlig redusere totalmengden av insulindosene dine.  

Hvordan påvirker ulike former for aktivitet blodsukkeret? 

Aktivitet med høy intensitet (anaerob aktivitet): Bare noen sekunder med slik aktivitet kan få blodsukkeret ditt til å stige. Årsaken er at kroppen frigjør hormonene adrenalin og glukagon.  

Blodsukkerstigningen er forbigående. Den varer vanligvis i 30-60 minutter. Så kan blodsukkeret falle i timene etter aktiviteten.  Eksempler på slik aktivitet er styrke/vektløfting, intervalltrening med svært høy intensitet, og sprint. 

Utholdenhetstrening (aerob aktivitet): Slik aktivitet fører oftest til at blodsukkeret synker, både under og etter aktiviteten. Eksempler på slik aktivitet er gåing, svømming, sykling, løping eller andre utholdenhetsidretter.  

Blanding av høyintensitet og utholdenhet: Noen aktiviteter inneholder både anaerob og aerob intensitet, som for eksempel fotball. Da vil blodsukkeret bli påvirket både av den anaerobe og aerobe treningen.

Akkurat hvor mye og hvordan trening påvirker blodsukkeret er også individuelt. Det kan være lurt at du måler og kartlegger blodsukkeret for å finne ut hvordan du reagerer på ulike former for aktivitet.

Hvordan bør blodsukkeret være når du er i aktivitet? 

Start: Du bør ha blodsukker et sted mellom 6 og 10 mmol/l når aktiviteten starter.  

  • Hvis blodsukker ditt er under 5 mmol/l før aktivitet, bør du spise eller drikke noe med raske karbohydrater.
  • Er blodsukkeret ditt over 14 mmol/l før aktiviteten starter, sjekk at du har aktivt insulin i kroppen. Du bør kanskje også sjekke for ketoner i urinen. Vent med å trene til insulinet har begynt å virke og eventuelt ketonene er borte. Følg blodsukkeret nøye. Har du høyt blodsukker uten ketoner i urinen, bør du også sette litt ekstra insulin dersom du ikke vet at du helt sikkert har aktivt insulin fra sist satt dose.

Underveis: Blodsukkeret bør helst være under 10 mmol/l underveis i aktiviteten. Er blodsukkeret for høyt, orker du mindre.  

Hvordan bør du spise og sette insulin i forbindelse med aktivitet? 

Blodsukkeret ditt oppfører seg ikke akkurat likt som blodsukkeret til en annen med diabetes type 1, heller ikke når du er fysisk aktiv. Derfor må du bruke litt tid på å kartlegge hva som skjer med ditt blodsukker når du er i fysisk aktivitet.  

  • Hvor mye, hva slags mat og hvor lenge før en aktivitet bør jeg spise?
  • Hvor mye insulin trenger jeg før jeg er i aktivitet?
  • Trenger jeg å fylle på noe underveis i aktiviteten?  
  • Hvor mye insulin trenger jeg etter aktivitet?
  • Hva slags mat og hvor mye bør jeg spise etter aktivitet?  
  • Er det forskjell i hvilken type aktivitet og behovet for insulin?  
  • Hvordan oppfører blodsukkeret seg etter aktivitet?  

Slik kan du spise

Under følger en grov oversikt over hvordan du kan legge opp matinntak og insulinmengde i forbindelse med fysisk aktivitet. Men husk at du må finne ut hva som passer for deg, ditt liv og ditt blodsukker og justere deretter.

Før trening: 

  • Spis et måltid 60-180 minutter før aktivitetsstart for å unngå lavt blodsukker underveis og etterpå. Måltidet bør inneholde langsomme karbohydrater og protein.
  • Du bør redusere dosen hurtigvirkende insulin til måltidet før trening med 30-50 prosent avhengig av type aktivitet, intensitet, varighet og hvor lenge før aktiviteten du spiser. I noen tilfeller kan det være behov for mindre/større dosereduksjoner. 
  • Hvis du setter måltidsinsulindosen 10-20 minutter før måltidet, kan det gjøre at risikoen for lavt blodsukker under aktiviteten blir mindre. Dette gjelder spesielt hvis du spiser nær treningsstart. 
  • Det kan hende at du bør spise mat/drikke med raske karbohydrater rett før, under og etter aktivitet for å hindre lavt blodsukker under og etter trening. Det gjelder hvis du er aktiv i 60 minutter eller mer. 

Under trening: 

  • Du bør alltid ha med mat/drikke med karbohydrater under trening/fysisk aktivitet. Det kan være en sportsdrikk, saft med sukker, druesukker, tørket frukt eller karbohydratbarer.
  • Sjekk blodsukkeret underveis. Det er ikke like lett å kjenne symptomer på høyt eller lavt blodsukker når du er fysisk sliten. 
  • Få i deg 10-30 gram eller mer karbohydrat hvert 30. minutt på aktiviteter som varer mer enn 60 minutter. 
  • Hvis du konkurrerer/spiller kamper kan du oppleve at blodsukkeret er høyere enn ved vanlig aktivitet. Det skjer fordi kroppen frigir stresshormoner. Det kan hende at du bør sette en liten dose hurtigvirkende insulin for korreksjon. Blodsukkeret vil vanligvis synke når «situasjonen» er over. 
  • Noen tar opp insulin raskere når temperaturen er høy. Vær oppmerksom på at du kanskje må sette enda mindre insulin hvis du skal være aktiv når det er varmt. 

Etter trening: 

  • Du bør spise et måltid senest 90 minutter etter at du har vært aktiv. Måltidet bør inneholde langsomme karbohydrater og proteiner.  
  • Du bør redusere insulindosen til måltidet etter trening med 20-30 prosent. Kanskje må du justere enda mer, avhengig av type aktivitet, intensitet og varighet. 
  • Effekten av fysisk aktivitet holder seg lenge. Du kan merke det på blodsukkeret så mye som åtte til ti timer etter en økt, selvfølgelig avhengig av hvor intensiv og lang den har vært. Ofte synker blodsukkeret for lavt først neste natt eller morgen.
  • Er du aktiv på kvelden kan det være nødvendig å redusere kveldsdosen av basalinsulindosen med 10-20 prosent eller mer. Dette gjelder spesielt hvis aktiviteten er hard, varer i over en time og/eller dette ikke er trening du pleier å gjøre regelmessig.

Hvordan bruker du CGM eller pumpe under aktivitet?  

Kontinuerlig blodsukkermåler  (CGM)

Er du mye i aktivitet og opplever store svingninger i blodsukkeret når du trener? Da kan det hende du bør ha en kontinuerlig blodsukkermåler (CGM) for å ha bedre kontroll på blodsukkeret til enhver tid. Spør lege eller diabetessykepleier. 

Insulinpumpe 

Du kan fint trene med insulinpumpe, men vær oppmerksom på at kanylen fort kan falle av når du svetter. Sjekk at kanylen sitter riktig både mens du trener og etterpå.

Det kan være lurt å gjøre justeringer hvis du skal ha pumpen på under trening. Her er noen tips. 

Før trening: Basaldosen bør være redusert med 20-50 prosent de siste 90-120 minuttene før du starter.  

Under trening: Fortsett med å ha redusert basaldose med 20-50 prosent under selve aktiviteten/treningen  

Etter trening: Etter at du er ferdig med aktiviteten/treningen, kan du gå tilbake til normal basaldose.

Når du kobler fra insulinpumpen under trening

Kanskje synes du at pumpen er i veien, eller du har problemer med at kanylen faller ut. Det er fullt mulig å droppe insulinpumpen under fysisk aktivitet, men husk at du kan ha behov for insulin hvis økten blir langvarig. Her er noen kjøreregler, men vær oppmerksom på at også her er det individuelle forskjeller og avhengig av hvor lenge og intensiv aktiviteten er.

Før trening: Reduser basalinsulindosen med 20-50 prosent de siste 90-120 minuttene før treningen starter.

Under trening: Varer aktiviteten/treningen i mer enn 90 minutter, må du tilføre bolusdoser med pumpe eller penn én gang i timen. Bolusdosene skal tilsvare omtrent halvparten av den utelatte basaldosen. 

Kan du drive med ekstremsport og risikoidrett når du har diabetes?

Ekstremsport og risikoidrett stiller litt spesielle krav, blant annet fordi spenningen og redselen utløser adrenalin, et stresshormon som øker blodsukkeret.

Det er fort gjort å få føling ved fysisk krevende og langvarige risikoidretter, som for eksempel rafting og fjellklatring. Det er ofte vanskelig å kontrollere blodsukkeret underveis, og det kan være problematisk å justere blodsukkeret hvis det er behov for det. Vær bevisst på hvilken situasjon du setter deg selv i. Tenk gjennom hva som kan skje hvis du får føling i en elvekajakk, eller langt oppe i en fjellvegg. Ta forholdsregler og lag en plan for hva du og de rundt deg skal gjøre dersom det skjer.

NB! Noen selskaper som tilbyr ekstrem- og risikosport, har også restriksjoner for personer med diabetes.