Hva er søtningsstoffer og hvilke typer har vi?

Søtningsstoffer er stoffer som gir søt smak til mat og drikke. Noen søtningsstoffer er naturlige, mens andre er kunstige, noen gir kalorier (energi) og medfølgende blodsukkerstigning, mens andre er kalorifrie og påvirker ikke blodsukkeret. De brukes gjerne i stedet for, eller sammen med, sukker for å redusere sukkermengden i produktet, slik at totalt sukker- og energiinntak reduseres.

Søtningsstoffene deles inn i 2 hovedkategorier: sukkeralkoholer og intense søtningsstoff.

 

 

Sukkeralkoholer

Intense søtningsstoff

Eksempler

Maltitol, laktitol, xylitol, isomalt, sorbitol, mannitol, erytritol

Aspartam, acesulfam K, sukralose, cycklamat, sakkarin, stevioglykosid (Stevia).

Bruksområder

Tyggegummi, pastiller, lakris, vingummi, bakverk

Lettbrus, lettsaft, desserter, tyggegummi

Søtningsgrad sammenlignet med sukker

0,5-1 (varierer fra litt lavere søtningsgrad til lik søtningsgrad)

50-1000 x søtere

Energiinnhold

Inneholder 2,5-4 kcal/g

0 kcal

Påvirkning på blodsukkeret

Ja, i noen grad.

Nei

Bivirkning

Stort inntak kan føre til luft i magen, magesmerter, løs mage.

Personer med Føllings sykdom tåler ikke aspartam og acesulfam K.

Unntak

Erytritol (Sukrin). Er et sukkeralkohol, men gir ikke bodsukkerstigning, gir også mindre bivirkninger i form av løs mage ved høyt inntak sammenlignet med andre sukkeralkoholer.

Ingen.

 

Søtningsstoffer brukes i produkter som vi kan kjøpe ferdig på butikken, som lettbrus, lettsaft, sukkerfri pastiller, sukkerfri tyggegummi o.l., men de finnes også som strø, i flytende form eller som pulver, som vi selv kan benytte hjemme på eget kjøkken. Da har de gjerne andre produktnavn som Sukrin, Canderel, Natreen o.l., men det som gir den søte smak i disse produktene er søtningsstoffene som vi har nevnt over.

 

Bruksområder for søtningsstoffer tilgjengelig på markedet

Navn

Type søtningsstoff

Konsistens

Bruksområder

Søtningsgrad sammenlignet med sukker

Blodsukkerstigning?

Energi

Canderel

Maltodekstrin, aspartame, acesulfam-K

Strø

På frokostblanding, kald/varm drikke.

Kun oppvarming, ikke koking (mister søtsmak).

1 ts = 1 ts sukker

Nei

382 kcal/100 g

Canderel, søtningstablett

Laktose, aspartame, acesulfam-K

Tablett

Varme drikker

1 tablett = 1 ts sukker

Nei

348 kcal/100 g

Canderel, Stevia søtningstablett

Laktose, stevia, sukralose

Tablett

Varme drikker

1 tablett = 1 ts sukker

Nei

329 kcal/100 g

Sukrinsirup (Gold, Caramel, Maple)

Sorbitol, erytritol, stevia

Flytende

Fyldig smak. Brukes som honning og sirup, f.eks. over pannekaker, yoghurt, bær, is, dessert, grøt o.l.

1 ts = 1 ts sukker.

Ja, noe.

149 kcal/100 g

Natreen

Maltodekstrin, cyklamat, sakkarin

Som strø/pulver

Bakverk, varme drikker.

Tåler koking.

1 ts = 1 ts sukker

Svært liten grad

2 kcal/ts

(390 kcal/100 g)

Natreen flytende (dråper)

Sakkarin, cyklamat

Flytende

Bakverk

8 dråper = 1 ts sukker

1 ½ ts = 1 dl sukker

Nei

<0,1 kcal/ts

(1 kcal/100 ml)

Natreen søtningstablett

Acesulfam-K, sakkarin, cyklamat

Tablett

Varme drikker

1 tablett = 1 ts sukker

Nei

1 tablett = 0,1 kcal (16 kcal/100 g)

Natreen Stevia søtningstablett

Stevia

Tablett

Varme drikker

1 tablett = 1 ts sukker

Nei

1 tablett = <0,1 kcal (9 kcal/100 g )

Stevia, flytende (dråper)

Stevia

Flytende. Finnes i nøytral og med ulike smaker.

Tilsettes i kald/varm drikke, yoghurt, desserter o.l.

5 dråper = 1 ts

Nei

0 kcal

Sukrin/Sukrilett

Erytritol

Som sukkerkorn.

Noe «kald» smak. Baking*, tåler koking og oppvarming, kan brukes som vanlig sukker f.eks. i grøt, på bær, eggedosis(men må vispes noe lenger)

1,5 ts = 1 ts sukker

Nei

0 kcal

Sukrin:1

Erytritol, stevia.

Som sukkerkorn.

Noe «kald» smak. Dessert, drikke, bakst*

1 ts = 1 ts sukker

Nei

0 kcal

Sukrin gold

Erytritol, stevia, tagatose,

Som sukkerkorn.

Rund smak. Baking*, på bær, yoghurt, grøt, frokostblanding, dessert, som strøsukker, varm drikke. Fin å kombinere med Sukrin+.

1 ts = 1 ts sukker

Svært minimalt/ingen

8 kcal/100 g

Sukrin +

Erytritol og stevia

Som sukkerkorn.

Som strøsukker, i bakverk, kaker, varme drikker. Fin å kombinere med Sukrin Gold.

½ ts = 1 ts

Nei

0 kcal

Sukrin melis

Erytritol, stevia.

Finmalt, som melis.

Noe kald smak. Brukes som melis. Løses lett opp, fin å bruke i mat/drikke som ikke skal varmes (yoghurt, smoothie, krem, glasur, konfekt ol.)

1 ts = 1 ts sukker

Nei

0 kcal

Tagatesse

Tagatose, ismoalt, sukralose

Strøsukker

Kan karamelliseres, brukes som vanlig strøsukker, i gjærbakst (anbefales å la bakverket stå litt lenger i ovn, på noe lavere temperatur (dekk evt med bakepapri site minutt om det blir for stekt på toppen), varm/kald drikke, kaker, over frokostblanding.

0,5 ts = 1 ts sukker

Liten grad

196 kcal/100 g

Fjerne kolonnen med type søtningsstoff?

*I behov av lengre hevetid ved bruk i gjærbakst. Benytt vanlig gjær, ikke gjær beregnet for søt bakst. Mengden søtningsstoff bør ikke utgjøre mer enn 20% av total mengde ingredienser (f.eks. i en bolledeig på 1 kg, hvorav 100 g er sukker, vil sukkeret utgjøre 10% og man kan fint erstatte sukkeret med søtningsmidler. Dersom sukkeret overstiger 20% av ingrediensene bør man kombinere søtningsstoffet med litt sukker, eller et annet søtningsstoff, f.eks. tagatesse. Evt bruk et søtere søtningsstoff, eksempelvis Sukrin+, som er dobbelt så søtt som sukker og derfor kun trenger halv mengde (100 g sukker = 50 g Sukrin +).

Det står sukkerfritt på produktet, men det inneholder mye karbohydrater?

Produktet kan merkes sukkerfritt dersom det ikke er tilsatt vanlig sukker i form av hvitt sukker, melkesukker (laktose), fruktsukker (fruktose), honning o.l., men enten får naturlig søtning fra ingredienser i produktet (melkesukker fra melk, fruktsukker fra frukt o.l.), eller er søtet med kunstig søtning. Typiske produkter merket «sukkerfritt» som pastiller, kan likevel inneholde >80 g karbohydrat/100 g. Hva betyr dette? Som du ser av tabellen over inneholder sukkeralkoholer noe kalorier i form av karbohydrater, og vil derfor også kunne påvirke blodsukkeret i noen grad. Det vil dog påvirke blodsukkeret i mindre grad enn sukkerholdige produkter, da sukkeralkohol totalt sett gir mindre karbohydrater enn produkter som inneholder vanlig sukker. I tillegg inntas ofte lite av produktet/produktet veier lite (som pastiller), slik at total belastning på blodsukkeret derfor blir lavt.

Produkter som Canderelstrø og Natreenstrø har høyt innhold av karbohydrater (98 g/100 g). Karbohydratene i produktet kommer fra fyllstoffet i produktet, maltodekstrin. Årsaken til at det til tross for høyt karbohydratinnhold/100 g likevel ikke vil gi noe særlig påvirkning på blodsukkeret, er at produktet er så lett, slik at du bruker veldig lite av gangen og sånn sett får i deg lite karbohydrater, men nok søtsmak. For eksempel veier 1 ts av Canderelstrø/Natreenstrø kun 0,5 g, noe som vil gi 0,5 g karbohydrat. Til sammenligning veier 1 ts sukker 5 g, noe som vil gi 5 g karbohydrater. Søtsmaken er den samme.

Det er likevel viktig å være klar over at «sukkerfritt» ikke er ensbetydende med «ingen blodsukkerstigning». En lur ting er å se på næringsinnholdet til produktet. Dersom produktet inneholder karbohydrater er det en mulighet for at det vil påvirke blodsukkeret. En annen ting å ta hensyn til er hvor mye du spiser av produktet. Et sukkerfritt dropsprodukt med >80 g karbohydrater/100 g, men hvor du bare spiser f.eks. 2 eller 3 (eller 5) drops, vil uansett ikke ha særlig betydning for blodsukkeret ditt.

 

Andre søte produkter

  • Fruktose: Inneholder like mye kalorier som vanlig sukker (4 kcal/g), men gir 3-5 ganger søtere smak. Tåler varmebehandling. Anbefales ikke å overstige >30 g/dag, da den er vist å kunne øke nivået av fettsyrer i blodet og således kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer. På generelt grunnlag anbefales det derfor å begrense bruk av fruktose som søtningsmiddel og heller bruke andre produkter. Viktig å merke seg at dette gjelder tilsatt fruktose, og ikke naturlig fruktsukker som finnes i frukt/bær.
  • Kokosblomstsukker/kokossukker, lønnesirup, melasse, brunt sukker: Omtrent like mye kalorier som sukker (3-4 kcal/g), har noe lavere GI enn vanlig sukker, men vil påvirke blodsukkeret i ca samme grad som vanlig sukker.
  • Honning: Inneholder like mye kalorier som sukker (4 kcal/g), og påvirker blodsukkeret i like stor grad som vanlig sukker. Honning inneholder noen små mengder mineraler, men av ubetydelig mengde som ikke har ernæringsmessig verdi. Like skadelig for tenner som vanlig sukker.
  • Agavesirup: 3 kcal/g, skiller seg ut ved å ha lav GI (13), og vil derfor påvirke blodsukkeret i mindre grad enn vanlig sukker. Men, agavesirup består for det meste av fruktose, noe som nevnt tidligere er uheldig med tanke på dens påvirkning på fettstoffer i blodet og medfølgende økt risiko for hjertesykdommer. Er derfor ikke et sunnere produkt.

 

Kan det bli for mye av det søte?

Ved inntak av større doser av søtningsstoffer enn hva som er anbefalt kan man oppleve å få vondt i magen, løs mage, oppkast og diarè. Dette er ikke direkte farlig, men selvfølgelig svært ubehagelig. Symptomene går som regel over av seg selv ganske raskt. Dersom du opplever kraftige eller langvarige symptomer som nevnt over bør du kontakte lege.

Hva er mye?

Med tanke på søtningsstoff i f.eks. brus kan en voksen person innta 3-5 liter brus daglig (avhengig av type søtningsstoff og kroppsvekt på den personen), resten av livet, før man overstiger anbefalte grenseverdier.

Er det trygt å bruke?

Bruk av søtningsstoffer i mat reguleres av forskriften om tilsetninger i matvarer. Der bestemmes det hvilke stoffer som er i tillatt, i hvilken mengde de kan brukes og hvilke matvarer man har lov å tilsette søtningsstoffet i. Et søtstoff vil ikke godkjennes før myndighetene har vurdert det som sikkert, og at det ikke utgjør en helserisiko ved normalt inntak (det vil si inntak av dette hver dag, gjennom hele livet, uten at det medfører helserisiko). Dette vurderes kontinuerlig, slik at nye studier gir ny vurdering og kan føre til endring i bestemmelsene. Norge støtter seg til internasjonale vurderinger i tillegg til å gjøre egne. Bl.a. benyttes EFSA (European Food Safety Authority) og WHO (World Health Organization) som kilder. EFSA har planlagt en ny vurdering av alle godkjente søtstoffer innen 2020, med unntak av aspartam som ble revurdert i 2013.

Kunstig, er det så bra?

Vi har både naturlige og kunstige søtningsstoffer. En vanlig oppfatning er at kunstig fremstilte stoffer er uheldig, mens naturlige stoffer er trygge. Det er en rekke stoffer i naturen som er naturlige, men som likevel er helseskadelige, ta f.eks. fluesopp! Man har i studier også sett at det kunstige søtningsstoffet aspartam kan man innta mye større doser av enn det naturlige søtningsstoffet stevia. Grenseverdien for daglig inntak for stevia er på bakgrunn av dette mye lavere enn for aspartam. Vær trygg på at stoffer som brukes i mat/drikke i Norge er vurdert og godkjent som trygt å bruke i normale mengder.

 

Blir man overvektig av å bruke søtningsstoffer?

Det verserer påstander om at man blir overvektig av å innta søtningsstoffer, bl.a. påstås det at man får lyst på mer søtt/blir mer sulten og således spiser mer mat ved inntak av søtningsstoffer. Disse påstandene ser ut til å stamme fra studier gjort i USA, hvor man ser at overvektige ofte har et høyt inntak av lettbrus. Flere har derfor konkludert med at man blir overvektig av å drikke lettbrus. En like plausibel forklaring er at overvektige ønsker å redusere energiinntaket sitt, derfor bruker de lettbrus som ikke gir kalorier. Man kan altså ikke konkludere med en påstand ut i fra en slik observasjon. Forskere ved Folkehelseinstituttet har gått gjennom forskning på kunstige søtstoffer, overvekt og appetittregulering (2018). Man så der at de som byttet ut sukkerholdige produkter med «lettprodukter» fikk i seg færre kalorier og således enklere kunne holde vekten eller oppnå vektnedgang. Det er altså ikke slik at lettprodukter fører til overvekt. 

 

Er det ment for alle?

Det anbefales at barn under 3 år ikke får saft, brus eller annen drikke med kunstig søtningsstoff, dette på bakgrunn av lav kroppsvekt og dermed høyere konsentrasjon av søtningsstoff/kg, samt vi inntar mer drikke enn mat som raskt kan føre til et for høyt inntak for et lite barn.

 

 

 

Kilder:

https://helsenorge.no/Giftinformasjon/mat-og-drikke/sotningsstoffer

https://www.fhi.no/ml/kosthold/fakta-om-sotstoffene/

Mosdøl A, Vist GE, Svendsen C, Dirven H, Lillegaard ITL, et al. (2018): Hypotheses and evidence related to intense sweeteners and effects on appetite and body weight changes: A scoping review of reviews  PLOS ONE 13(7): e0199558. 

 

https://www.lindastuhaug.no/2017/10/05/kva-er-egentlig-forskjellen-mellom-dei-ulike-sukrin-variantane-har-du-min-guide/

http://tagatose.no/produkter/

https://butikk.funksjonellmat.no/categories/sotning

https://www.natreen.no/

https://bramat.no/kosthold/matvarer/3207-mest-sunt-eller-usunt

https://www.canderel.co.uk/

https://bramat.no/kosthold/2991-hva-er-greia-med-kokosblomstsukker-og-agavesirup