De første årene

Da insulinet ble oppdaget i Canada i 1921, gikk diabetes endelig fra å være en dødsdom til å bli en sykdom du kunne leve med.

Men hverdagen som «sukkersyk» var likevel langt fra enkel. Behandlingen var tøff og legene kunne lite om sykdommen. Du ble nektet førerkort og offentlige stillinger. Insulinet måtte du betale selv, og det fantes knapt noen som forsket på diabetes i Norge.

Det var på tide å samle kloke hoder til kamp for diabetessaken.

30. september 1948 så Diabetesforbundet dagens lys.

→ Les hele vår historie her:  Fra Landsforening for sukkersyke til Diabetesforbundet

Hver dag siden har Diabetesforbundet kjempet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for alle med diabetes.

I 1948 var det langt flere hindre i veien for et godt liv med diabetes. Du kunne verken bli lærer, sykepleier eller offentlig ansatt. Å kjøre bil kunne du bare glemme, og det fantes ingen offentlige støtteordninger som omfattet diabetes.

Heldigvis stiller vi sterkere i dag. Men fortsatt er det nok av saker som krever Diabetesforbundets engasjement. Her er en oversikt over viktige saker gjennom årene, og hva vi kjemper videre for.  

Våre milepæler

1921 – Forskere i Canada oppdager insulinet.
1922 – En 14 år gammel døende gutt i Toronto er den første som får en vellykket insulininjeksjon. Leonard Thompson lever videre inntil han dør 27 år gammel av lungebetennelse.
1923 – De første norske diabetespasientene får den livreddende insulinbehandlingen.
1948 – Diabetesforbundet blir stiftet under navnet Landsforeningen for sukkersyke. Fortsatt må alle med diabetes kjøpe insulinet sitt selv.
1953 Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.
1954 Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en nesten årlig tradisjon.
1956 Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.
1958 Forbundet oppretter forskningsfondet.
1977 Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.
1998 En gratis veiledningstjeneste, det som nå er Diabeteslinjen, blir opprettet.
2004 Utviklingen av den første nasjonale diabetesplanen vedtas.
2014 Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.
2015 Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.
2017 Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.
2018 Diabetesforbundets medlemsforsikring lanserer livsforsikring.
2019 Nye sensorer og pumper blir tilgjengelig etter mange års kamp. 
2020 Koronapandemien rammer Norge. Diabetesforbundet utvider Diabeteslinjens åpningstider, lanserer ny nettside og en rekke digitale tilbud.
2021 Bjørnar Allgot trer av som generalsekretær etter 29 år og blir tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin store innsats for diabetessaken. Diabetesforbundet fortsetter å utvikle digitale kurs og webinarer, og medlemstallet øker.
2023  Nasjonal diabetesplan videreføres. Stortinget vedtar et lovforbud mot usunn reklame rettet mot barn under 18 år. 

 

Kampen fortsetter!

Til tross for mange seiere, er det fortsatt store utfordringer for barn og voksne med diabetes i dag. 

Diabetesforbundet kjemper i dag for:

  • Utjevning av sosiale helseforskjeller og forebygging av diabetes type 2.
  • At alle får tilgang til effektive og moderne legemidler og tekniske hjelpemidler som gir et bedre og tryggere liv med diabetes.
  • Bedre rettigheter. 
  • Mer forskning på diabetes og diabetesbehandling.
  • Styrket lærings- og mestringstilbud til personer med diabetes.
  • Økt kunnskap om diabetes i helsetjenestene, slik at alle med diabetes får best mulig behandling.

Vi takker våre medlemmer og støttespillere – sammen er vi sterke!