Hva skjer i kroppen når du har diabetes type 2?

Felles for alle med diabetes er at hormonet insulin ikke virker som det skal. Normalt skal bukspyttkjertelen produsere insulin. Insulinet skal frakte sukker (glukose) ut av blodet og inn i cellene.

Personer med diabetes type 1 produserer ikke insulin. Har du har diabetes type 2 lager du fortsatt insulin, men det virker for dårlig (dette kalles for insulinresistens), og kanskje lager du litt for lite.

Uten nok insulin blir for mye sukker værende igjen i blodet, og du får høyt blodsukker. 

Test din risiko for type 2

Med Risikotesten kan du sjekke din risiko for å utvikle diabetes type 2 de neste 10 årene. Testen tar bare 3 minutter.

Gå til risikotesten →

Hvorfor får noen diabetes type 2?

Det er ikke én enkelt årsak til at du får diabetes type 2. Både arv, levevaner og andre risikofaktorer kan sammen utløse sykdommen.

Helsedirektoratet lister følgende risikofaktorer for type 2:

  • diabetes i nær familie
  • overvekt og/eller fysisk inaktivitet
  • bakgrunn fra Asia eller Afrika

I tillegg er disse tilstandene forbundet med diabetes type 2:

  • cyster på eggstokkene (polycystisk ovariesyndrom – PCOS)
  • høyt blodtrykk
  • hjerte- og karsykdom
  • bruk av kortikosteroider og enkelte antipsykotiske legemidler
  • tidligere svangerskapsdiabetes

Hvordan påvirker arv og gener?

Det er ikke ett enkelt gen som skaper problemer, det er flere. Forskere har de siste årene funnet cirka 90 ulike gener som i større eller mindre grad øker risikoen for å utvikle diabetes type 2.

Det betyr at folk kan være mer eller mindre disponert for diabetes type 2, uavhengig av andre faktorer. Noen som er overvektig men lite disponert utvikler kanskje ikke sykdommen, men en slank og aktiv person kan få type 2 hvis de er sterkt genetisk disponert.

I tillegg handler arv ikke bare om gener. Spisevaner og holdninger til fysisk aktivitet kan også gå i arv i familier. Er foreldrene overvektige og lite aktive, kan det være større sjanse for at barna er det også, noe som også øker sjansen for å utvikle diabetes type 2.

Hvor arvelig er diabetes type 2?

  • Har én av foreldrene dine diabetes type 2? Da har du 40 prosent risiko for å utvikle diabetes type 2 i løpet av livet.
  • Har begge foreldrene dine diabetes type 2? Da øker risikoen din til 80 prosent.
  • Har ingen i familien din diabetes type 2? Da har du fortsatt 10 prosent risiko for å utvikle sykdommen.

 

Hvordan påvirker etnisk opprinnelse?

Har du etnisk bakgrunn fra Afrika eller Asia har du større risiko for å utvikle diabetes type 2 i ung alder (fra 25 år) enn nord-europeere, og ved lavere grad av overvekt.

Det gjelder spesielt hvis du kommer fra det indiske subkontinentet. Det er den sørlige delen av Asia, med blant annet land som India og Pakistan.

Årsaken til den økte risikoen er sannsynligvis svært sammensatt. Det er en kombinasjon av levevaner, sosioøkonomiske forhold, genetikk og mulige miljøfaktorer som effekten av sultkatastrofer.

Les mer i denne artikkelen fra bladet Diabetes 

 

Hvordan påvirker levevaner?

Overvekt

Rundt fire av fem av dem som får diabetes type 2, er overvektig i mer eller mindre grad. Da må bukspyttkjertelen jobbe hardere for å produsere nok insulin til å holde blodsukkeret nede.

Samtidig kan det overflødige fettet på kroppen bidra til at du utvikler insulinresistens: Insulinet møter motstand i kroppen, og virker dermed dårligere.

Inaktivitet

Lever du lite aktivt, bidrar det til å utløse sykdommen. Overvekt og inaktivitet er nært knyttet sammen. Dårlig kondisjon øker også risikoen for andre sykdommer som er nært knyttet til diabetes, for eksempel høyt blodtrykk og hjertesykdom.

Røyking

Forskning viser at røyking både fører til mer fett rundt magen og dreper insulinproduserende celler. Dermed øker risikoen for å få diabetes type 2.

 

Hvordan påvirker alder?

De fleste som får diabetes type 2 er over 30 år gamle.

De fleste utvikler sykdommen over tid, og faren for å få diabetes type 2 øker med alderen.

Årsaken er at alle mennesker produserer mindre insulin jo eldre vi blir. Da øker faren for å få diabetes type 2 hvis du har nedsatt insulinproduksjon fra før eller har økt insulinresistens.

Men stadig flere unge og unge voksne utvikler sykdommen på grunn av at overvekt, usunn mat og fysisk inaktivitet er blitt mer utbredt.

 

Hvordan påvirker andre sykdommer og tilstander?

Nedsatt glukosetoleranse

Denne tilstanden er svært vanlig. Trolig har omtrent like mange nordmenn nedsatt glukosetoleranse som diabetes type 2. De fleste som får diabetes type 2, har først hatt nedsatt glukosetoleranse.

Tilstanden innebærer at kroppen din sliter med å omsette sukker (glukose). Har du fått diagnosen nedsatt glukosetoleranse? Da kan gode levevaner forsinke eller til og med forhindre at du utvikler diabetes type 2.

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes en variant av diabetes type 2 som kan oppstå mens du er gravid. Svangerskapsdiabetes forsvinner ved fødselen, men den gir syv ganger så høy risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet.

Har du hatt svangerskapsdiabetes bør du måle langtidsblodsukkeret (HbA1c) fire måneder etter fødselen og deretter årlig.

Metabolsk syndrom

Dette er ingen diagnose i seg selv, men en fellesbetegnelse for forstyrrelser i kroppens evne til å omsette næringsstoffer. Har du metabolsk syndrom har du økt risiko for å utvikle både diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.

Cyster i eggstokkene 

Cyster på eggstokkene (polycystisk ovariesyndrom, eller PCOS) gir hormonforstyrrelser og forstyrrelser i forbrenningen. Det fører til at insulin virker dårligere (insulinresistens). Det gir økt risiko for å få diabetes type 2.

Søvnforstyrrelser

Forskning viser at dårlig søvn, det vil si for lite, for mye eller forstyrret søvn, bidrar til insulinresistens og gir større risiko for diabetes type 2.

Søvnapné, en tilstand der du slutter å puste i perioder mens du sover, er en slik risikofaktor.

Enkelte medisiner

Noen legemidler kan gi økt risiko for diabetes type 2 hvis de brukes over tid:

  • kortison, for eksempel prednisolon
  • diuretika (vanndrivende) for behandling av høyt blodtrykk
  • betablokkere (hjertemedisin)
  • antipsykotiske medisiner for behandling av alvorlige psykiske lidelser

Hvordan kan du sjekke din risiko?

Hvis du har etnisk europeisk bakgrunn:

  • Er du eldre enn 45 år, kan du sjekke din risiko på diabetesrisiko.no.
  • Hvis du skårer 15 eller høyere på diabetesrisiko.no, be om time hos legen for å måle langtidsblodsukkeret (HbA1c).
  • Diabetesrisiko.no er ikke validert for personer yngre enn 45 år. Er du under 45 år og mistenker at du har diabetes type 2, be legen sjekke deg. Legen er anbefalt å sjekke langtidsblodsukkeret og bruke klinisk skjønn for å vurdere deg, avhengig av dine risikofaktorer.

Hvis du har etnisk bakgrunn fra Asia og Afrika:

Genetisk har du større risiko for diabetes fra ung alder enn personer med europeisk bakgrunn.

Du kan ta testen QDiabetes.org for å få en pekepinn om risikoen din. Vi anbefaler at du uansett har lav terskel for å kontakte lege hvis du mistenker at du har diabetes.

Legen er anbefalt å teste langtidsblodsukkeret ditt (HbA1) eller ta en annen glukosebasert test og bruke klinisk skjønn for å vurdere deg.

Det er mulig legen vil undersøke om du har diabetes uten at du har tatt noen risikotest. Det gjelder hvis legen oppdager tegn på at du har diabetes, eller hvis du har andre tilstander som er sterkt assosiert med diabetes:

  • cyster på eggstokkene (polycystisk ovariesyndrom – PCOS)
  • høyt blodtrykk
  • hjerte- og karsykdom
  • bruk av kortikosteroider og enkelte psykofarmaka
  • tidligere svangerskapsdiabetes (egen retningslinje er under utvikling)