Jon Haug
Jon Haug er spesialist i klinisk psykologi, dr.philos. Forfatter av boka «Diabetespsykologi – samspillet mellom kropp og sinn» (Gyldendal).
Diabetisk slitenhet
Jon Haug har definert diabetisk slitenhet som en komplikasjon ved diabetes – spesielt diabetes type 1 over lang tid. Denne spesielle formen for slitenhet sitter «dypt» i kroppen som en energitappende og tung følelse, og den kan sette seg i bindevevet og gi stive og smertefulle ledd – gjerne i hender, skuldre, nakke og hofter.
Hva er diabetisk slitenhet eller slitasje?
- Fatigue, utmattelse?
Diabeteshandling krever mye energi, og det er ikke uvanlig at man etter år med egenbehandling kjenner på en diabetisk slitenhet, i litteraturen omtalt som fatigue, eller utmattelse.
De fleste tror at slitenheten det snakkes om er den samme som de selv kan kjenne når arbeidsdagen har vært for lang, eller løpeturen har tatt for mye av kreftene. Men bregrepet diabetisk slitenhet rommer mer – det beskriver et langt liv med diabetes, og den særegne slitenheten som kanskje bare kan knyttes til diabetes.
- Hvorfor et eget begrep?
Leter du etter synonymer – utmattet, utbrent, utladet, energiløs, tappet for krefter, uten overskudd, overanstrengt – vil du sannsynligvis føle at alle disse har en svakhet: De beskriver en øyeblikkstilstand, og er ikke beskrivende nok for den prosessen som fører fram til belastningen over tid som fører til at man blir sliten av diabetes.
Derfor kan vi også supplere slitenhetsbegrepet med ordet slitasje – som en prosess gjennom et langt liv med diabetes. En slitasje som inntreffer både kroppslig og mentalt. Alt slites ned over tid. For oss mennesker starter denne prosessen ganske tidlig i livet, og varer livet ut.
Slitasje som noe positivt
Ordet slitasje fortoner seg i utgangspunktet utelukkende negativt om uønskede forandringer som oppstår. Slitasje beskriver svekkelse og degenerering, og det håper vi at vi ikke utsettes for.
Men, må vi snakke om slitasje på denne måten? Kanskje ordet også kan forstås i et annet, og mer positivt perspektiv.
- Så kompliserte er vi mennesker at vi ikke kan restaureres på samme måte som fysiske gjenstander. Men med riktig bruk og godt vedlikehold, så kan vi bevare det som er vesentlig å ta vare på gjennom livet: Vi kan bruke våre sanser, vårt intellekt og våre følelser slik at vi fremdeles har glede av naturopplevelser, og samspillet med andre mennesker selv om det meste går i et langsommere tempo.
- Vi burde i større grad beskrive i positive ordelag det som endrer seg med årene. Tenk for eksempel på hvor vakre håndknyttede tepper blir etter mange års bruk. Da viser teppenes kvaliteter seg fram stadig tydeligere. På samme måte burde vi kunne betrakte og beskrive oss selv som mennesker.
- Undervurder ikke verdien av erfaringer og egenskaper som utvikles over tid. Å håndtere dagliglivet med diabetes krever mange menneskelige egenskaper. Gode råd fra helsepersonell, og tekniske hjelpemidler er viktige, men det mest avgjørende er vår egen evne til å handle fornuftig. Det er i tanke- og følelseslivet vi finner de hjelpemidlene som gjør oss i stand til å ivareta kroppens behov for god blodsukkerkontroll. Disse menneskelige egenskapene er det mest verdifulle vi har, og betydningen av dem øker over tid.
- Livets utfordringer påvirker oss alle, og det er ikke et sykdomstegn, eller et helseproblem. Hvis vi ikke skiller mellom naturlig aldring og helseproblemer, så mister vi muligheten til å glede oss over de uerstattelige minnene som følger med gode opplevelser og erfaringer.
Slitasje er ikke ensbetydende med forfall
Slitasjen som fører til svekkelse av organer og funksjoner påvirker alt og alle, på en eller annen måte.
Dette kan ikke unngås, fordi slitasje ikke kan stoppes. Det beste vi kan gjøre er derfor å forsone oss med, og akseptere denne prosessen som påvirker oss over tid.
Hvis vi setter diabetes inn i et slikt perspektiv, og betrakter slitasjen som man utsettes for som en utfordring som kan mestres, så ville for eksempel metoder til håndteringen av senskader når de dukker opp, bli vurdert som verdifulle. Spørsmålet som det blir viktig å finne svar på, er om man slites på en annen måte når man har diabetes? Utsettes et menneske med diabetes for en kroppslig og mental slitasje som avviker fra det som er vanlig? Hvis det er en sannsynlighet for det, så må den særegne formen for slitasje som er knyttet til diabetes beskrives – hvis den skal kunne mestres.
Da ser vi på slitasjen ikke først og fremst som tegn på forfall, men som en håndterbar prosess som er knyttet til et liv med diabetes. Hvis vi setter diabetiske senskader i sammenheng med en normal slitasje som kan mestres, så ville forhåpentlig dette redusere forekomsten av dårlig samvittighet og selvbebreidelse.
Dette er et arbeid som inneholder så mange positive elementer, at det burde inspirere mange til å ville være med.
Diapodden
Diapodden er Diabetesforbundets podcast om hvordan det er å leve med diabetes, hva vi tenker og føler, og hvordan psykologien kan brukes som ressurs.
I episode 9 hører vi psykolog Jon Haug og programleder Tea Kristiansen i samtale med Mari Smedstad Mauseth, som har hatt diabetes type 1 i mange år. Hun forteller om den særegne slitenheten og slitasjen som det kun er personer med diabetes som opplever.
