Eirin Winje
Psykologspesialist Ph.d. Privatpraksis i Drøbak.
Først publisert i medlemsbladet Diabetes nr 4-2021
Jeg vil gjerne introdusere deg for herr Burde. Ja, du har nok møtt ham før. Han hvisker bak øret ditt med jevne mellomrom. Han er den som gir deg den urolige følelsen, den følelsen som forsvinner om du ser en episode til på TV, tar en røyk eller en øl. Eller en sjokolade. Det er deilig. Da blir han stille en stund.
For noen blir han mer aktiv igjen dagen etter. Han kan si «uff, uff, du burde ikke gjort det». Men om du ser litt på nyhetene, så blir han stille igjen. Kanskje hvisker du tilbake: «Jeg skal ikke gjøre det igjen». Men om kvelden, når du har satt deg, så roper chipsen eller ølet igjen. De sier «du fortjener da litt godt nå». Herr Burde sier «nei, vi burde ikke». Men du tenker «jeg vil bestemme selv!». Så bestemmer du i hvert fall det motsatte av det herr Burde sier.
«Vi begynner på mandag. Eller etter ferien», sier du til deg selv og herr Burde. Uten at du helt tror på det. Vi vet begge at du har sagt det før. Og du vet at på mandag er du litt for sliten. Da hjelper det med litt søtt før middag eller et glass vin. Eller så regner det, og da passer det jo ikke med noen gåtur.
Kjenner du deg igjen?
Vi har alle en herr eller fru Burde inne i oss. Den lille stemmen som har tatt til seg alle velmenende råd, og som prøver å påvirke hva vi gjør. Noen av oss jobber hardt med å få den til å være stille. Enten ved å distrahere oss bort fra den, gjøre noe som vi vet gir «godfølelsen», eller noen ganger også å gjøre som den sier. Det er derfor tre hovedstrategier, som alle har fordeler og ulemper:
Å dytte herr Burde vekk
I innledningen var det flere eksempler på å dytte herr Burde bort. Det å distrahere oppmerksomheten bort fra det herr Burde prøver å få oss til å gjøre eller ikke gjøre, fungerer veldig godt på kort sikt. Det kan være å se på TV, trene, krangle, jobbe, spille/game, lese eller sove. Noen av disse tingene er det lurt å gjøre litt av og til. Men dersom du gjør det for å få herr Burde til å være stille, oppdager du at det som oftest ikke hjelper så godt i lengden. Det fører ofte heller til nye problemer.
Å hente fram en «godfølelse» for å overdøve herr Burde
Etter å ha prøvd å dytte bort herr Burde en stund, oppdager mange at det ikke lenger hjelper like godt å distrahere seg. Du får behov for å tilføre noe godt for å ikke merke ubehaget fra herr Burde. Du må gjøre noe som tilfører en slags godfølelse, dvs. at det for eksempel aktiverer opioid- eller dopaminsentrene i hjernen. Å spise sukker, korn- eller meieriprodukter, drikke alkohol eller ha sex, gjør som regel dette raskt. Igjen, det er ikke at jeg ikke anbefaler dette, men jeg anbefaler ikke å gjøre disse tingene for å overdøve herr Burde. Det kan føre til nye problemer, som ulike typer avhengighet.
Å gjøre som herr Burde sier
Det kan virke som herr Burde kommer med en god avtale. Han sier «du burde gjøre slik, så får du dette». Problemet kommer når du gjør det herr Burde sier, men så holder ikke herr Burde sin del av avtalen. Det betyr at selv om du får en kort pause fra ham, så kommer han sterkere tilbake eller finner noe annet å mase om. Om du da svarer med å si at du skal jobbe enda hardere for at han skal bli fornøyd, øker risikoen for at du prioriterer det herr Burde sier, på en måte som gir ubalanse i livet ditt. Det øker risikoen for at tvangstanker og tvangshandlinger kan dominere hverdagen din. Likevel er det oftere tilfelle at man gir opp å prøve å få herr Burde fornøyd.
Hva herr Burde egentlig prøver på?
Herr Burde har egentlig en god funksjon. Han vil oss vel. Men når han jobber overtid eller bare på ett område, gir han ofte nye, egne problemer. Herr Burde er ofte i kamp med andre deler i oss – de delene som er der for å beskytte oss mot negativitet, og for å øke sjansen for raskt å få gode tanker, følelser og kroppsfornemmelser. Den delen sier ofte «jeg fortjener noe godt nå, enten som premie eller som trøst». Den kan også si «denne gangen går det sikkert bra med blodsukkeret», «jeg tar jo medisiner, så jeg kan unne meg litt» eller «man må jo kose seg litt også».
Selv om herr Burde prøver å hjelpe oss, er det likevel ikke den delen vi bør basere valg på. Valg om hva vi skal spise, drikke eller gjøre generelt, bør baseres på verdier og flere langsiktige mål. Herr Burde er en hjelper, men hoveddelen i oss er den delen som:
- Observerer. Det vil si legge merke til tankene, følelsene og kroppsfornemmelsene våre
- Evaluerer nytten og gyldigheten av det som observeres
- Velger atferd basert på verdier og langsiktige mål
Hvordan forholde seg til herr Burde?
Det er tre punkter som kan hjelpe:
- Det første er å øve seg på å legge merke til egne tanker, følelser, kroppsfornemmelser og handlingsimpulser. Skriv det gjerne ned. Når du bli oppmerksom på at herr Burde er aktiv, mister herr Burde litt av styrken.
- Neste punkt er å øve på å vurdere om det herr Burde foreslår, er nyttig for deg på lang sikt. Svaret vil du kjenne ved å spørre ditt framtidige jeg. Lat som du ser tilbake på dette tidspunktet, enten fra i kveld, i morgen eller fra flere år fram i tid. Hvilke av handlingsalternativene vil du takke deg selv for at du valgte nå?
- Det siste punktet handler om å velge å gjennomføre alternativet du vil takke deg selv for. Det kan være å si «nei» til deg selv, når du tenker at det hadde vært godt med et kakestykke eller å si «jo, jeg gjør det», når det er tid for tur og trening. Det er svært få som angrer etter at de har gått turen, gjennomført treningen eller sagt «nei, takk» til en kortvarig glede.
Vi har alle en herr eller fru Burde i oss. Den delen prøver også å hjelpe oss med diabetesbehandlingen. Ved å øve oss på å se på oss selv og hva vi gjør, vil vi øke sjansen til å velge å gjøre ting som er i tråd med de langsiktige målene og verdiene våre. Vi gjør mer av det som ditt framtidige jeg vil være takknemlig for. Så målet blir å gjøre ditt framtidige jeg fornøyd.