Angst og depresjon og bruk av helseapper sender folk til legevakten. I en ny undersøkelse (Associations Between the Use of eHealth and Out-of-hours Services in People with Type 1 Diabetes: Cross Sectional Study) fant vi at de med angst eller depresjon oppsøkte legevakt fire til fem ganger oftere enn andre, og de som brukte helseapper oppsøkte legevakten nesten dobbelt så ofte som andre.

Undersøkelsen ble gjort blant personer med diabetes type 1. Helseapper i denne sammenheng er hele bredden av apper som tilbys for helseformål, ikke bare applikasjoner for diabetes.

Et fellestrekk ved apper, internett, angst og legevakt er at de opererer hele døgnet, og aktiviteten er ofte størst mens fastlegen og helsemyndighetene sover og det meste er stengt. Dette kan være en mulig forklaring på våre funn.

Dårlig tilgjengelighet hos fastlegen kan også delvis forklare at legevakten blir det foretrukne alternativet. I tillegg kan det være sånn at dagens apper simpelthen mangler funksjonalitet, slik at brukerne føler behov for ytterligere avklaring og oppfølging.

ANGST FORSTERKES AV HELSESØK PÅ NETTET

Andre funn har vist at om man har helseangst eller annen angst og søker informasjon på nettet, så er sjansen stor for at angsten forsterkes.

Motsatt er sjansen stor for at nettinformasjon gir trygghet for de som ikke har angst fra før. Ofte trenger man veiledning for å kunne bruke informasjonen i den rette sammenhengen og relatere den til egen helse og kropp. Da er legevakten der. Den kan gi ro og en god natts søvn, noe som i seg selv er godt for helsa.

PASIENTENES HELSETJENESTE

Kun 25 prosent av legevaktkontaktene i Norge er klassifisert som akutte. Resten kunne ventet til senere. I Norge og i mange andre land har helsetjenesten og myndighetene ønsket å redusere antall legevaktbesøk.

Men dette er ikke nødvendigvis pasientenes ønske – de søker praktiske løsninger for seg og sin familie. De tar valget ut fra det som er tilgjengelig og som etter deres suverene vurdering passer for dem akkurat da. Dersom legevakten er åpen og innen rekkevidde, og pasienten har tro på at der er hjelp og lindring å få, ja så hvorfor ikke?

Alternativet er å vente og tåle – tåle å ha det smertefullt, tåle å ikke sove, tåle å ikke strekke til dagen etterpå. Det er en utbredt holdning at psykiske smerter, for eksempel på grunn av angst og depresjon, må tåles, mer enn fysiske smerter. Men hvem kan sette seg til dommer over pasientenes egne valg? Det er mye visdom i det velbrukte ordtaket «Den vet best hvor skoen trykker som har den på».

DØGNÅPNE HELSETJENESTER BLIR VIKTIGERE

Det er hevet over enhver tvil at informasjonssamfunnet – med åpningstid 24/7 – er kommet for å bli. Ingen kan velge det bort.

En stor og økende andel av befolkningen bruker internett for å finne ut av helsespørsmål. Vår forskning tyder på at bruk av internett og apper for helseformål vil bidra til at døgnåpne helsetjenester blir enda viktigere og mer etterspurt enn de har vært til nå.Også derfor bør døgnåpne helsetjenester, eller fastleger med utvidet åpningstid, tilby telefon- og videokonsultasjoner. Myndighetene har mulighet til å prioritere slike løsninger – slik private helseaktører har gjort lenge.

Mens vi venter på at digitale helseløsninger blir gode og allment tilgjengelige, kommer pasientene til å bruke legevakt og andre døgnåpne akuttløsninger på «gamlemåten» – dersom de vurderer det som best. Selvsagt. Myndighetenes og helsetjenestens perspektiv er altså ennå langt unna pasientenes perspektiv. Det er nemlig om natta man går konkurs. Mens myndighetene sover.

 

REFERANSE: • jmir.org/2019/3/e13465/pdf