Kort fortalt:

  1. ROSA 4-studien ble gjennomført i 2014 og inkluderte mer enn 10.000 personer med diabetes type 2, behandlet av 282 fastleger ved 77 legekontorer i fem fylker (Rogaland, Oslo, Nordland, Akershus og Hordaland).
  2. Spesialister i allmennmedisin utførte anbefalte prosedyrer oftere og oppnådde bedre glukosekontroll enn fastleger uten spesialistgodkjenning.
  3. Fastlegens kjønn, utdanningssted og fødeland har liten betydning for kvaliteten på diabetes-behandling.

 

Figur 1: Oppnådde HbA1c nivåer i forhold til fastlegens spesialiststatus.

Diabetes type 2 er en kronisk sykdom som ofte opptrer sammen med hypertensjon og hyperkolesterolemi/dyslipidemi (ubalanse i fettstoff-sammensetning).

Flere studier har vist at risiko for komplikasjoner knyttet til diabetes kan reduseres ved optimal behandling av både hyperglykemien, hypertensjonen og dyslipidemien hos personer med diabetes type 2.

I Norge har alle innbyggere mulighet til å velge sin egen fastlege, og fastleger har et hovedbehandlingsansvar for personer med diabetes type 2. Nasjonale faglige retningslinjer anbefaler at personer med diabetes type 2 får utført måling av HbA1c, blodtrykk, kolesterol, samt undersøkelse av albumin (protein) i urinen og undersøkelse av føttene med monofilament-test årlig.

Behandlingsmålene var ifølge nasjonale faglige retningslinjer fra 2009:

  • HbA1c ≤ 7.0 % (53 mmol/mol)
  • Blodtrykk ≤ 135/80 mmHg
  • LDL-kolesterol ≤ 1.8 mmol/L eller ≤2.5mmol/L, for pasienter hhv med eller uten makrovaskulære komplikasjoner.

Sammenligninger

Vi har undersøkt kvaliteten på behandlingen av diabetes type 2 i relasjon til fastlegens kjønn, spesialiststatus, utdanningssted og fødeland.

Funnene har vi presentert i en artikkel i det skandinaviske tidsskriftet Scandinavian Journal of Primary Health Care. Her har vi studert i hvilken grad de anbefalte prosedyrene var utført, relevante medisiner forskrevet og behandlingsmålene oppnådd – og dernest gjort sammenligninger av disse kvalitetsindikatorer mellom:

  1. Kvinnelige og mannlige fastleger
  2. Spesialister og ikke-spesialister i allmennmedisin
  3. Fastleger med utdanning i og utenfor Vest-Europa
  4. Fastleger født i Norge og andre land

Lignende sammenligning av behandlingskvalitet utfra forhold knyttet til fastlegen er, så langt vi vet ikke blitt utført før.

Utførelse av anbefalte prosedyrer

HbA1c, blodtrykk og LDL-kolesterol var utført hos hhv 89 %, 88 % og 68 % av pasientene ved årskontrollene. Undersøkelsen av albumin i urinen og undersøkelse av føtter var utført hos ca. 30 % av pasientene.

Fastleger i Norge

  • Det var rundt 4800 fastleger ved utgangen av fjerde kvartal 2018, ifølge fastlegestatistikk fra Helsedirektoratet. Av disse var 44 % kvinner og 65 % spesialist i allmennmedisin.
  • Fastleger som har fullført en fem-års videreutdanning i allmennmedisin får godkjenning som spesialist i allmennmedisin. Spesialistgodkjenningen må resertifiseres hvert femte år.
  • Rundt 20 % av fastleger har innvandrerbakgrunn.

Spesialister i allmennmedisin og fastleger med utdanning i Vest-Europa utførte flere av anbefalte prosedyrer enn sine kollegaer uten spesialistgodkjenning eller med utdanning i andre land enn Vest-Europa.

Forskrivning av medisiner

I vår studie fikk 68 % av pasientene forskrevet glukosesenkende, 65 % blodtrykk- og 54 % kolesterolsenkende medisiner. Det var ingen signifikante forskjeller i forskrivning av relevante medisiner mellom kvinnelige og mannlige fastleger, spesialister og ikke-spesialister, fastleger med utdanning i Vest-Europa og fastleger med utdanning i andre land, fastleger født i Norge og fastleger født i andre land.

Måloppnåelse

Total oppnådde 62 % av pasientene behandlingsmål for glukose (HbA1c ≤ 7.0 %) og 50 % behandlingsmål for blodtrykk (≤ 135/80 mmHg). Blant pasienter med kjent makrovaskulære komplikasjoner hadde 29 % LDL-kolesterol ≤ 1.8 mmol/L, mens 40 % hadde LDL-kolesterol ≤ 2.5 mmol/L blant dem uten makrovaskulære komplikasjoner.

Andre funn

  • Spesialister i allmennmedisin oppnådde signifikant lavere gjennomsnittsverdi for HbA1c enn ikke spesialister (7.14 % versus 7.25 %, p<0.001).
  • Spesialist i allmennmedisin oppnådde god glykemisk kontroll (HbA1c = 6.0-7.0 %) for større andel av pasienter enn ikke spesialister (49,1 % versus 44,4 %, p<0.018) (Figur 1).
  • Kvinnelige fastleger oppnådde lavere gjennomsnitt HbA1c-verdi for pasienter fra Sør-Asia sammenlignet med mannlige fastleger (7,14 % versus 7,42 %, p<0.05).

Konklusjon

Flere kvalitetsindikatorer ved behandlingen for diabetes type 2 var bedre når fastlegen var spesialist i allmennmedisin.

Legens kjønn, utdanningssted og fødeland har liten betydning for kvaliteten på diabetesbehandling. Det er forbedrings-potensial når det gjelder undersøkelse av urin og føtter.

Optimal behandling av hyperglykemi, hypertensjon og dyslipidemi er nødvendig for å forebygge komplikasjoner.

Anh Thi Trans postdoktor-prosjekt finansieres av ExtraStiftelsen. Denne artikkelen er et sammendrag av en artikkel som i sin helhet kan leses i Scandinavian Journal of Primary Health Care: Tran AT, Bakke Å, Berg TJ, Gjelsvik B, Mdala I, Nøkleby K, et al. Are general practitioners characteristics associated with the quality of type 2 diabetes care in general practice? Results from the Norwegian ROSA4 study from 2014. Scandinavian journal of primary health care. 2018;36(2):170-9.