Fra strengt kostregime til mer frihet i matveien

Forskere visste tidlig at det var en sammenheng mellom mat og diabetes. På tidlig 1900-tall var ekstreme sultedietter standard behandling. Mennesker med diabetes ble forordnet å spise så lite som 500 kalorier hver dag. Målet var å forlenge livet noen år. Livskvaliteten kom i andre rekke.

Da insulinet ble tatt i bruk i 1922, fikk mennesker med diabetes både lengre og bedre liv. De kunne spise mer, men måtte fremdeles forholde seg til et strengt kostregime. Kjøtt og grønnsaker som vokste over jorda var hovedingrediensene. Slik var det i flere tiår.

– Helt frem til 1980-tallet spiste mennesker med diabetes type 1 etter kostlister. Legen forordnet insulinnivået, og kosten skulle tilpasses insulinet. Det er mange som husker da de måtte veie karbohydrater på brevvekt, forteller klinisk ernæringsfysiolog Anne-Marie Aas ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Milepæl: Dosere insulin etter maten

Milepælen for kosthold og diabetes type 1 var oppfinnelsen av hurtigvirkende insulin og utviklingen av måleapparater for blodsukker.

– Det var den store endringen: Nå kunne vi dosere insulin etter maten, ikke maten etter insulinet, påpeker Aas.

Da ernæringsfysiologen var ferdig utdannet i 1995, var diabetes det hun hadde minst lyst til å jobbe med. På den tiden var innstillingen at mennesker med diabetes skulle spise som alle andre. Jovisst viste statistikken at antallet med diabetes type 2 økte markant, men hva kunne man gjøre med det? Pasientene med diabetes type 2 fikk noen medisiner, og det var stort sett det.

Milepæl: Kosthold som forebygging

Milepælen for kosthold og diabetes type 2 var rundt årtusenskiftet. Da kom det flere studier fra blant annet Sverige, Finland og USA som viste at kostholdsveiledning var viktig for både å forebygge og behandle diabetes type 2. Forskning viste at pasienter oppnådde like god regulering av blodsukkeret gjennom kosthold som ved å bruke insulin. I tillegg kunne kostholdet redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

– Vinden snudde. Tidlig på 2000-tallet fikk vi en ny forståelse av livsstilssykdommer: De kan forebygges. Har man først fått diabetes type 2, kan man gjøre mye selv for å håndtere sykdommen best mulig, sier Aas.

Hun understreker at diabetes type 2 er en svært arvelig sykdom, og at noen er genetisk disponert.

– Hvis du har genene for å utvikle diabetes type 2, er det ekstra viktig å passe vekta. Det er ikke sikkert at du kan unngå sykdommen helt, men hvis du klarer å utsette diabetes fra du er 50 til 70 år, har du gjort en kjempeinnsats for helsen din, understreker Aas.

Forskere er enige om at et sunt kosthold kan forebygge og behandle diabetes type 2, men de har ikke vært like enige om hva som utgjør et sunt kosthold. De siste årene har erkjennelsen vokst frem at en sunn diett kan ta mange former. Noen sverger til lavkarbo, andre til et vegetarisk kosthold. Noen trives med en diett med fasting, andre ønsker å spise ofte og lite.

– Det fins mange ulike kosttrender som vil ha god effekt på helsen. Det viktigste er å finne en diett som passer for deg, og som du kan trives med over tid, understreker Aas.