Diabetesfag 2/19:

Diabetes og rus

Artikkelen bygger på foredraget med samme navn på nasjonalt Diabetsforum 2019. Målet er å bidra til en forståelse av rus og rusproblematikk som kan være nyttig i behandlingen av folk med diabetes.

Av Eirin Winje Privatpraktiserende psykologspesialist, PhD

ØKER RISIKOEN: 1-2 enheter alkohol gir diabetespasienter dårlige prognoser på en rekke områder, slik som hjerte-kar lidelse, neuropati, retinopati, samt neuroendokrinolog-, gastrointestinal- og seksuell fungering.

Send sidens lenke til en venn

Kort fortalt:

  1. Alkohol øker oksidativt stress i kroppen. Oksidativt stress ser ut til å være en av hoveddriverne for senkomplikasjoner av diabetes.
  2. En til to enheter alkohol per dag eller mer, gir dårlige prognoser på en rekke områder, slik som hjertekarlidelser, neuropati og retinopati.
  3. Still pasienten fire enkle kontrollspørsmål for å vurdere pasientens alkoholforbruk. En studie viser at samtaler om rus mellom sykepleiere og pasienter, kan redusere gruppen med høyt alkoholforbruk med cirka 13 %.

HVORFOR BRUKER FOLK RUSMIDLER?

Hva tror du; blir man avhengig av heroin etter å ha prøvd det én gang? Hva om man bruker det daglig i 20 dager? Noen svarer «ja» på det første spørsmålet, og de fleste svarer «ja» på det andre spørsmålet. Virkeligheten er nok at det ikke er så lett å svare helt riktig på dette spørsmålet.

EKSPONERING VS. SÅRBARHETSTEORIER

På 1960-tallet ble det gjort forsøk på avhengighet ved hjelp av rotter. Rottene, som levde isolert i små bur, fikk mulighet til å trykke på en knapp for deretter å få en injeksjon med ulike rusmidler. Rottene lærte seg dette raskt og mange ruset seg til døde.

Slutningen var da at eksponering for slike rusmidler kunne føre til en avhengighet. Dette ble generalisert til mennesker. Bruce K. Alexander (1) utfordret denne slutningen ved å hevde at det kunne være isoleringen av rottene som førte til det store rusinntaket, og ikke egenskaper ved rusmidlet i seg selv.

Han designet «Rat Park». Dette var store bur med leker til å klatre, løpe og å gjemme seg i, samt rotter av begge kjønn til å leke med. Et rotteparadis, med andre ord. Da disse rottene fikk tilgang til rusmidler, inntok de langt mindre mengder enn sine isolerte artsfrender.

Tolkningen ble at det ikke nødvendigvis kun er biologiske faktorer som påvirker utviklingen av avhengighet, men også psykologiske og sosiale faktorer.

ISOLASJON – ET TRAUME?

En studie av over 17.000 pasienter ved Kaiser Permanente, i samarbeid med Centers for Disease Control and Prevention i USA, har startet det som nå omtales som et paradigmeskifte innenfor tilnærmingen til fysisk og psykisk sykdom (2). Funnene viste at jo flere Adverse Childhood Experiences (ACE) man hadde, jo høyere var korrelasjonen til utviklingen av:

  • Skader som TBI (Traumatic Brain Injury), brudd, og brannsår
  • Mentale problemer som depresjon, angst, spiseforstyrrelser, selvmord og PTSD (posttraumatisk stresslidelse)
  • Svangerskapsrelaterte problemer som uønskede graviditeter, fødselskomplikasjoner og fosterdød
  • Infeksjoner som HIV og SOS (seksuelt overførbare sykdommer)
  • Kroniske lidelser som kreft og diabetes
  • Risikabel atferd som misbruk av rusmidler og ubeskyttet sex
  • Begrensede muligheter i livet generelt som følge av lavere utdanning og lavere inntekt (3)

Funnene blir stadig replikert. ACE inkluderer:

  • Psykisk, fysisk eller seksuelt misbruk • Emosjonell eller fysisk neglekt (inkl. følelse av isolering)
  • At mor blir behandlet voldelig (fysisk, psykisk eller materielt)
  • Rusmisbruk i husholdningen
  • Mentale lidelser i husholdningen
  • Skilte foreldre
  • Et familiemedlem i fengsel

Av de 17.000, hadde 36 % ingen slike opplevelser, 26 % hadde én hendelse, 16 % hadde to hendelser, 9,5 % hadde tre hendelser og 12,5 % hadde fire eller flere. På korrelasjonsgrafer av ACE med ulike lidelser er kurven eksponentiell, med et betydelig brattere stigningstall på tre til fire og flere hendelser enn én til to (4).

HVORDAN KAN DETTE GI SÅRBARHET?

ACE kan gi sårbarhet pga. forstyrrelser i utviklingen av nervesystem, immunsystem og hormonsystem.

Det kan også gi sårbarhet via de mestringsstrategiene som personen utvikler for å få vekk negative følelser og tanker, eller for å gi seg selv positive opplevelser.

ALKOHOL

Alkoholinntak er kjent for å endre sinnstilstand. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til eget og pasienters forbruk. En påminnelse: En enhet (E) alkohol = 12 g alkohol = 0,25 promille (5). En E er en 33 cl flaske/boks pils på 4,5 vol % eller et lite glass vin (12,5 cl) på 12 vol %. Her er det viktig å telle riktig, da en halvliter øl er 1,5 E og et stort glass vin (17,5cl) er 1,5 E. To halvlitere er da ikke 2, men 3 E.

SKADEVIRKNINGER AV ALKOHOLBRUK HOS FOLK MED DIABETES

Kort oppsummert ser det ut til at inntak på ≤ én enhet pr dag kan redusere risiko, mens ≥ én til to enheter per dag ser ut til å gi svært dårlige prognoser på en rekke områder (6). Disse inkluderer hjerte-karlidelser, neuropati, retinopati, samt neuroendokrinolog-, gastrointestinal- og seksuell fungering.

F.eks. inntak av én til to E per dag økte risikoen fem ganger for å få enhver form for akutt koronar-hendelse, sammenlignet med inntak av ≤én E per dag. Risikoen økte med ti ganger ved inntak av ≥ to E per dag (6).

SKADEMEKANISMER

Alkohol ser ut til å øke oksidativt stress i kroppen. Oksidativt stress er en av hoveddriverne for komplikasjoner av diabetes. Det kan derved oppstå en synergieffekt (6). Moderat til forbruk av alkohol ser ut til å indikere dårligere kosthold, mindre mosjon, dårligere søvn, færre sosiale aktiviteter og dårligere oppfølging av medisinering (7).

INTERVENSJON

Still pasientene disse fire spørsmålene: 1. Hvor ofte drikker du alkohol? 2. Hvor mye drikker du typisk da? (Tell riktig!) 3. Hvor ofte drikker du mer enn fire (kvinner) eller fem (menn) enheter? 4. Tenker du selv at dette for mye? Vurder deretter om det er nødvendig å henvise videre, eller om du selv kan sette opp hyppigere timer.

DET VIRKER

I en studie av 2 x 15 minutter samtale om rus med sykepleiere og 2 x 5 oppfølgingssamtaler over telefon, ble gruppen med høyt alkoholforbruk redusert fra 37 % til 24 %, vs. ingen endring i kontrollgruppen (7). Innholdet i en slik samtale kan for eksempel fanges i «FRAMES».

  • Feedback – om drikkingen i forhold til normer og skadevirkninger
  • Responsibility – for endring
  • Advice – for å endre/redusere inntak
  • Menu options – av muligheter for å utvikle/iverksette endring
  • Empathy – bli møtt med og utvikle egen
  • Self-effiacy – for å legge til rette for å endre

 

REFERANSER

• 1. brucekalexander.com/articlesspeeches/rat-park/148-addictionthe-view-from-rat-park

• 2. aap.org/en-us/Documents/ ttb_aces_consequences.pdf

• 3. cdc.gov/violenceprevention/ childabuseandneglect/acestudy/ about.html

• 4. avogtil.no

• 5. Munukutla, S. Pan, G. Deshpande, M. Thandavarayan, R.A. Krishnamurthy, P. Palaniandi, S.S . (2016). Alcohol toxicity in diabetes and its complications: a double trouble? Alcoholism: Clinical and Experimental Research. 40(4), 686- 697. DOI:10.1111/acer.13008

• 6. Howard, A.A. Arnsten, J. H. Gourevitch, M.N. (2004). Effect of alcohol consumption on diabetes mellitus. Annals of Internal Medicine. 140(3), 211-219.

• 7. Engler, P. A. Ramsey, R. Smith, R. J. (2013). Alcohol use of diabetes patients: the need for assessment and intervention. Acta Diabetol 50,93-99. Doi: 10.1007/ s00592-010-0200