I tillegg til å være en god energikilde, har fett en rekke andre oppgaver i kroppen, slik at vi er avhengig av å spise en viss mengde fett for at vi skal fungere som vi skal. Det finnes imidlertid ulike typer fett, hvor noen er bra for deg mens andre ikke.

Fett inngår som en del av alle kroppens celler, og fungerer også som «bærer» for de fettløselige vitaminene A, D og E. Siden disse vitaminene er fettløselige, er de avhengig av å bli «løst», eller binde seg, med fett for å kunne sendes rundt med blodet. Andre oppgaver fettet har, er at det fungerer som kroppens energilager, det beskytter kroppens indre organer mot støt og isolerer mot kulde. Og ikke minst: Fett gir maten smak og konsistens.

Det finnes flere typer fett, og enkelte av dem er bra for deg og utøver de positive oppgavene nevnt ovenfor, mens andre typer ikke er så heldig å få i seg for mye av. Man kan dele fettet i maten du spiser i tre ulike typer, mettet, enumettet og flerumettet fett. Alle tre typene av fett inneholder like mange kalorier per gram.

Personer med diabetes er ekstra utsatt for å få trangere blodårer, som videre kan gi høyt blodtrykk og hjerteinfarkt. Det mettede fettet har en uheldig virkning på flere av risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, mens det umettede har en positiv virkning på de samme risikofaktorene. Spesielt enumettet fett ser ut til å kunne ha gode helseeffekter. Derfor anbefales det å begrense inntaket av det mettede fettet, og heller spise det umettede fettet (enumettet + flerumettet).

Mettet fett

Det mettede fettet finnes hovedsakelig i fete kjøtt- og meieriprodukter og produkter som inneholder dette. Pølser, andre bearbeidede kjøttvarer, fete oster, rømme, creme fraiche, fløte og smør, er eksempler på matvarer med høyt innhold av mettet fett.

Enumettet fett

De beste kildene til enumettet fett er oliven, avokado, oljer (oliven-, raps-, og peanøttolje), nøtter og frø.

Flerumettet fett

Flerumettet fett finner man mye av i fete fiskeslag som laks, makrell, sild og ørret. Av de flerumettede fettsyrene er det visse varianter som kroppen ikke klarer å produsere selv, men som man må få tilført via maten. Dette er to fettsyrer som kalles omega-3 og omega-6. Omega-6 får vi via vårt kosthold nok av, da hovedkilden til dette er planteoljer, for eksempel oliven-, solsikke- og rapsolje, nøtter og korn. Vi får i oss omega-3 ved å spise fet fisk (makrell, laks, sild, ørret), eller å ta tran.

Transfett

Et høyt inntak av transfett gir økt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom. Et inntak på ca. 5 g transfett per dag øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom med 23 %. Årsaken til at transfett er så usunt er at det øker det «dårlige» kolesterolet, LDL, og samtidig reduserer det «gode» kolesterolet, HDL. Det ser også ut til at transfett øker triglyseridnivået i blodet.

I Norge har matvareindustrien tatt ansvar og redusert innholdet av transfett kraftig, slik at det er minimale mengder å finne i norske produkter. Import av varer fra utlandet kan derimot inneholde høyere nivåer, noe som er spesielt gjeldende for kjeks og fete kaker.

Kilder: