Kosttilskudd – har det noe for seg?

Tilskudd av vitaminer, mineraler og fettsyrer kan bidra til å rette opp ubalanser, som følge av et kosthold som ikke har ivaretatt næringsbehov over tid. 

Av Marte Ottesen, klinisk ernæringsfysiolog og høgskolelektor ved Bjørknes Høyskole

Send sidens lenke til en venn

Det å ta kosttilskudd som en forsikring i tilfelle mangler, er derimot ikke å anbefale. Inntak av enkeltnæringsstoffer i isolert form kan nemlig i seg selv resultere i ernæringsubalanser og forstyrre virkningen av medisiner.

Det anbefales derfor først å få foretatt en kyndig vurdering av offentlig godkjent kostveileder, hvorvidt man har ernæringsmessig eller terapeutisk nytte av å ta spesifikke kosttilskudd, ut fra ens ernæringsstatus og helsetilstand. Deretter bør du avklare med legen om de aktuelle tilskuddene kan interagere negativt med medisiner du ellers tar.

 

Kosttilskudd ved diabetes

Kosttilskudd ved diabetes

Økt fokus på kostholdets betydning i forebygging og behandling av diabetes type 2 og andre sykdommer, kan kanskje lede folk til å tro at kosttilskudd kan være en erstatter for næringen usunn mat ikke tilfører.

Det er nemlig større risiko for å utvikle ernæringsmangler når kostholdet baserer seg på ferdigmat og annen usunn mat. Grunnen til dette er at maten er ernæringsfattig, og gir lite næring i form av vitaminer, mineraler, kostfiber og gode fettsyrer.

Spørsmålet er likevel om ernæringsmangler i seg selv kan bidra til utviklingen av diabetes, eller om gjenoppretting av ernæringsubalanser gjennom inntak av kosttilskudd, kan resultere i bedret blodsukkerregulering hos de med allerede utviklet diabetes.

Inntak av karbohydrater øker som kjent blodsukkeret. Den videre reguleringen av blodglukose og karbohydratomsetningen inne kroppens celler, er avhengig en rekke næringsstoffer for å kunne «gå for full maskin». Mangel på disse kan ha betydning for hvor godt kroppen håndterer økte konsentrasjoner av glukose i blodet.

Det foreligger allerede en del lovende forskning som antyder at et høyt inntak av visse vitaminer, mineraler og fettsyrer har en mulig gunstig effekt på blodsukkerreguleringen. Det er dermed nærliggende å tro at økt inntak av de aktuelle næringsstoffene – enten det er fra kostholdet eller i pilleform, har en plass i forebygging og behandling av diabetes.

 

Magnesium og krom

Magnesium og krom er to mineraler som utgjør sentrale brikker i karbohydratomsetningen. De er blitt utpekt som insulinets «hjelpere» i arbeidet med å holde blodsukkeret under kontroll.

Mangler av disse næringsstoffene er satt i sammenheng med økt diabetesrisiko. Personer med diabetes kan dessuten ha reduserte nivåer av magnesium og krom i kroppen – enten som følge av et mangelfullt kosthold eller på grunn av økt utskillelse.

Kosttilskudd vil kunne bøte på eventuelle påviste mangler. Forskningen har foreløpig til gode å kunne bekrefte at økt inntak av disse to næringsstoffene er av praktisk betydning for blodsukkerreguleringen hos personer med diabetes type 2 med fortsatt insulinproduksjon, eller hos de som befinner deg i forstadier til sykdommen.

 

D-vitamin

Omega 3 i fet fisk


Vitamin D-status er vist å være lavere hos overvektige og personer med diabetes type 2, men noe årsaksforhold mellom vitamin D-inntak og diabetes er likevel ikke etablert.

Vitamin D er imidlertid vist å kunne være av betydning for insulinutskillelsen, da vitaminet kan påvirke de insulinutskillende cellene i bukspyttkjertelen via omtrent de samme mekanismene som gjelder for noen vanlige diabetesmedisiner. Likevel er det bare ved påviste mangler at vitamin D-tilskudd er vist å kunne ha en beskjeden, gunstig effekt.

Kilder til vitamin D i kosten er blant annet fet fisk, lever og egg. På sommerhalvåret får vi også mye D-vitamin fra sollys. 

 

B-vitaminer


B-vitaminstatus, med hovedvekt på folat, B6 og B12, har vært i fokus med tanke på at disse vitaminene antas å kunne bidra i forebyggingen av komplikasjoner, som hjerte- og karsykdommer og nerveskader. Heller ikke her har forskerne overbevisende resultater å vise til. B12-mangel viser seg derimot å være relativt vanlig blant personer med diabetes som behandles med metformin, og med tanke på korrigering av slike mangler vil tilskudd være høyst aktuelt.

Gode kilder til folat i kosten er grønne grønnsaker (f.eks. spinat og brokkoli), lever, sitrusfrukter og kornvarer. Kilder til B6 er lever, kornprodukter, bananer, kjøtt og grønnsaker. B12 finnes kun i animalske produkter, og gode kilder er melk, kjøtt, fisk og egg.

 

K-vitamin

Brokkoli
K-vitamin omtales i media og helsekostbransjen som det nye supervitaminet. I realiteten snakker man om to ulike former av vitaminet, K1 og K2, hvor K2 er den som har vært gjenstand for mest oppmerksomhet i senere tid. Helsepåstandene går ut på at K-vitamin bidrar til sunn benhelse, reduserer høyt blodtrykk, motvirker utviklingen av hjerte- og karsykdommer, forebygger nyreskade og hjelper mot ledd- og muskelsmerter.

Forskning antyder dessuten at en god K-vitaminstatus kan redusere diabetesrisiko gjennom bedret insulinsensitivitet og blodsukkerkontroll.

Vitamin K1 kan vi få i oss gjennom grønne grønnsaker som brokkoli, rosenkål, spinat, bladsalat og blomkål, mens K2 fortrinnsvis finnes i fermentert mat, som gammelost, roquefort og rakfisk. Siden dette er matvarer de færreste av oss spiser til daglig, kan det tenkes at lav vitamin K2-status er utbredt i befolkningen. Dette til tross for at vitaminet også kan dannes av bakterier i tykktarmen.

Tidligere har man antatt at egenproduksjonen av K2 har vært tilstrekkelig, men forskere innenfor feltet argumenterer for at man bør innta mer enn det kroppen lager selv. For å komme opp i høye nok doser til å oppnå klinisk påvisbar effekt, kreves imidlertid nesten dobbelt så mye som angitt i de norske næringsstoffanbefalingene, som ligger på ca. 50-100 mikrogram per dag.

Siden det råder usikkerhet rundt hvor effektiv absorpsjonen av vitamin K fra maten er, vil nok noen anbefale at det økte inntaket er i tilskuddsform. Det er likevel viktig å være klar over at norske helsemyndigheter ikke støtter dette synet, da de mener at det vitenskapelige grunnlaget for å anbefale tilskudd fremfor å få i seg K-vitamin fra vanlig mat foreløpig er mangelfullt.

Brukere av blodfortynnende medikamenter skal dessuten være ekstra forsiktige med inntak av vitamin K, da økte doser kan forstyrre effekten av slike medisiner.

 

Fettsyrer

Omega 3 kapsler
Både omega-3 og omega-6 fettsyrer har vist seg særlig fordelaktige når det gjelder å bedre innholdet av fettstoffer i blodet, både hos friske personer og hos personer med diabetes type 2.

Dette er særlig relevant å snakke om i forbindelse med forebygging av hjerte- og karsykdommer. Når det gjelder forebygging av diabetes type 2, konkluderer flere oppsummerende vitenskapelige rapporter med at et kosthold rikt på flerumettede fettsyrer, som omega-6 og omega-3-fettsyrer (EPA/DHA), har en mulig eller sannsynlig risikoreduserende effekt på utviklingen av diabetes type 2.

Omega-3 finnes blant annet i fet fisk, valnøtter og frø. Omega-6 finnes  i vegetabilske oljer som maisolje, soyaolje og solsikkeolje, og i en del nøtter. Det er også en del omega-6 i bygg og hvete. Dette er vanlig matvarer i et norsk kosthold, og tilførselen av omega 6 er derfor stor nok for de aller fleste.

Det vil i praksis bety at disse fettsyrene blir først og fremst anbefalt dekket gjennom kosten. Ved påviste mangler av essensielle fettsyrer eller ved behov for tilskudd av EPA/DHA av terapeutiske grunner, kan eventuelt kosttilskudd av slike fettsyrer fungere som et supplement.

 

Kanel, urter og bærekstrakter

Kanel

Kanel har lenge vært trukket fram som et krydder med blodsukkerregulerende egenskaper, som følge av sitt innhold av cinnamaldehyd. Dette er den aktive komponenten i kanel, som er vist å kunne bedre insulinsensitiviteten på flere ulike måter.

Forskning viser lovende resultater også når det gjelder andre risikofaktorer for senkomplikasjoner, som man er opptatt av i behandling av diabetes, men dessverre er det slik at de dosene som skal til for å gi de gunstige helseeffektene, samtidig kan medføre leverskade. Dette på bakgrunn av at kanel også inneholder det levertoksiske stoffet kumarin.

Det finnes derimot to hovedvarianter av kanel; Ceylonkanel og Cassiakanel. Cassiakanel er den mest brukte i Norge, og er den som inneholder mest kumarin. Produsentene oppgir sjeldent hvilken type kanel det er, men Ceylonkanel inneholder ihvertfall et mye lavere innfold av kumarin. Ceylonkanel finner man blant annet i helsekostbutikker. Ved å ersatte Cassiakanel med Ceylonkanel vil man reduserer innholdet av kumarin. 

Mattilsynet advarer mot et daglig inntak av kanel over ca. ½ ts per dag for friske voksne, spesielt ved bruk av Cassiakanel. Tar man medisiner som potensielt kan la seg påvirke av innholdsstoffene i kanel, skal man naturlig nok være enda mer forsiktig.

Av omtrent samme grunn som for kanel, skal man være forsiktig med bruk av urter, morbær og spirulina, og eventuelle andre «super food»-ekstrakter som markedsføres som blodsukkerregulerende. De kan enten forstyrre virkningen av vanlige diabetesmedisiner eller øke belastningen på lever.

 

Konklusjon


Selv om kosttilskudd aldri kan erstatte et fullverdig kosthold, kan piller og kapsler i spesielle tilfeller likevel brukes terapeutisk for å gjenopprette ernæringsubalanser. I slike situasjoner kan kosttilskudd ha en plass i forebygging og behandling av diabetes.

Alle som vurderer å ta kosttilskudd anbefales imidlertid først få avdekket om kostholdet er mangelfullt, for så å få avklart om aktuelle tilskudd kan interreagere med eventuelle medisiner som tas - og på den måten likevel være helseforringende. Det viktigste og beste tiltaket man kan gjøre for seg selv er uansett å bedre sine kostvaner, hvis ens kostvaner ikke er optimalt. Dette vil kunne gi en langt større helsegevinst, totalt sett, enn den man kan oppnå ved å få i seg noen utvalgte næringsstoffer gjennom tilskudd.

 

Kilder:

  • Psaltopoulou et al. 2010 
  • Zabłocka-Słowińska et al. 2014
  • Beulens et al. 2010 og Choi et al. 2014
  • Helsedirektoratet 2011