Genene vi er utstyrte med kan gjøre oss sårbare for visse sykdommer. Innad i en familie kan det f.eks. være høyere forekomst av hjerte- karsykdommer, diabetes type 2 eller kreft. Man sier da om en arvelig komponent, som bidrar til å øke sykdomsrisikoen.
Likevel er det gjerne miljøfaktorene som avgjør utfallet. Hvordan vi lever våre liv, inkludert kosthold, fysisk aktivitetsnivå, søvnvaner, tobakksbruk, alkoholinntak m.m. – og samspillet mellom disse faktorene, kan til syvende og sist bli utslagsgivende for hvem som blir rammet av livsstilssykdommer. Vi har per i dag gode holdepunkter for at regelmessig fysisk aktivitet, nok søvn, et begrenset alkoholinntak, og minst mulig bruk av tobakk, virker både helsefremmende og livsforlengende. Når det gjelder kostholdet derimot, diskuteres det stadig hvilke aspekter som er av størst betydning, og hvorvidt de samme kostrådene passer for alle.
Banebrytende forskning
En banebrytende studie (Zeevi et al., 2015) tok nylig i bruk høyteknologiske metoder for å undersøke om individuelt tilpassede kostråd bidro til et bedre regulert blodsukker hos den enkelte studiedeltager, sammenlignet med tradisjonelle råd – som primært baserte seg på karbohydratinnholdet i maten.
De persontilpassede rådene tok hensyn til den enkelte studiedeltagers fysiske egenskaper og levevaner, slik som alder, kjønn, vekt. høyde, livvidde, fysisk aktivitetsnivå, søvnvaner, blodtrykk, kolesterolnivå og tarmflora.
De oppsiktsvekkende resultatene fra studien viste at én og samme matvare kunne gi vidt forskjellig blodsukkerespons hos ulike personer. For eksempel kunne inntak av banan gi en markant økning i blodsukkeret hos én deltager, uten å gi nevneverdig utslag hos en annen. Lignende ble observert for en hel rekke andre matvarer, som i utgangspunktet var klassifisert som karbohydratrike og generelt blodsukkerøkende, slik som kjeks, brød, nudler, poteter og pizza. Ikke alle fikk økt blodsukker av å spise disse. Både personer med og uten diabetes var inkludert i studien, og personbasert ernæringsrådgivning syntes formålstjenlig både for de med og uten diagnosen.
Den foreslåtte forklaringen på at samme matvare ga ulik blodsukkerrespons hos ulike individer, er det komplekse samspillet mellom alle faktorene som kan tenkes å påvirke. Blant disse kan nevnes matens innhold av karbohydrater, fett og fiber, samt individets måltidsrytme, mosjonsnivå og søvnmønster. I tillegg kommer de indre egenskapene ved hver enkelt som kan være av betydning for hvordan kroppen utnytter næringsstoffene, slik som kroppssammensetning, insulinsensitivitet og tarmflora. Jo flere variabler som kan kombineres jo flere mulige utfall. Nettopp kompleksiteten som ligger i hvert enkelt menneske gjør at man må ta i bruk avansert datateknologi for å kunne forutse utfallet, som gjort i den nevnte studien.
Tarmfloraens betydning
Mens vi venter på at tilsvarende høyteknologiske verktøy blir tilgjengelig for folk flest, og dermed åpner for muligheten til å skreddersy kostrådene etter individuelle behov, kan vi bare forsøke å trekke ut det vi antar er av universell nytteverdi. Observasjonene som ble gjort knyttet til fiberinntak og tarmflora kan være eksempel på kunnskap som trolig gjelder de fleste av oss.
Resultatene fra den ovennevnte studien underbygger nemlig noe av det tidligere forskning har vist (Patterson et al., 2016; Lawrence et al., 2014); at tarmens bakterieflora er av betydning for kroppens «håndtering» av maten vi spiser. Om vi skulle trekke ut én kostfaktor som med fordel kan vektlegges i forsøk på å påvirke egen tarmflora i gunstig retning, så er det fiberinntaket. Kostfiber fôrer tarmbakteriene og gir gode vekstvilkår for de stammene vi ønsker mer av, slik at disse i sin tur kan utkonkurrere de bakteriene vi ikke vil ha en overvekst av. Et høyt inntak av fullkorn, belgvekster, frukt, bær og grønnsaker er derfor nok en gang anbefalingen til den som selv ønsker å ta grep for en bedre helse og blodsukkerkontroll.
Referanser: