Dropper du frokosten?

Det er kanskje ikke så lurt, ettersom frokost ser ut til å bedre insulinsensitivitet og føre til en mer fysisk aktiv morgen, ifølge engelske forskere.

Av Christine Sommer

Foto: Colourbox

Send sidens lenke til en venn

Engelske forskere har testet hvordan frokost påvirker energibalansen hos personer med fedme. 23 personer med fedme ble tilfeldig delt inn i to grupper. Den ene gruppen skulle spise frokost hver dag i seks uker, mens den andre gruppen skulle droppe frokosten. Frokostspiserne skulle spise en stor frokost (≥700 kcal) før 11.00, mens frokostdropperne skulle vente med å spise til etter 12.00. Frokostspiserne var mer fysisk aktive på morgenen enn frokostdropperne, og insulinfølsomheten var bedre hos frokostspiserne sammenlignet med frokostdropperne.

Ikke samme effekt av frokost på slanke personer

Til tross for at frokostdropperne sparte seg for omtrent 700 kcal på morgenen, kompenserte de for dette i løpet av dagen, og gikk dermed ikke ned i vekt i forsøksperioden. Studier på slanke personer viser derimot at slanke personer ikke kompenserer for energiunderskuddet som følger av å droppe frokosten, og ender opp med et lavere energiinntak. Både slanke og fete personer har imidlertid mer fysisk aktivitet på morgenen dersom de spiser frokost.

Få og små forskjeller mellom gruppene

Forskerne fant ingen effekt av frokost på fastende glukose, fastende insulin, insulinresistens (HOMA-IR), eller insulinsensitivitet (Matsuda index). Insulinresponsen etter glukosebelastningstest så ut til å synke hos frokostspiserne, og til å øke hos frokostdropperne. Forskerne fant ingen effekt av frokosten på endring i kroppssammensetning, selv om frokostspiserne la på seg 1 kg i løpet av de seks ukene sammenlignet med 0,2 kg hos frokostdropperne. De fant heller ingen effekt på blodlipider, hormoner assosiert med apetittregulering, eller insulin og glukoseverdier. Studien hadde riktignok få forsøkspersoner, som kan gjøre det vanskelig å finne store nok forskjeller mellom gruppene. Derfor kan mangelen på funn av forskjeller mellom gruppene skyldes for få forsøkspersoner.

Frokost eller ikke?

Randomiserte kontrollerte studier kjennetegnes av å dele forsøkspersoner tilfeldig inn i ulike grupper, for deretter å teste effekten av en intervensjon. I slike studier ønsker man at gruppene man sammenligner skal være så like som mulig, med unntak av den egenskapen man ønsker å teste (i dette tilfellet frokost). Hvis ikke kan effekten man ser tilskrives andre forskjeller mellom forsøkspersonene. I denne studien var det forskjeller i grad av fedme mellom de to gruppene før eksperimentet startet. Frokostspiserne var fetere enn frokostdropperne, men dette kan ikke forklare funnene. Ettersom andre randomiserte kontrollerte studier har vist at frokost har gunstige effekter på helsen, er det altså ingen god grunn til å droppe frokosten.


Kilde:

Chowdhury et al. Am J Clin Nutr 2016; 103:77-56.

Først publisert i Diabetes, utgave 2. 2016.