Kostanbefalinger til deg med type 2

Har du diabetes type 2 er kostholdet du velger en viktig del av egenbehandlingen. Det du spiser påvirker både blodsukkeret ditt, kolesterolet og blodtrykket.

Foto: Getty Images

Send sidens lenke til en venn

Våre anbefalinger angående kosthold bygger på Helsedirektoratets kostråd til befolkningen generelt. Dette er råd som er forankret i omfattende forskning. Det betyr ikke at det er råd som passer for absolutt alle. Hver og en må tilpasse kosten til sitt liv og sin diabetes. Det er viktig å ta valg som er bra for helsen, både kortsiktig og langsiktig. Det er også viktig å ha et kosthold som gir deg best mulig livskvalitet her og nå – et liv du kan trives med.

Generelle kostråd
Som for resten av befolkningen, anbefales det at du med diabetes har et kosthold basert på:

  • Rikelig med grønnsaker
  • Daglig inntak av bær og frukt
  • Rikelig med belgvekster (bønner, erter og linser)
  • Fullkornsprodukter med mye fiber, hele korn og kjerner
  • Fisk/sjømat og fugl i større grad enn rødt kjøtt, og rene råvarer framfor farse-produkter
  • Magre meieriprodukter
  • Matoljer (som olivenolje og rapsolje), og myke/flytende margariner (med mye umettet fett), nøtter og kjerner som fettkilder
  • Begrenset inntak av alle typer tilsatt/fritt sukker, inkludert fruktose, og moderat bruk av energifrie søtstoffer
  • Begrenset mengde salt

Spesielle kostråd
I tillegg er det fire punkter som du med diabetes anbefales å være litt ekstra bevisst på:

  • Det er ekstra viktig å begrense eller unngå mat og drikke med mye sukker.
  • Inntaket av frukt og bær vurderes ut fra blodsukkerregulering, i og med at innholdet av sukker er omkring 10%. Her er det viktig å se måltidet i en helhet med tanke på karbohydratinnhold, og eventuelt tilpasse med måltidsinsulin.
  • Det er ekstra gunstig å øke inntaket av belgvekster og nøtter.
  • Inntaket av grove kornprodukter bør være som hos befolkningen generelt, men det er viktig å se på den totale karbohydratmengden i et måltid, og fordele inntaket utover flere måltider.

Anbefalte kostmønstre
For deg med diabetes type 2 er det dokumentasjon for å anbefale kostmønstrene under, som alle er forenelig med kostrådene.

Tradisjonell middelhavskost
Dette kostmønsteret er preget av et høyt forbruk av grønnsaker, enumettede fettsyrer (primært fra olivenolje), nøtter, frø, frukt, korn og belgvekster. Inntaket av rødt eller bearbeidet kjøtt og søtsaker skal holdes lavt, mens det anbefales et moderat inntak av fisk, sjømat, fjærkre, meieriprodukter og egg, samt vin som drikke til måltider.

Moderat karbohydratredusert kost
Denne kosten kjennetegnes av restriksjon eller eliminasjon av karbohydratrike matvarer som søtsaker, kjeks, kaker og andre matvarer med tilsatt sukker, brus, juice, stivelsesholdige snacksprodukter som potetgull, søte meieriprodukter, søtt pålegg, brød, knekkebrød, potet, ris, pasta, frukt og stivelsesrike grønnsaker. Det presiseres at moderat reduksjon fortsatt innebærer 30-40 energiprosent fra karbohydrater i kosten, sammenlignet med 45-60 energiprosent som er anbefalingen til befolkningen generelt.
Om du vil prøve deg på dette kostmønsteret er det viktig å være bevisst på at du fortsatt må få dekket de næringsmessige behovene for fiber, vitaminer og mineraler, at du ikke kompenserer med økt inntak av usunt (mettet) fett og at medikamentbruk og/eller insulinmengden tilpasses til det reduserte karbohydratinntaket.

Kost med lav glykemisk indeks
I dette kostmønsteret er det fokus på kvaliteten på karbohydratene i større grad enn mengden. En slik kost baserer seg på matvarer som i hovedsak har en glykemisk indeks under 70, og kan derfor inneholde matvarer som belgvekster, hele korn, sammalt hvete, grove brød- og kornprodukter, fullkornspasta og -ris. Det legges vekt på å bruke matvarer og matretter som er minst mulig bearbeidet, det vil si kornblandinger av hele korn og nøtter framfor cornflakes eller lignende frokostblandinger, rå grønnsaker framfor kokte og hele belgvekster framfor moste. Les mer om glykemisk indeks og glykemisk belastning her.

Måltidsfrekvens
Det anbefales å ha en regelmessig måltidsrytme. Slik blir gjerne hvert måltid litt mindre, og det blir enklere å ikke ha et for høyt karbohydratinntak på en gang. Matinntaket kan gjerne fordeles på 3-4 hovedmåltider og 0-3 mellommåltider.
For noen er enhver måltidssituasjon forbundet med risiko for overspising. Om få og store måltider fungerer bedre for deg blir det viktigere å se på den totale mengde karbohydrater i måltidet. Husk at om du spiser karbohydrater sammen med protein og fett blir blodsukkerstigningen mindre og langsommere.

Klikk her for flere måltidsforslag.

Les mer detaljert om anbefalinger for de ulike matvaregruppene under fanen "praktisk" her.

Kilder