Matens betydning

I prinsippet har mat to betydninger.  På den ene siden handler det om kostholdets ”objektive” ernæringsmessige side. På den andre siden snakker vi om matens personlige betydning, dvs. den særegne betydningen som mat har for hver enkelt av oss. 

Send sidens lenke til en venn

I praksis blandes ofte disse to perspektivene sammen på en uheldig måte. Det som konkret kjennetegner de ulike matsorter i forhold til bl.a. karbohydrat- fett- og protein- innhold, koples til levesett og helsemessige vurderinger som om det er bare disse aspektene som bestemmer, eller bør bestemme våre matvalg og måltider. Forholdet er imidlertid at mat for oss alle betyr mye mer, og som oftest noe ganske annet enn det som beskrives i varedeklarasjonen eller i matoppskrifter. Da snakker vi om den psykologiske, og personlige betydning som matpreferansene våre er knyttet til.

For at du skal finne ut hvilken spesiell betydning mat, spising og måltider har for deg så må du kjenne ordentlig etter – spørre deg selv om ”hvilken betydning har mat egentlig for meg?” De fleste vil raskt finne ut at spørsmålet ikke kan besvares med henvisning til en enkelt betydning. Vi vet at mat, og det å spise kan ha ulike funksjoner avhengig blant annet av forhold som er knyttet til sinnsstemning og sosial sammenheng, og at samme matsort kan ha flere ulike opplevelsesmessige sider. Eksempelvis er opplevelsen av å spise søtsaker til frokost alene for de fleste annerledes enn hvis man spiser det på kvelden sammen med andre. Men ernæringsmessig inneholder imidlertid søtsakene det samme uansett når man spiser dem.
Nettopp fordi mat og måltidssammensetning er så personlig, og så nært knyttet til følelsesmessige forhold så er det viktig å bli kjent med også denne siden når vi skal gjøre våre matvalg i hverdagen. Som et utgangspunkt for egen refleksjon rundt dette spørsmålet skal vi nevne noen betydninger som mat og måltidsvalg kan ha:

 

Mat som medisin

Når vi spiser så tilfører vi næringsstoffer som kroppen trenger. Hvilke næringsstoffer som er viktige for ulike funksjoner er omfattende og komplisert, og stadig gjenstand for vitenskapelige analyser og omfattende undersøkelser. Vurderinger som er forankret i denne type studier knyttes gjerne til medisinske og helsemessige forhold. Man drøfter hva som er ”sunn” mat, og et helsemessig fornuftig kosthold for å unngå feilernæring og sykdom, eller sagt på en annen måte hvilket kosthold som gir god helse og en sunn kropp. Det vi tilfører oss gjennom det vi spiser blir koplet til vår medisinske kunnskap om hva kroppen trenger for å fungere optimalt – ”du blir hva du spiser” er et ordtak som gjerne brukes i en slik sammenheng. Matens medisinske betydning blir spesielt sterkt framhevet ved sykdom, og dette er et nærliggende utgangspunkt for de fleste kostråd og kostanbefalinger som gis av helsepersonell når levesett og livsstil drøftes. Dette er viktig kunnskap for oss alle, men blir vi for ensidig opptatt av den medisinske og helsemessige siden så kan maten vi spiser miste verdifulle kvaliteter.

 

Mat som interesse

Mat og matlaging kan være en hyggelig og sosial aktivitet, nærmest å betrakte som en hobby som man bruker tid og engasjement på. Selv små barn kan ha stor glede av å tilegne seg ferdigheter i matlaging, og aktiv deltakelse på kjøkkenet stimulerer til variasjon og toleranse for ulike matsorter og sammensatt kosthold. TV programmer om matlaging er populære, og ”designermat” kan lage enkle matsorter både spennende og ekstra velsmakende. Mat og måltider er noe av det vi bruker mye tid på oppgjennom livet – da er det en god ide å gjøre denne aktiviteten både hyggelig og forlokkende.

 

Mat som en personlig eiendom

Det vi bestemmer oss for å putte i munnen er styrt av våre egne valg. Mat er derfor noe vi skal ha råderett over, dvs. eierskap til. Det er vi selv som vil bestemme hva vi setter til livs, og dette gjelder for alle uansett hvem vi er og hvilken aldersgruppe vi tilhører. Det skal sterke krefter til for å åpne munnen på en person som ikke vil ha det som tilbys.
Når mat er noe man har eierskap til, så vil dette også forvaltes på en personlig måte. Konkret betyr det at mat kan brukes i situasjoner hvor du for eksempel har behov for omsorg, glede eller trøst. Alle kjenner vi den følelses stabiliserende betydningen som mat kan ha. Det er viktig at vi har dette ”hjelpemiddelet” tilgjengelig når vi har behov for det, men det kan også bli en belastning hvis det ensidig brukes som erstatning, for eksempel som erstatning for sosial kontakt.

 

Mat som sosialt bindemiddel

Nesten i enhver sammenheng hvor mennesker møtes er mat og måltider i fellesskap viktig. Vi samles for å spise god mat. Vi gleder andre med det måltidet vi lager til dem, og vi får hjelp av maten når vi skal skape stabilitet og likevekt i våre sosiale relasjoner. Mat er derfor et bindeledd mellom mennesker som benyttes i en rekke ulike sosiale situasjoner. Så viktig er mat og felles måltider at vi bruker dette for å understreke verdien av mennesker som vi bryr oss om. Denne betydningen er av så stor viktighet at det kan få store negative konsekvenser hvis den ikke ivaretas på en riktig måte. ”Livrett” er en interessant betegnelse i denne sammenheng. Retten til liv gis til oss gjennom munnen, og vår verdi og betydning understrekes når vi tilbys vår personlige livrett.

 

Mat som et problem

For mange, og kanskje for de fleste av oss i perioder så kan også maten og måltidet oppleves som en trussel mot noe annet. Vi mister fort den riktige gleden knyttet til måltidet hvis maten for eksempel gir en vektoppgang som påvirker selvfølelse og selvbilde på en negativ måte. Veien til ”lykke” synes for mange å gå gjennom tynnhet og forsakelse av det gode. Når maten har fått en slik betydning så mister den fort sine gode kvaliteter og blir en trussel som må bekjempes. Vi kan ikke leve uten mat og det gjør det helt umulig å håndtere livet på en god måte hvis det vi trenger for overlevelse blir et problem som vi ikke kan forsone oss med. Vi må derfor forsøke så godt vi kan å opprettholde matens og måltidets verdi selv om vi til tider bombarderes av negative advarsler om skadelige virkninger. Mat er grunnleggende sett verdifullt, og det bør være utgangspunktet for anbefalinger og kostråd.

 

Hva er god mat?

Det er fornuftig å stille dette tilsynelatende enkle spørsmålet, og vi oppdager fort hvor vanskelig det kan være å finne svaret. Det blir vanskelig å besvare fordi den ”objektive” ernæringskunnskapen og de personlige matpreferansene kan virke vanskelige å forene. Vi spør for eksempel om ”kan jeg spise dette jeg som har diabetes?” framfor å finne ut hvordan ulike matvalg påvirker insulinbehov, insulinvirkning og blodsukker. Retten du har til selv å velge hva du spiser skal fortsatt være din egen selv om du har fått diagnosen. Det er fornuftig å skaffe seg ernæringskunnskap, men bare fordi dette øker vissheten om, og tryggheten på at de valgene du selv treffer er fornuftige. Da blir du i stand til å ta valg som ivaretar både den medisinske og den psykologiske siden. Vi vet nemlig at kostråd som ikke smaker godt egentlig er dårlige råd, dvs. råd som ikke holder i lengden. Derfor oppfordres alle til å finne sitt eget svar på spørsmålet om hva som er god mat. Først da vet du hvilken betydning som vektlegges når du velger det du spiser.

Denne artikkelen er skrevet av Jon Haug, Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos.