Til karbohydratvurdering trenger du to faktorer, eller tall som er utregnet basert på dine insulinbehov. Dette er insulin-karbohydratfaktor og insulinfølsomhetsfaktor eller korreksjonsfaktor.

Insulin-karbohydratfaktoren (IK) forteller deg hvor mange gram karbohydrater 1 enhet hurtigvirkende insulin «tar seg av». Insulinfølsomhetsfaktor (IF)/korreksjonsfaktor (KF) hjelper deg å finne ut av korreksjonsdosen, altså hvor mye blodsukkeret faller ved en enhet hurtigvirkende insulin.  Disse faktorene er individuelle, og diabetesteamet kan hjelpe deg å finne de riktige faktorene for deg. Til denne beregningen brukes ofte følgende utregning:

Insulin-karbohydratfaktor:

Regn ut den totale mengden insulin (både basal- og bolusdoser/langsomt- og hurtigvirkende) du bruker i løpet av et døgn. Deretter deler du 500 på døgndosen insulin.

Hvis du bruker 50 E i døgnet blir regnestykket slik: 500:50=10.

Det betyr at insulin-karbohydratfaktoren din er 10 gram per enhet insulin.

En karbohydratfaktor på 10 g/E betyr at du trenger 1 E måltidsinsulin til 10 gram karbohydrater.

Skal du for eksempel spise et måltid med 60 gram karbohydrater, vil en karbohydratfaktor på 10 g/E innebære at du trenger 6 E hurtigvirkende insulin til dette måltidet.

Dette tallet er et utgangspunkt som kanskje må justeres og det kan være behov for en IK-faktor på morgenen og en annen resten av dagen. Det kan også være behov for midlertidige justeringer av insulin-karbohydratfaktoren i perioder med større eller mindre insulinbehov.

Hvordan skal du finne ut hvor mye karbohydrater det er i maten du spiser? 

Mange diabetespoliklinikker tilbyr kurs i karbohydratvurdering. På disse kursene lærer du å beregne karbohydrater i ulike matvarer. Du får gode tips om ulike hjelpemidler som brosjyrer og mobilapper. Norsk Diabetessenter har laget et hefte som har bilder og tabeller av mat som inneholder karbohydrater. Den hjelper deg å beregne karbohydratmengden i måltidet, slik at du kan dosere insulin basert på IK- og IF-faktorene. Heftet kan bestilles hos Norsk Diabetessenter eller du kan få den på poliklinikken du går til oppfølging. Den finnes også som app til både Iphone og Android, med navnet «Karbo & Insulin+».

Om det ikke arrangeres kurs i karbohydratvurdering der du går til diabeteskontroller, kan du snakke med behandleren din om han/hun kan gi deg opplæring i metoden eller henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog for dette. Går du til kontroll hos fastlege, kan du høre med han/henne om du kan henvises til en diabetespoliklinikk hvor et slikt kurs arrangeres eller til en klinisk ernæringsfysiolog.

Insulinsfølsomhetsfaktor

Når du må korrigere blodsukkeret, kan det være nyttig å vite hvor mye hurtigvirkende insulin du trenger for å få blodsukkeret ned til ønsket nivå. Da kan du bruke insulin-følsomhetsfaktoren:

Regn ut den totale mengden insulin (både basal- og bolusdoser/langsomt- og hurtigvirkende) du bruker i løpet av et døgn (som du gjorde da du beregnet IK-faktor).

Deretter deler du 100 på døgndosen insulin. Hvis du f.eks. bruker 50 E i døgnet blir IF: 100:50 = 2.

1 enhet insulin vil da senke blodsukkeret med 2 mmol/l.

Et eksempel: Hvis blodsukkeret er 11 mmol/L og du ønsker det ned til 5 mmol/L som er ditt målblodsukker, så trenger du 3 E hurtigvirkende insulin. Du regner slik: korreksjonsdose = målt blodsukker - målbrodsukker/insulinfølsomhetsfaktor (11 – 5 = 6, 6 : 2  = 3 E.)

Insulinfølsomhetsfaktoren vil variere gjennom døgnet, så dette tallet er også en start og må justeres etter hvert.

Total bolusdose = måltidsdose + korreksjonsdose 

Skal du spise og samtidig har et blodsukker som er over ditt målblodsukker, legger du sammen bolusdosen/måltidsdosen og korreksjonsdosen. Den totale insulindosen setter du før du spiser.

Et eksempel: Hvis blodsukkeret ditt er 11 mmol/l før måltidet, du skal spise et måltid som inneholder 40 gram karbohydrater, og du ønsker at blodsukkeret ditt skal være på 5 mmol/l i etterkant, vet du at du trenger 4 E til maten og 3 E for å få ned blodsukkeret. Til sammen trenger du 3 + 4 = 7 E, som bør settes før måltidet.

Bruker du insulinpumpe kan IK- og IF-faktorene legges inn i denne. Pumpen har en boluskalkulator som kan beregne bolusdosen gitt at du måler blodsukkeret, legger inn dette og mengde karbohydrater i måltidet. I forslaget som pumpen kommer med er det tatt hensyn til om du fortsatt har aktivt insulin i kroppen. Har du lagt inn ulike faktorer gjennom døgnet, vil pumpen benytte de aktuelle faktorene ut fra hvilken tid på døgnet det er.

Bruker du insulinpenn, kan du likevel bruke denne måten å beregne insulinbehovet, enten ved at du gjør beregningene selv eller benytter apper og/eller blodsukkerapparater som har en boluskalkulator. Her kan du legge inn faktorene dine, blodsukker og mengde karbohydrater i måltidet og få et forslag på bolusdose.

Husk at det kan være andre faktorer som kan påvirke insulinbehovet til et måltid, f. eks. fysisk aktivitet/trening. Ta også hensyn til dette når du vurdere hva du skal ta av insulin.