Bakteriene påvirker oss fra det øyeblikket vi blir født, og sammensetningen av bakterier er viktig for en god helse. Egentlig er vi mennesker et slags vandrende bakteriereservoar.

I tykktarmen er det aller flest. Disse hjelper oss å fordøye mat, de trener opp immunforsvaret vårt og de hjelper til med å holde skadelige bakterier unna. Vi lever alle i et fascinerende samspill med bakteriene våre, enten vi vil det eller ei. Du gjør derfor lurt i å tenke på bakteriene i kroppen som dine medhjelpere, for du vil antagelig profittere på å «pleie vennskapet» med dem.

Snille og slemme bakterier

De siste tiårs omfattende forskning på tarmflora, har kunnet slå fast at det å ha flere «snille» (gunstige) bakterier i tarmen enn «slemme» (ugunstige) er viktig for opprettholdelse av god helse, mens en ubalanse (dysbiose) i tarmen kan bidra til utvikling av en rekke sykdommer (2). Det synes også å være fordelaktig med mange forskjellige bakteriestammer i tarmen. Mangel på variasjon, altså det å ha få versus mange ulike typer av bakterier i tarmen, kan blant annet kobles til fedme og diabetes type 2 (3).

Vi har alle både gode og mindre gode bakterier i tarmen. De helsefremmende kalles probiotiske. Blant de mest kjente er bakterier av typene Lactobacillus og Bifidobacterium. De som verken er til spesielt nytte eller skade, kalles for kommensale. Til sist har vi de sykdomsfremkallende bakteriene – eller de som kan bli det, dersom det skjer negative endringer i sammensetningen av tarmfloraen som følge av for eksempel antibiotika eller et kosthold basert på høyprosessert mat (2).

Sitat

Vi har alle både gode og mindre gode bakterier i tarmen.

Marte Ottesen, klinisk ernæringsfysiolog

Maten avgjørende for tarmfloraen

Det pågår en daglig kamp mellom de ulike bakteriestammene i tarmen, og du kan gjennom kostholdet påvirke hvem som skal komme seirende ut av «stammeoppgjøret». Maten vi spiser er nemlig også maten til bakteriene. De som får mest av sin favorittmat er også de som formerer seg mest, og som får dominere over de andre.

Noen bakterier elsker sukker og stivelse, andre vil heller ha fiber å nære seg på. Veldig forenklet kan man si at de gunstige bakteriene er de som foretrekker fiber, mens de ugunstige er de som livnærer seg primært på sukker og andre enkle karbohydrater.

Maten vi spiser er altså helt avgjørende for hvordan tarmfloraen er satt sammen (3). Forskere mener at vårt vestlige kosthold – med mye ferdigmat, har bidratt til en negativ utvikling av tarmfloraen, og dermed til den økte forekomsten av fedme og diabetes type 2 (3). Hvordan dette skjer, er ennå ikke fullt ut forstått, men en teori går i korte trekk ut på at ugunstige stoffer fra sykdomsfremkallende tarmbakterier bidrar til å skape betennelsesprosesser i kroppen, og at dette påvirker både glukosereguleringen og kroppens energiomsetning på en uheldig måte (4, 5).

Den gode nyheten er at slike ugunstige endringer i tarmfloraen kan gå tilbake dersom kostholdet bedres. Fiberholdig mat – ikke bare fullkorn, men også frukt, grønnsaker, bær, frø, belgvekster og nøtter, gir gode vekstforhold for de bakteriene vi gjerne vil ha mer av.

Dette er bakterier som kan bryte ned fiber og danne signalstoffer, som i sin tur gir en bedre metthetsfølelse og bidrar til bedre regulering av blodglukosen (1)

 

Kilder:

  1. Sender R, Fuchs S, Milo R. Revised estimates for the number of human and bacteria cells in the body. bioRxiv. 2016 Jan 6;36103.
  2. Lloyd-Price J, Abu-Ali G, Huttenhower C. The healthy human microbiome. Genome Med. 2016;8:51.
  3. Sonnenburg ED, Smits SA, Tikhonov M, Higginbottom SK, Wingreen NS, Sonnenburg JL. Diet-induced extinctions in the gut microbiota compound over generations. Nature. 2016 Jan 14;529(7585):212–5. 
  4. Amandine E, Pharm P. Diabetes, obesity and gut microbiota. Best practice & research clinical gastroenterology. 2013 Feb; 27(1):73-83. https://doi.org/10.1016/j.bpg.2013.03.007
  5. Suez J, Shapiro H,  Elinav E. Role of the microbiome in the normal and aberrant glycemic response. Clinical nutrition experimental. 2016 Jan 27;6:59-73