Mestringsevne gjør det lettere å endre livsstil

Personer med høy mestringsevne har større sjanse for å lykkes med å endre livsstil, viser ny forskning.

Av Kristine Askvik

Foto: Kristin Øygard

Send sidens lenke til en venn

Livsstilsendring er viktig for å forebygge diabetes type 2. Forsker og lege Vegard Nilsen ønsket å undersøke hvem som lykkes med å legge om livsstilen, og hva som kjennetegner de som lykkes.

213 personer med risiko for diabetes type 2 deltok i studien som ble utført ved Kristiansand sykehus. Deltakerne ble fulgt i 18 måneder. Alle var overvektige, med en gjennomsnittlig kroppsmasseindeks på 31. Alle deltakere hadde økt risiko for å utvikle diabetes type 2.

Studien er et samarbeid mellom Sørlandet sykehus Kristiansand og Universitetet i Bergen.

Vegard Nilsen

Forsker og lege Vegard Nilsen. Foto: Rune Jonassen, Sørlandet sykehus

Fant fellesnevner for suksess

For å måle mestringsevnen hos deltakerne, brukte Nilsen et skjema som er utviklet av sosiologen Aaron Antonovsky. Han er kjent for blant annet å ha undersøkt den psykiske helsen til overlevende etter konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. Han har stilt spørsmålet: «hva kjennetegner personer som har opplevd store og belastende «stress-situasjoner» – og som på tross av dette har god helse og gode liv?

Å unngå offer-rollenFellesnevneren han fant, var at disse personene hadde en sterk «opplevelse av sammenheng (OAS)» som vi kan forenkle til å kalle mestringsevne. Han utviklet så et spørreskjema for å måle dette. Mestringsevne er her inndelt i tre faktorer.

For det første handler det om å klare å sette ting i sammenheng og forstå. Hvis man opplever indre eller ytre stress, vil en person med høy mestringsevne klare å sette hendelsene i en sammenheng. En person med lavere mestringsevne vil føle at man ikke har kontroll. Den andre faktoren er håndterbarhet, i hvilken grad man har tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å takle situasjoner som dukker opp.

De som skårer lavt her kan ofte innta «offer-rollen» og tenke at det er skjebnen som styrer. Den tredje faktoren går på meningsfullhet, om livet er forståelig rent følelsesmessig, og at livets problemer er verdt engasjement og innsats. En person med høy mestringsevne vil ta utfordringene som kommer og gjøre sitt beste for å komme seg gjennom på en anstendig måte.

Ønsket vekttap og bedre fysisk form

Deltakerne i studien satte seg sine egne personlige mål med tanke på vekttap, fysisk aktivitet og kostomlegging. Et definert vekttap og et definert mål på bedring av fysisk form og kostendring, ble brukt som suksesskriterium i studien. Ni av ti klarte å oppnå minst en av målsetningene i studien, mens bare 16 prosent klarte et kombinert mål som var satt.
Nilsen fant ut at graden av mestringsevne hadde stor innvirkning på om deltakerne lyktes med å legge om livsstilen eller ei.

– Vi fant ut at 44 prosent av dem med høy mestringsevne lyktes med å endre livsstil, men bare tre prosent av dem med lav mestringsevne klarte det, sier Nilsen.

Trening kan halvere antall syke

Trening kan halvere antall syke

Han understreker at omlegging av livstil er viktigere enn noe annet for å forebygge diabetes type 2.

– Tidligere studier har vist at moderate vekttap i størrelsen 3,5–5,5 kg i kombinasjon med moderate doser av aktivitet, tilsvarende 30 minutter rask gange per dag, kan halvere andelen som utvikler diabetes type 2. Kosthold og fysisk aktivitet er undervurderte ingredienser innenfor dagens helsevesen.

«Verdens beste medisin»

Nilsen omtaler fysisk aktivitet som «verdens beste medisin».

– Intet enkelttiltak har så mange positive effekter for fysisk og psykisk helse som fysisk aktivitet. Hadde vi utviklet en pille med alle disse effektene, ville ethvert menneske tatt pillen daglig.

I studien kom det fram at det var stor forskjell mellom graden av mestringsevne hos deltakerne. Tidligere studier har vist at mestringsegenskaper dannes tidlig i live, eller i tiden som ung voksen.

Hvordan du har det og tar det

Nilsen peker på at helse er noe annet enn fravær av sykdom, og at personer med høy mestringsevne gjerne lever etter «det handler ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det».

– Du kan gjerne ha fire diagnoser, og ha en opplevelse av god helse. Eller du kan ha ingen diagnoser, og ha en opplevelse av dårlig helse.
Nilsen mener det er viktig at helsepersonell bruker spørreskjemaet på 13 spørsmål for å finne ut graden av mestringsevne. Svaret du får, sier mye om pasienten som sitter foran deg.

– Det er også viktig at helsepersonell finner ut hvor på stigen pasienter er, når det gjelder motivasjon og endringstankegang. En pasient som for eksempel ikke er motivert til å slutte å røyke, kan ikke møtes på samme måte som en pasient som er motivert for å slutte, sier Nilsen.

Tilrettelegge behandling og oppfølging

Han viser til en rekke metoder som kan hjelpe pasienter og helsepersonell når det gjelder å øke motivasjon og ønske om endring. Det kan for eksempel skje gjennom å bruke motiverende intervju eller kognitiv atferdsterapi.

Ved å vite mest mulig om pasientenes mestringsevne, motivasjon og måte å tenke på, er det lettere å tilby riktig behandling og oppfølging.

Først publisert i Diabetes, utgave 1, 2016.