Svangerskap og diabetes

Graviditet og diabetes er i dag helt forenelig. Risikoen for barnedødelighet er på nivå med hva den er for fødsler hos kvinner uten diabetes.

Foto: Colourbox

Send sidens lenke til en venn

Diabetes i svangerskapet kan være en av tre typer:

• Diabetes type 1 (finnes vanligvis før svangerskapet)
• Diabetes type 2 (finnes vanligvis før svangerskapet)
• Svangerskapsdiabetes (oppstår i svangerskapet og går vanligvis over etter svangerskapet).

Alle kvinner som planlegger å bli gravid bør daglig ta tilskudd av folat (0,4 mg) i en måned før befruktning og videre i første del av svangerskapet. Dette kan forebygge enkelte misdannelser.

Svangerskapsdiabetes
Under svangerskapet må mors produksjon av insulin økes for at blodsukkeret skal holde seg på et normalt nivå. Skjer ikke det i tilstrekkelig grad, får man svangerskapsdiabetes. Det betyr at sukkernivået i blodet er høyere enn normalt. Ved avsluttet svangerskap vil insulinbehov og blodsukker vanligvis normalisere seg.

Du har økt risiko for svangerskapsdiabetes dersom:

  • du er over 25 år
  • du har foreldre eller søsken som har diabetes
  • du har opprinnelse fra land utenfor Europa
  • din fødselsevekt var enten under 2,7 kg eller over 4,1 kg
  • du tidligere har hatt svangerskapsdiabetes, eller fått påvist nedsatt glukosetoleranse før svangerskapet
  • du tidligere har mistet barn under svangerskapet eller født særlig store barn (over 4100 g)
  • du er overvektig (KMI>30 kg/m2), med stor vektøkning i yngre voksen alder, mellom svangerskap, og stor vektøkning i svangerskapet
  • du fikk påvist sukker i urinen (glukosuri) tidlig i svangerskapet
  • du har Polycystisk ovarialt syndrom (PCOS) eller andre tilstander med høy risiko for diabetes, som polycystic ovariesyndrome (PCOS), bruk av glucocorticoider, hypertensjon og det metabolske syndrom 

Diagnosen svangerskapsdiabetes stilles ved minst én verdi i angitte områder etter glukosebelastning (uansett tidspunkt i svangerskapet):

  • Fastende glucose: 5.3-6.9 mmol/l 
  • 2 timers glukose: 9.0-11.0 mmol/l

Gravide med økt risiko for svangerskapsdiabetes bør få tilbud om glukosebelastningstest i uke 24-28. 

Ved diagnosen svangerskapsdiabetes anbefales det umiddelbar henvisning til poliklinikk som behandler kvinner med diabetes i svangerskap. Behandling av gravide med diabetes er en spesialistoppgave.

Klikk her for mer informasjon om behandling av svangerskapsdiabetes 

For deg som har hatt svangerskapsdiabetes foreslås det at HbA1c måles 4 måneder etter fødsel og deretter årlig og før ev. nytt svangerskap.Ved påvist svangerskapsdiabetes, har du betydelig økt risiko for utvikling av diabetes type 2 senere i livet. Ved å unngå overvekt og være fysisk aktiv vil denne risikoen reduseres. Det viktigste du kan gjøre for å forebygge svangerskapsdiabetes er å passe vekten før du blir gravid, samt unngå å legge for mye på deg under svangerskapet. Klikk her for mer info om behandling etter svangerskapsdiabetes.

Klikk her for å se Helsedirektoratets opplæringsfilm for helsepersonell om svangerskapsdiabetes (januar 2018)


Planlegging av svangerskapet ved eksisterende diabetes
Det er viktig at du er godt regulert allerede før du blir gravid. HbA1c (langtidsprøve av blodsukker) bør helst ligge under 53 mmol/mol (7 %). Du bør også få undersøkt øyne, nyrer (eggehviteutskillelse i urin) og blodtrykk. Røyker du, skal du få tilbud om hjelp til røykeslutt. Nøye planlegging av svangerskapet er viktig. Før et ønsket svangerskap kan det være aktuelt å bli henvist til en veiledningssamtale ved den avdelingen hvor kontrollen av ditt svangerskap skal foregå.

Diabetes type 1
Insulinbehovet endret seg underveis i svangerskapet. Hos de aller fleste faller det i første del, og mange merker flere følinger som første tegn på at de er gravide. Enkelte får kraftige følinger – insulinsjokk – i de første svangerskapsmånedene. Dette er ikke farlig for barnet, men det er viktig at du unngår sterke følinger, særlig om natten. Utover i andre trimester (uke 18.-20) øker insulinbehovet sterkt. Umiddelbart etter fødselen vil du oppleve at insulinbehovet faller til under nivået før svangerskapet. Det er derfor nødvendig med stadig endring av insulindosen i svangerskapet, noe som kan være krevende. Egenmåling av blodsukkeret og regelmessig kontakt med lege er viktig. 

  • HbA1c bør måles minimum hver 4. uke, gjerne hver 14. dag
  • HbA1c er i normale svangerskap fra og med 2. trimester ca. 11 mmol/mol (1 %-poeng) lavere enn hos ikke-gravide
  • Det ideelle målet for blodglukosekontroll etter uke 16 er HbA1c mellom 38-42 mmol/mol (5.6-6.0 %)

Diabetes type 2
De fleste med diabetes type 2 bør bruke insulin under svangerskapet. Noen bruker også blodsukkersenkende tabletter. Det er et økt insulinbehov i siste halvdel av svangerskapet, og enkelte må bruke store doser insulin. Insulinbehovet reduseres igjen etter fødselen. Egenmåling av blodsukkeret og regelmessig kontakt med lege er viktig.

Klikk her for mer informasjon om svangerskap ved kjent diabetes i nasjonal retningslinje for svangerskapsdiabetes

Kosthold
Kostråd under graviditeten for deg med diabetes er de samme som for de som ikke har diabetes. Næringsstoffbehovet øker noe i løpet av svangerskapet, men dette blir ofte dekket av det økte matinntaket. I løpet av det første trimesteret er det ikke noe økt energibehov, men fra det 2. trimesteret øker behovet noe. Fra 4.-6. måned blir det ekstra energibehovet dekket av 1 mellommåltid, og fra 7.-9. måned trenger du ca. 2 ekstra mellommåltider hver dag.

Om du i løpet av svangerskapet er flink til å spise variert, vil du få dekket de fleste næringsstoffbehovene, men noen tilskudd kan være nødvendig:

• Folat skal tas 1 måned før planlagt graviditet, eller så fort graviditeten blir oppdaget, og til og med de første tre månedene av svangerskapet. Dette er for å unngå nevralrørsdefekt hos barnet.

• Jern- og kalsiumbehovet øker spesielt de siste tre månedene. Jernstatus blir målt hos legen i løpet av graviditeten, slik at det der blir fanget opp om det skulle være en mangel og behov for tilskudd. Kalsiumbehovet blir som regel dekket, da man får et økt opptak av kalsium i tarmen under graviditeten. Spiser du lite meieriprodukter, kan det være det lurt å snakke med legen din om eventuelle kalsiumtilskudd.

• Omega-3 fettsyrer og vitamin D er viktig for både mor og barn under svangerskapet, det er derfor viktig å ha et godt inntak av disse. Fet fisk, som makrell, sild, ørret og laks er gode kilder til både omega-3 og vitamin D, og du bør ta tran hver dag i tillegg til et godt inntak av den fete fisken (men unngå rå fisk!).

Utenom disse tilskuddene er det viktigste kostrådet å spise sunt og variert, slik du er vant til å spise, slik at du får i deg nok av de ulike vitaminene og mineralene.


Behandling og oppfølging i svangerskapet
Gravide kvinner med diabetes følges under hele svangerskapet av et eget team med spesialkompetanse, vanligvis på et sentral- eller regionssykehus. Du vil/kan få opplæring i egenkontroll av blodsukker samt kostveiledning. Du vurderes av fødselslege, jordmor, indremedisiner og øyelege. Vanlig svangerskapskontroll utføres hver fjerde uke. Fosterets utvikling blir også fulgt med ultralyd.

HbA1c følges nøye gjennom hele svangerskapet. I første trimester er det ønskelig med HbA1c under 53 mmol/mol (7 %), og ved slutten av andre trimester HbA1c under 42 mmol/mol (6 %). Ved egenmåling bør blodsukkeret ditt ligge mellom 4-8 mmol/l gjennom hele døgnet. En streng blodsukkerregulering kan gi økt risiko for følinger, og derfor er hyppige blodsukkermålinger viktig. Som regel er det ikke nødvendig med innleggelse på sykehus før spontan fødsel. Hvis det oppstår problemer med blodsukkeret eller andre komplikasjoner, blir du innlagt på sykehus til situasjonen igjen er under kontroll.


Hvordan skjer fødselen?
Målet er at svangerskapet går til tilnærmet termin og fødselen skjer spontant. Hvis svangerskapet har vært uten komplikasjoner og fødselen ikke starter før termin, prøver man som oftest å fremkalle fødselen ved hjelp av medisiner. Hvis fødselen ikke kommer i gang da, forløses barnet med keisersnitt. Keisersnitt er noe mer vanlig hos kvinner med diabetes. Diabetes i svangerskapet kan gi økt risiko for både mor og barn ved fødselen, blant annet fordi barnet kan ha høy fødselsvekt.

En fødsel er en stor påkjenning for kroppen og det er nødvendig med hyppige målinger av blodsukkeret underveis. Jordmorens oppgave er å ivareta god blodsukkerregulering i samarbeid med den fødende kvinnen. Umiddelbart etter fødselen vil insulinbehovet falle sterkt og bruker du insulin må insulinmengden sannsynligvis reduseres.


Hva skjer med barnet etter fødselen?
Vanligvis blir barnet hos moren etter fødselen. I noen tilfeller observeres barnet på barneavdeling det første døgnet. Barnet blir undersøkt og observert nøye, og det tas blodprøver for å undersøke barnets blodsukker. Ved høyt blodsukker hos mor før og spesielt under fødsel, er det sannsynlig at barnet får lavt blodsukker rett etter fødsel. Årsaken til lavt blodsukker hos barn født av kvinner med diabetes, skyldes blant annet at barnet har en overproduksjon av insulin på grunn av stor glukosetilførsel under svangerskap og fødsel. Når navlestrengen kuttes, opphører glukosetilførselen fra mor og barnet vil få forbigående lavt blodsukker.


Kan jeg amme?
Det er ingen grunn til at kvinner med diabetes ikke skal kunne amme. Melken er like verdifull som annen morsmelk! Det anbefales å fullamme frem til barnet er 6 måneder. Insulinbehovet vil som regel bli noe lavere når man ammer, og blodsukkeret kan ofte oppleves litt ustabilt etter hjemkomsten fra fødeavdelingen.

Under ammeperioden vil matbehovet ditt øke noe mer enn under graviditeten. To ekstra små mellommåltider vil dekke dette behovet. Spise sunt og variert, og i tillegg er det viktig at du får i deg nok væske. Barnet får mellom 6-9 dl morsmelk i døgnet, og dette væsketapet må erstattes. Vann er den absolutt beste tørstedrikken.


Vil barnet få diabetes?
Risikoen for at barnet skal få diabetes er liten – under 5 % får diabetes før de er 25 år gamle. Hvis det er mye diabetes i familien, er risikoen større.


Komplikasjoner hos barnet?
Risikoen for misdannelser hos barnet er litt økt, særlig hvis reguleringen av din diabetes i begynnelsen av svangerskapet er mindre god, med en HbA1c over 64 mmol/mol (8 %). Derfor er det viktig at blodsukkerreguleringen er bra når du blir gravid, helst med en HbA1c under 42 mmol/mol (7 %). Et godt regulert blodsukker er imidlertid viktig gjennom hele svangerskapet. I tillegg til risikoen for misdannelser er forekomsten av svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel også noe økt.


Det er utviklet en App (på engelsk) for gravide med diabetes: Pregnant With Diabetes.


Kilder:
-Helsedirektoratet (mai 2017) Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes
-Helsedirektoratet (2016) Nasjonal faglig retningslinje for diabetes.
-Helsedirektoratet (2013) Er du gravid? Venter dere barn? graviditet, fødsel og barseltid i Norge.
-Helsedirektoratet (2011) Hvordan ammer du dit barn. Noen råd den første tiden.
-Sosial- og helsedirektoratet (2005) Svangerskapsomsorgen. Nasjonale faglige retningslinjer.
-Det raske og det syge nyfødte barn, Peiterson, Arrøe & Pryds (2008)
-30 spørsmål og svar om svangerskap og type 1-diabetes. Kristian F. Hanssen (utgitt av Ely Lilly Norge)