Men, som ved all avansert forskning: Det er langt fram.

– Vi mener også at målingen av glukose i bukhulen er den beste løsningen. Men denne metoden er fortsatt helt i startfasen, skriver Frank Doyle i en epost til forskning.no.

Doyle er leder for et prosjekt ved Harvard University i USA, der det jobbes med utvikling av en kunstig bukspyttkjertel hvor blodsukkeret måles under huden, med den forsinkelsen i måleresultatet som dette innebærer. Ved Harvard er en stor studie nylig satt i gang for å prøve ut systemet på personer med diabetes.

Målinger i underhuden er også en del av det prosjektet som endokrinologen Eric Renard ved franske Centre Hospitalier Universitaire de Montpellier er leder for. Han sier det slik til forskning.no:

– De modellene som finnes nå har vist seg å være både helt trygge og effektive 24 timer i døgnet i hvert fall i tre måneder i strekk. Jeg er derimot enig i at den norske gruppens metode gjør det mye enklere å ha god kontroll på blodsukkeret, særlig ved måltider. Men dette er fortsatt tidlig i startfasen.

Inne i bukhulen

Den store forskjellen mellom det løpet som forskergruppen i Trondheim følger, og det Doyle og Renard holder på med, er altså knyttet til hvor blodsukkeret måles og insulinet injiseres.

Forskerne ved NTNU og St. Olavs Hospital, ledet av endokrinologen Sven Magnus Carlsen, vil måle blodsukkeret inne i bukhulen, nærmest bestemt i væsken som ligger på overflaten av innvollene. Der skal det også gis insulin. Både NTNU-gruppens forskning og andre studier tyder på at målingene da blir mer presise, og at endringene i blodsukkeret og opptaket av insulinet skjer raskere.

– Det kan fort gå 15 til 20 minutter fra blodsukkeret ligger på et visst nivå i blodet til målerne plukker opp endringen i underhuden, argumenterer Carlsen, som også viser til en forsinkelse motsatt vei, når insulinet settes i underhuden.

Hull i bukveggen

For å komme forbi disse forsinkelsene vil Carlsen og hans faglig bredt sammensatte forskerteam operere et hull i bukveggen. Gjennom dette skal det føres inn en tynn slange med en sensor i den ene enden og kombinert glukosemåler, insulinpumpe og datamaskin i den andre, på utsiden av kroppen. Åpningen inn i magen blir omtrent en halv til én centimeter stor, slangen blir omtrent som en litt tjukk hyssing, og maskinen skal være på størrelse med en smarttelefon, skriver forskning.no.

I tillegg vil forskerne gjøre det mulig å kunne ta av seg systemet i korte perioder, om du for eksempel skal dusje.

– Det eneste brukeren skal måtte forholde seg til, er å etterfylle maskinen med insulin og bytte ut batteriet, sier Sven Magnus Carlsen.

Overfor forskning.no er han klar på at den store utfordringen først og fremst ligger i å utvikle sensoren som skal måle blodsukkeret. Det er avgjørende at den gir nøyaktige målinger av noe som kan variere veldig i løpet av kort tid.