Fakta om:

Tromsøundersøkelsen er en folkehelseundersøkelse som startet i 1974. Mer enn 40.000 personer har deltatt i en eller flere av de seks undersøkelsene som er gjennomført. Den syvende er i gang nå.

Oppslutningen om undersøkelsene har hele tiden vært stor. I de fleste aldersgrupper møter mer enn tre av fire av de innkalte, og dette har sikret kvaliteten på både helseundersøkelsen og de mange vitenskapelige resultatene.

40.051 personer har deltatt i minst én av de seks undersøkelsene som er gjennomført siden starten. 15.157 personer har deltatt tre eller flere ganger, 1.200 menn har deltatt seks ganger, og 800 ungdommer i alderen 15–21 år har deltatt i to undersøkelser.

Hensikten med Tromsøundersøkelsen var primært å finne ut årsakene til den høye dødeligheten av hjerte- og karsykdommer, samt å utvikle metoder for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag. Opp gjennom årene er undersøkelsen utvidet til å omfatte en rekke andre områder, blant annet diabetes.

Kilde: UiT Norges arktiske universitet

Drøyt 200 personer med prediabetes, som var håndplukket fra Tromsøundersøkelsen i 2007 og 2008, fullførte studien. Rundt halvparten av dem fikk en ukentlig D-vitaminmengde på 20.000 IU, tilsvarende 25 spiseskjeer med tran, gjennom de fem årene. Den andre halvparten fikk placebopiller (narremedisin).

Blant de 116 deltakerne i intervensjonsgruppen som fullførte perioden, steg D-vitaminnivåene i blodet markant, mens de var uendret hos de 111 som fullførte i kontrollgruppen. I begge gruppene fikk drøyt 40 % diagnostisert diabetes i løpet av perioden.

D-vitaminmangel forbindes med høyere blodsukkernivåer, insulinresistens og økt risiko for diabetes type 2 senere i livet. I dyreforsøk har tilskudd av D-vitamin gjenopprettet normal insulinutskillelse, men den ferske studien ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø tyder altså på at utviklingen av diabetes hos mennesker ikke kan bremses med D-vitamintilskudd – selv med høye doser.

Ikke lavere risiko

– Vi kunne ikke påvise lavere risiko for diabetes hos disse deltakerne sammenlignet med dem som fikk placebopiller. Dette gjaldt også blant de deltakerne som hadde utilstrekkelige nivåer av D-vitamin da studien startet. Resultatene tyder på at det ikke er noen grunn til å ta tilskudd av D-vitamin med tanke på å forebygge diabetes, sier førsteforfatter Rolf Jorde i en artikkel på unikard.org.

Jorde er professor I ved endokrinologisk forskningsgruppe på UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. Forskningsresultatene ble publisert online i The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism i februar.

I forskningsartikkelen understrekes det at det var noen færre personer i intervensjonsgruppen som fikk diabetes, og også målinger av glukose, insulin og langtidsblodsukker var marginalt bedre. Derfor er det mulig at effekten av D-vitamintilskudd ville vært signifikant hvis studien hadde inkludert enda flere deltakere, vises det til.

– Det er uansett lite som tyder på at D-vitamintilskudd utgjør en klinisk relevant forskjell på risikoen for å få diabetes, i alle fall ikke for personer som ikke har D-vitaminmangel i utgangspunktet, sier Rolf Jorde til unikard.no, som er nettsiden til Unikard, et nasjonalt senter for forskning på hjerte- og karsykdommer basert i Trondheim.

Gen-varianter spiller inn

Tromsøundersøkelsen er utgangspunkt også for et annen forskningsprosjekt knyttet til D-vitamin.

Med analyseresultater fra 8.500 personer fra den fjerde Tromsøundersøkelsen (1994–1995) oppdaget forskergruppen at personer med en genvariant av D-vitamin-reseptorer har høyere risiko for diabetes og hjerteinfarkt enn personer med en annen variant – henholdsvis 25 % og 14 %.

Blant de 8.500 personene som det ble hentet ut data om, fikk drøyt 1.000 diabetes og 2.287 hjerteinfarkt innen utgangen av 2011, går det frem av Unikards presentasjon av studien.

Les mer forskning på diabetes fra Unikard her.