Dette kan du forvente av legen din

De nye retningslinjene for diabetes ble lansert av Helsedirektoratet i høst.

– For å kunne forebygge diabetes type 2 og senkomplikasjoner hos de som har diabetes, må helsetjenesten tidlig inn, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet.
Forebygging hos høyrisikogrupper og fokus på livsstilsendringer er sentralt i de nye retningslinjene, som er på over 250 tettskrevne sider.

Dette kan du forvente deg av legen og helsepersonell:

Medisinsk oppfølging og konsultasjoner

• Du skal ha minst to konsultasjoner hos fastlegen i året. Har du dårlig regulert diabetes, skal du ha flere konsultasjoner.
• Legen skal sette av tilstrekkelig med tid, og ha fokus på andre forhold enn det rent medisinske, som sosiale utfordringer og psykisk helse, ereksjonsproblemer og utfordringer med graviditet og overgangsalderen.
• Legen skal ha fokus på tannhelsen din fordi personer med diabetes er mer utsatt for tannsykdommer, legen skal sjekke føttene dine for fotsår, og nyrene dine for senkomplikasjoner.
• Trygderettigheter og skattefradragsregler skal være tema du bør få informasjon om.

Møter du ikke til kontroller, har legen ansvaret for å kontakte deg og innkalle deg.

Personer med diabetes type 1 bør behandles av diabetesteam i spesialisthelsetjenesten.

• Personer med type 2 skal som hovedregel behandles hos fastlegen. Men har du ustabilt og høyt blodsukker og alvorlige senkomplikasjoner, bør du henvises til diabetesteamene fast eller i en periode. Du skal kunne kreve at fastlegen og spesialisthelsetjenesten har et godt samarbeid om deg.
• Diabetesteamene skal bestå av lege, sykepleier og ernæringsekspert. I tillegg bør man vurdere å ha med blant annet psykolog og en sosionom, som kan hjelpe med trygdesaker og sosiale problemstillinger.

Barn og unge under 18 år skal behandles på barneavdelingene på sykehusene. Type 2 hos barn og ungdom er veldig alvorlig, og skal ikke behandles av fastlegen.

HbA1c og egenmålinger

• Langtidsblodsukkeret skal være 7 eller lavere. Når du lett dette målet, bør grensen være 6,5. Har du hatt diabetes lenge, har flere sykdommer og sliter med insulinsjokk, kan langtidsblodsukkeret være på opp mot åtte.
• Personer med type 1 må måle ofte, og ved behov få kontinuerlige målere. Personer med type 2 som ikke bruker insulin, trenger ikke å måle seg daglig. Undersøkelser viser at det ikke har helseeffekt.

Medisinering

• For type 1 er det ingen endringer i retningslinjene for medisinering.
• For type 2 er de blodsukkersenkende tablettene metformin fortsatt førstevalg. Fungerer ikke det, kan du og legen selv velge hvilket legemiddel du ønsker å bruke. Du kan velge de nye populære og dyrere medisinene som Victoza.
• Er blodtrykket ditt over 140/90 skal du få blodtrykksmedisin. Behandlingsmålet for personer med diabetes er blodtrykk på 135/85.
• Retningslinjene har også råd om medisinering for andre forhold som kolesterol, men dette går vi ikke inn på her.

Fysisk aktivitet

Barn og unge bør være fysisk aktive én time om dagen, mens voksne bør være fysisk aktive 2,5 timer i uka. Helseeffektene er størst for type 2-ere, og en kombinasjon av styrke og utholdenhet gir best effekt. Personer med type 2 bør tilbys individuelt treningsprogram og følges tett opp av legen.

Fastlegen skal også informere deg om treningstilbud i lokalmiljøet.

Kosthold

Har du diabetes type 2, er det dokumentert god effekt å følge en eller flere av disse kostmønstrene:

• Tradisjonell middelhavskost med mye frukt og grønt, grove kornprodukter, olivenolje, belgfrukter som erter og bønner, nøtter, fisk og fjærkre – og lite rødt kjøtt.
• Moderat karboredusert kost med mindre karbohydrater enn i vanlig kost, som dekker behovet for fiber, vitaminer og mineraler. Lavkarbo frarådes.
• Kost med lav glykemisk indeks, som gjerne innebærer et normalt høyt innhold av karbohydrater, men med bedre kvalitet på karbohydratene i form av fullkornpasta, fullkornris, hele korn og sammalt mel, grovt brød, og rå grønnsaker fremfor kokte.
• Du skal få opplæring i karboredusert kosthold og kosthold med lav glykemisk indeks.
• Energifrie sukkererstatninger kan brukes i stedet for sukker, og du bør spise hyppig, med tre–fire hovedmåltider og inntil tre mellommåltider hver dag.

Vektreduksjon ved diabetes type 2

• Har du BMI over 25 og midjemål over 80 cm for kvinner og 94 cm for menn, bør du få tilbud om strukturert livsstilsbehandlingsprogram med fokus på kalorireduksjon, fysisk aktivitet og hjelp til varig atferdsendring, med mål om vektreduksjon på 5 – 10 prosent.
• Har du BMI over 35, kan det være behov for 10 – 15 prosent vektnedgang.
• Ved behov bør du få tilbud om intensivbehandling med lavkaloriinntak. Klarer dere ikke målene, må legen sende deg til spesialisthelsetjenesten og eventuelt til overvektsklinikk. Fedmeoperasjon kan være et alternativ også for deg som har BMI under 35.

Innvandrere og diabetes

Snakker du dårlig norsk, bør du få tilbud om tolk. Er du muslim, må du frarådes å faste. Kun personer med velregulert type 2 kan vurdere å faste.

Slik bør helsepersonell oppføre seg

Undersøkelser viser at helsepersonellets holdninger til diabetes har stor betydning for hvordan du selv håndterer sykdommen. En del helsepersonell betrakter fortsatt diabetes type 2 som en ikke alvorlig kronisk sykdom. Slike holdninger, spesielt ved diagnosetidspunktet, har en avgjørende rolle for hvordan pasientene oppfatter sykdommens alvorlighet. Helsepersonell har også en viktig rolle for at vi skal nå behandlingsmålene.

Spesielt for personer med høyrisiko for å få diabetes

Noe av det nye i retningslinjene er økt fokus på de som risikerer å få diabetes.
Har du diabetes i nær familie, har overvekt eller er fysisk inaktiv, eller er innvandrer fra Afrika eller Asia, har du høyrisiko for å få diabetes. Da skal fastlegen ha forebyggende fokus på deg, og ved behov tilby strukturert og intensiv livsstilsendring. Kost og fysisk aktivitet skal være tema, og du skal få målt langtidsblodsukkeret årlig.

Spesielt for personer med nyoppdaget diabetes

Har du fått påvist diabetes, skal du få tilbud om startkurs på sykehus samt hjelp til livsstilsendringer. Får du type 2, skal du dessuten straks sendes til øyelege fordi ca. 10 prosent har øyeskader allerede ved diagnosetidspunktet.

Retningslinjene minner om at helsepersonell må huske på at vi kan være i sjokk etter å ha fått påvist en kronisk sykdom. Derfor er det viktig at pasientene forstår budskapet, og ikke overlesses med informasjon.

Mange har skrekk for sprøyter, og det oppleves også som et personlig nederlag for mange personer med type 2 å måtte starte med insulinsprøyter. Dette må legene være oppmerksomme på. Riktig håndtering av sprøyter bør derfor være tema i konsultasjonene.
Bildetekst: