Kliniske forsøk med vaksine i 2018

Stikkordet er virus, nærmere bestemt et enterovirus med det klingende navnet coxsackievirus B1 (CVB1).

Allerede i 2014 fant et forskningsteam i Tampere, Finland – godt hjulpet av samarbeid med den norske DiViD-studien – at minst ett av de seks virusene i B-gruppen av coxsackievirus var assosiert med den autoimmune reaksjonen som dreper betacellene i bukspyttkjertelen og forårsaker diabetes type 1.

Anslagene, basert på data fra to studier, viste riktignok at mindre enn fem prosent av CVB1-infiserte barn vil utvikle diabetes type 1, men like fullt gjelder dette mange. Og: Det kan hende at andre virus i samme gruppe spiller inn.

Betydelig sprang

– Allerede nå er det kjent at vaksinen er effektiv og sikker på mus. Utviklingsprosessen har tatt et betydelig sprang framover, siden neste fase er å prøve ut vaksinen på mennesker, sier virolog Heikki Hyöty ved Universitet i Tampere til tidsskriftet Vaccine.

Det er ikke snakk om en kur, og den eventuelle vaksinen kommer ikke til å utrydde sykdommen, understrekes det i en artikkel på sciencealert.com. Men det forventes at vaksinen skal gi immunitet mot viruset som trigger den ødeleggende autoimmune reaksjonen.

– Dette er bare en av mange veier å gå, men det er spennende at de nå går videre. Det går jevnt og trutt framover, sier professor Knut Dahl-Jørgensen til diabetes.no.

Ulike strategier

Dahl-Jørgensen er sentral i det norske forskningsmiljøet som jobber med virus og betaceller, og forskergruppen som nå skal prøve ut en vaksine, kjenner han godt som partner i et stort EU-finansiert prosjekt.

– En vaksine som dette er en fornuftig vei å gå, men det kommer til å ta tid. Vi vil prøve en annen strategi, der vi gir antivirusbehandling ved nyoppdaget diabetes type 1, sier han.

– Hvis det virker, har vi vist at virus kan utløse diabetes, og dermed skaffe enda bedre argumenter for å finansiere en dyr vaksine. Man kan tenke seg en strategi med vaksine for å forebygge sykdommen i befolkningen, og antivirusbehandling ved diagnosetidspunkt for å begrense ødeleggelsen av de insulinproduserende cellene.

Langt fram

Og som alltid når det kommer tilsynelatende store og potensielt forløsende forskningsnyheter: Det er langt fram …

– Ja, dette er basert på tiår med arbeid som allerede er gjort, og det finnes ingen quick fix. For utvikling av en vaksine er hovedproblemet å skaffe finansiering, i praksis store sponsorer. Juvenile Diabetes Research Foundation (JDRF) arbeider for politisk gjennomslag i USA, og det jobbes også i kulissene i forhold til EU. Men det kreves veldig mye penger her.

– Hvor mye kan det være snakk om?

– Med utprøving og alt dreier det seg nok om nærmere en milliard, anslår professor Knut Dahl-Jørgensen, som er professor ved Barne- og ungdomsklinikken ved Klinmed, UiO og OUS, og leder og en av grunnleggerne av Oslo Diabetes Forskningssenter.