Helse- og omsorgsminister Bent Høie mottok det tre sider lange notatet i et møte tirsdag. Notatet er utarbeidet av en gruppe med tunge aktører innen mat- og drikkenæringen og dagligvarehandelen, blant dem REMA 1000, Orkla, NorgesGruppen og Tine.

– Jeg er veldig glad for at næringen sier at den vil være en del av løsningen og ta ansvar for å redusere av sukkerinnholdet i mat og drikke. Dette vil være med på å bedre helsa til både nåværende og framtidige kunder, sa Høie etter møtet, ifølge Regjeringen.no.

Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot, synes også at det er et veldig bra initiativ.

Men:

– De skriver mye om hva de kan gjøre, men ikke så mye om hva de konkret vil sette i gang av tiltak. Bransjen skriver at de skal utvise særlig hensyn i forhold til markedsføring av produkter som appellerer til barn. Praksisen deres er en helt annen, med godteriplassering i barnehøyde ved kassene og sponsing av godteri ved påsketider. Vi håper at dette nå betyr at bransjen vil ta mer praktisk ansvar og ikke bare snakke om det.

 

13 prosent av energien

Norske barn og voksne får i seg for mye sukker. Rundt 13 prosent av energien de fleste får i seg i løpet av en dag, kommer fra sukker. Dette er 4 prosentpoeng lavere enn i 1999, men anbefalt inntak er 10 prosent.

– Å redusere sukker i mat og drikke vil har stor betydning for folkehelsa. Det er en stor jobb som myndigheter og næringsliv må gjøre sammen. Jeg vet at vi kan få til dette uten reguleringer, men med samarbeid. Det har vi sett i samarbeidet med å redusere salt og mettet fett i maten. Myndighetene vil gjennom kampanjer øke bevisstheten om sukkerets betydning for helsa. Jeg er glad for at mat- og drikkevarebransjen vil bidra gjennom sine virkemidler, sa Bent Høie, som understreket at det særlig må ses på tiltak som kan redusere sukkerinntaket i utsatte grupper, ikke minst barn og unge. J

– Jeg er derfor spesielt glad for at bransjen vil vurdere porsjons- og pakningsstørrelse og markedsføring av produkter som appellerer til barn. Det vil gi resulter, både for de som syns det enkelt og for de som syns det er vanskelig å velge sunt, sa han, ifølge regjeringen.no.

 

– En god start

– Det er utrolig bra at dette kommer nå, og det er en god start å redusere sukker i ferdigprodukter. Ideelt sett burde vi ikke spise ferdigmat, men folk har det fryktelig travelt. Da kjøper de den raske varianten, og da må den være sunnere, sier ernæringsforsker Oddrun Anita Gudbrandsen ved klinisk institutt 1 ved Universitetet i Bergen til NTB.

I notatet fra næringslivsgruppens påpekes at arbeidet vil ta noe tid. Flere av tiltakene krever utredning før de kan settes i gang. Det skal utvikles rutiner som sørger for at sukkerinnholdet i nye varer alltid vurderes, og at produkter merkes klart hvis de er tilsatt sukker. En reduksjon av sukkerinnholdet i eksisterende produkter må skje gradvis, slik at forbrukerne venner seg til ny smak og ikke bytter til søtere alternativer.

Notatet understreker også at myndighetene må trå til med kunnskapsformidling, mer forskning og ikke minst et helhetlig regelverk de kan forholde seg til: Klare definisjoner av hva «tilsatt sukker» faktisk er og regler som gjør sukkerreduksjon attraktivt også for produsentene. Bransjen er opptatt av at kunden selv må velge varer med mindre sukker, men går inn for at også plassering i butikk og pakningsstørrelse skal gjøre det lettere å velge sunnere.

– Når næringslivet går inn på denne måten, har de virkelig muligheten til å gjøre noe for folkehelsa. Det kan bli bra, sier en optimistisk Gudbrandsen til NTB.