– Du hører litt om trening her og der i studiet, men det blir ikke konkretisert. Da tror jeg mange leger vegrer seg mot å bruke det i behandlingen, rett og slett fordi de ikke vet nok om det, sier medisinstudent Christopher Storm Larsen i Oslo til Bergens Tidende (BT).

Han mener undervisningen i fysisk aktivitet bør være mer praktisk rettet, være plassert senere i studieløpet og også inneholde flere konkrete verktøy som studenten kan bruke. Han får støtte fra blant andre medisinstudent Peter Quarcoo i Bergen:

– Å være fysisk aktiv er et enkelt tiltak som kan ha stor effekt på livskvalitet. Kommende leger må få verktøy og kunnskap for å ta det i bruk. Hvordan skal vi ta det opp med pasientene, hvordan skal vi følge det opp, og hva virker? Nå er det mange som vegrer seg for å ta opp temaet med pasienter.

Paneldebatter

Sammen med andre medisinstudenter, også i Trondheim og Tromsø, påpeker Storm Larsen og Quarcoo et godt dokumentert faktum: Fysisk aktivitet har like god, og i noen tilfeller bedre, effekt enn medisiner på en rekke lidelser.

– Vi lærer for lite om fysisk aktivitet og effektene det kan ha, er den klare meldingen deres.

Aktivitet som medisin er også et viktig tema for Norsk medisinerstudentforening (NMF), skriver BT. I vinter arrangerte foreningen veldig godt besøkte paneldebatter for medisinstudentene i både Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Dette skjedde i samarbeid med Aktivitetsalliansen, som blant annet består av Den Norske Turistforening, Skiforeningen og Syklistenes landsforening. Og på landsmøtet april vedtok NMF å endre sitt politiske måldokument til å vektlegge fysisk aktivitet i større grad.

Tre timers seminar

Oslo-studentene har gått lengst i å konkretisere et ønsket opplegg. De foreslår et 3x45 minutter langt undervisningsseminar i allmennmedisinsemesteret i modul 7, plassert i ukene før studentene blir utplassert i praksis og med følgende tema:

  • Effekten av fysisk aktivitet på helsen, forebygging og behandling (45 min)
  • Hvordan snakke med, veilede og følge opp pasienten (30 min)
  • Bruk av Aktivitetshåndboken (30 min)
  • Hvordan ha oversikt over og velge aktuelle aktiviteter sammen med pasienten (15 min)
  • Samhandling med Frisklivsentraler og lokale tilbydere av fysisk aktivitet, med kvalifisert oppfølging (15 min)

– Vi ønsker selvfølgelig mer enn tre timer på lengre sikt, men i første omgang er det nok ikke realistisk å få til mer enn dette. Samtidig tror vi disse timene vil utgjøre en stor forskjell i forhold til dagens situasjon, sier Christopher Storm Larsen til BT, med støtte fra bergensstudentene.

Positiv respons

Men får studentene gjennomslag? Hva sier universitetene? BT har vært i kontakt med alle fire, og tilbakemeldingene er positive.

I Oslo er forslaget fra studentene sendt til de som har ansvaret for undervisningen i allmennmedisin.

– De er positive til mer undervisning om fysisk aktivitet. Jeg mener vi må legge større vekt på forebyggende helsearbeid generelt, og den nye studieplanen legger opp til dette, sier Jan Frich, professor og prosjektleder for revisjonen av medisinstudiet ved Det medisinske fakultet.

I Bergen er responsen mye den samme.

– Dette initiativet er veldig velkomment. Det er også veldig riktig timing, ettersom vi har begynt å få nye resultater fra forskning om at fysisk aktivitet er minst like viktig som, og kanskje viktigere enn, legemidler for en rekke folkesykdommer. Så dette må vi få på plass i flere deler av studiet, sier overlege og førsteamanuensis Birger Norderud Lærum, styreleder for 12. semester på medisinstudiet.

I Trondheim ble studieplanen gjennomgått i 2014. I etterkant ble det utarbeidet en rapport der helsefremming og forebygging er ett av tre nye tema.

– Siden ting allerede er i bevegelse her, har det ikke vært noen hensikt for oss å sende inn forslag før denne rapporten blir lagt fram. Det vil derimot bli veldig viktig å sende inn svar på høringsrunden, sier Hilde Østnor, som er en av to medisinstudenter som har jobbet med dette i Trondheim.

I Tromsø har de også mål om større fokus på aktivitet som medisin i studieplanen. De har ikke startet med arbeidet skikkelig enda, men vil se nærmere på det til høsten, skriver BT.

Tas imot med takk

For Diabetesforbundet er medisinstudentenes initiativ og responsen på det godt nytt.

– Ja, selvsagt er vi glad for at framtidige leger får bedre kunnskap om fysisk aktivitet som medisin, sier forbundsleder Nina Skille.

– «Alle» vet nå at det å være aktiv er en god tilleggsmedisin for en lang rekke sykdommer, blant annet diabetes, både type 1 og type 2. Hvis legene får mer konkret kunnskap om dette og bedre verktøy til rådighet, er det veldig positivt. Det er bra for pasientenes muligheter til mestring og behandling av egen sykdom, og det er ikke tvil om at det også er kostnadsbesparende og samfunnsøkonomisk effektivt.

I det utvidete kunnskapsbildet høres også bedre kjennskap til lokale tilbud, som frisklivssentraler, understreker hun.

Og:

– Jo mer legene vet, desto mer kan de heie og motivere. De vil kanskje forstå enda bedre hvor viktig det er med støtte for å komme i gang og holde trykket oppe.