Samtidig er Oslo Diabetes Forskningssenter innlemmet i et stort europeisk konsortium med 350 millioner i potten.
Professor Knut Dahl-Jørgensen ved Universitetet i Oslo (UiO) og doktorgradsstudent Lars Krogvold ved Oslo Universitetssykehus (OUS) leder det banebrytende forskningsprosjektet som ser på rollene som virus kan spille i utvikling og forebygging av diabetes type 1, de såkalte DiViD-studiene.
Gjennom å ta vevsprøver (biopsier) har de kunnet fastslå det Knut Dahl-Jørgensen omtaler som «en kronisk, lavgradig virusinfeksjon i de insulinproduserende øyene i bukspyttkjertelen ved diagnosetidspunktet for type 1-diabetes». Og til forskning.no kunne Lars Krogvold i mars i fjor fortelle at biopsiene har tatt type 1-forskningen et hakk videre: De insulinproduserende viser seg å ha evnen til å produsere insulin også etterpå, når de blir stimulert i et laboratorium.
– Det nye er at vi også fant ut at cellene økte evnen til å produsere insulin etter noen dager utenfor kroppen. Hos noen ble evnen omtrent den samme som hos celler fra personer uten diabetes, kunne han fortelle.
Behandlingsstudie
Takket være de ferske millionene fra Helse SørØst, skal DiViD-forskerne nå i gang med en behandlingsstudie: Nydiagnostiserte type 1-ere skal få antivirale midler med mål å bevare mest mulig av insulinproduksjonen ved diagnosetidspunktet.
– Hvis vi kunne vise dette, ville det bekrefte at virus kan være årsak til type 1 diabetes, fastslår Knut Dahl-Jørgensen overfor diabetes.no.
Både han og Lars Krogvold skal for øvrig holde foredrag på Diabetesforbundets store forskningskonferanse i april, med nettopp DiViD-funn som utgangspunkt.
350 millioner over sju år
Og når én god brikke faller på plass, kommer også en annen. Sammen med 1. amanuensis og overlege Torild Skrivarhaug, som er leder av Barnediabetesregisteret, og professor Geir Joner er Knut Dahl-Jørgensen inntatt som partnere og representerer Universitetet i Oslo i det internasjonale, EU-samarbeidsprosjektet INNODIA.
INNODIA har 30 partnere, har nylig fått 350 millioner kroner fra EU for sju år med forskning på diabetes type 1 og har som mål å finne nye behandlinger både for å forebygge diabetes type 1 og bevare insulinproduksjonen ved nyoppdaget diabetes, samt å forebygge diabetes senskader.
– Vi har dessverre bare fått en liten del av disse pengene, men det er uansett viktig for oss å være med i denne forskningen. Forskningsgruppen for barne- og ungdomsdiabetes ved Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo Universitetssykehus kan nå delta i et nettverk av Europas beste forskere innen feltet, spesielt fra de basalmedisinske forskningslaboratoriene.
INNODIA vil også ha ekspertise og ressurser til håndtering av store mengder data, og senteret vårt kan få ressurser til å delta i store kliniske multisenterstudier. Det er en stor anerkjennelse for forskningsgruppen og Oslo Diabetes Forskningssenter å bli invitert inn i et slikt konsortium, sier Torild Skrivarhaug til diabetes.no.
Omfattende arbeid
– Forskergruppen for barne- og ungdomsdiabetes ved OUS skal arbeide som et klinisk forskningssenter med bidrag fra Barnediabetesregisterets forskningsbiobank. Her samles kliniske data og blodprøver fra alle barn og ungdom under 18 år i Norge, fra diagnosetidspunket og hvert år framover. Registeret er spesielt ved at alle sykehus i Norge deltar, og at man har oppnådd 97% deltakelse, sier Skrivarhaug.
Gjennom samarbeidet med de lokale barneavdelingene landet rundt har barnediabetesregisteret kontakt med alle familiene som har et barn med diabetes, og forskerne kan på denne måten informere om INNODIA og rekruttere familiemedlemmer med forstadier til diabetes (prediabetes) til forskningen som skal foregå i INNODIA, viser hun til.
Virus og arteriosklerose
Forskergruppen jobber altså i dag med å finne ut om virus kan være en utløsende årsak til type 1 diabetes. Som medlemmer av INNODIA-konsortiet vil den få tilgang på gode basalmedisinske laboratorier for å videreutvikle denne forskningen.
– I tillegg bidrar forskningsgruppen med data og biobank fra prosjektet «Arteriosklerose og Barnediabetes», som er en stor populasjonsbasert prospektiv studie av barn og ungdom med diabetes og friske kontrollpersoner, for å avdekke de tidligste stadiene av åreforkalkning og diabetes senskader. Her jobbes det spesielt for å finne nye tidlige biomarkører for kardiovaskulær sykdom (hjerte-kar-sykdom, red.anm.) ved diabetes, forteller professor Knut Dahl-Jørgensen.