Helsedirektoratet publiserte i dag resultatet på 100 kvalitetsindikatorer, og blant disse er flere knyttet til barn og unge med diabetes type 1. Til sammen var 2.647 pasienter registrert, og tallene er hentet fra årskontrollene deres 2015, målt ved «sentralt laboratorium». 97 % av barn og unge med diabetes gjennomførte årskontrollen, går det fram av presentasjonen fra Helsedirektoratet. Tallene er hentet fra barnediabetesregisteret.

Dette er tallene:

  • 29,9 % nådde behandlingsmålet med en HbA1c på 7,5 % eller lavere.
  • 19,7 % hadde en HbA1c på 9 % eller mer.
  • HbA1c manglet fra 3,9 % av kontrollene, og det betyr at 46,5 % hadde en HbA1c mellom 7,5 og 9 %.

– Det er behørig dokumentert og godt kjent hvor mye mer risikoen for komplikasjoner øker når HbA1c-verdien gjør det. Da er dette alarmerende svake tall. Vi snakker om barn og unge som forhåpentligvis har et langt liv foran seg. Vi kan ikke ha det sånn, sier Allgot, som også er skuffet over at tallene ikke endrer seg til det bedre fra år til år.

NYE TALL: Alarmerende svakt, sier generalsekretær Bjørnar Allgot, om at 30 % av barn og unge med diabetes type 1 her til lands oppnår behandlingsmålet for HbA1c.

Les også «HbA1c – verktøy og hjelpemiddel»

Behandlingshjelpemidler

Sverige kan vise til helt andre resultater innen diabetesbehandlingen blant barn og unge, og Allgot mener vi her til lands går «baklengs inn i problemstillingen», blant annet gjennom både begrenset og ulik tilgang til gode behandlingshjelpemidler.

– Vi ser det med både pumpe og CGM (kontinuerlig glukosemåling, journ.anm.), også ved at tilgjengeligheten varierer fra helseregion til helseregion, fra sykehus til sykehus. Nå skjer også noe av det samme med FGM (flash glukosemåling, som Frestyle Libre, journ.anm.). At mindre enn én av tre barn og ungdommer nådde behandlingsmålet sitt i fjor, handler først og fremst om hvordan helsetjenesten jobber og er organisert. Vi vet at både foreldrene og barna gjør sitt beste, sier Allgot.

Diabetesforbundet har nylig kommet med en rekke innspill til myndighetene om en ny nasjonal diabetesplan, og tre punkter går direkte på dette, viser han til.

  • Bedre veiledning og kunnskap hos barneavdelingene på sykehusene.
  • Et eget veiledningsprogram for foreldre.
  • Trygderefusjon for flash glukosemåling.

Regionale forskjeller

Regionale helseforskjeller kommer også til uttrykk i tallene fra Helsedirektoratet.

Måloppnåelsen med en Hba1c på 7,5 % eller mindre varierer fra nesten 36 % i Helse Nord til knappe 23 % i Helse Midt-Norge. I sistnevnte hadde mer enn 27 % – med andre ord flere enn én av fire – en HbA1c over 9 %, som gir betydelig økt risiko for komplikasjoner.

– Dette er helt uholdbart. Vi kan ikke ha en diabetesbehandling som utsetter så mange barn og unge for dette. Nå må det tas solide grep, og vi bidrar gjerne med flere innspill til det, sier Bjørnar Allgot.

På ett punkt kan generalsekretæren i Diabetesforbundet likevel registrere en forbedring: Andelen barn og unge med syreforgiftning (ketoacidose) var historisk lav i 2015.

På nasjonalt nivå opplevde like fullt 7,3 prosent av barn og unge med type 1 diabetes akutte komplikasjoner i forbindelse med insulinbehandling: Alvorlig lavt blodsukker med bevisstløshet og kramper eller syreforgiftning.