– Vi vet at oppfølgingen av nyrefunksjonen hos personer med diabetes er litt tilfeldig ute i fastlegepraksis. Færre enn halvparten får målt albumin i urinen på årskontroll. Vi vet også at rundt en tredel av alle nyretransplanterte har diabetes. Det er et altfor høyt tall, sier Trond Geir Jenssen, overlege og professor, nyrespesialist og Diabetesforbundets medisinske rådgiver.
Satsingsområde
Mer måling av nyrefunksjon er altså et av satsingsområdene i ny Nasjonal faglige retningslinje for diabetes, som ble lansert i fjor. Blant annet er det utarbeidet en egen algoritme for årlige målinger. Proteinstoffet albumin i urin (u-AKR) er den fremste indikatoren for nedsatt nyrefunksjon, viser Jenssen til. Men også eFGR, målt i en blodprøve, er med.
– eGFR er det som i gamle dager ble kalt kreatinin, og som egentlig er et avfallsstoff fra muskulaturen. Med eGFR er kreatininnivået lagt inn i en formel som blant annet tar høyde for alder og kjønn, og tallet er snudd på hodet. Mens høy kreatinin er et tegn på redusert nyrefunkskjon, er lav eGFR uttrykk for dette, forklarer han.
Sendt til alle
I implementeringen av de nye faglige retningslinjene er «Algoritme for vurdering av eGFR og u-AKR» sendt ut til alle landets fastleger.
Og, viser Trond Geir Jenssen til: Terskelen for når henvisning til nefrolog (nyrespesialist) skal gjøres, er tydeliggjort, på rød bakgrunn. Faller eGFR mer enn 20 prosent i løpet av to uker etter nyoppdaget eGFR under et definert nivå, skal nefrolog i det minste kontaktes.
– Det er første gang en slik føring legges, og den vil sannsynligvis gjelde alle typer nyresykdommer. Vi ønsker å ha fokus på tidlig diagnose og oppfølging av nyresykdommer, og da er samspillet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten veldig viktig, understreker han.
Verdens nyredag: Fokus på nyresykdom og fedme
I dag, 9. mars, markeres Verdens nyredag. I den anledning har Diabetesforbundet, Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT) og Norsk Nyremedisinsk forening sendt ut en felles pressemelding:
«Alvorlig kronisk nyresykdom har dramatiske konsekvenser for den enkeltes liv, og kan aldri reverseres. Dersom bare én pasient kan spares for dialyse, spares også samfunnet for 750 000 kroner i året.
– Overvekt er et økende problem i den vestlige verden, 20-30 prosent av befolkningen er overvektige. Norge er intet unntak. Fedme innebærer økt risiko for en rekke sykdommer som forverrer livskvaliteten og forkorter livet. To viktige sykdommer i denne sammenheng er diabetes type 2 og nyresvikt som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Høyt blodtrykk er også en del av bildet, sier overlege Egil Hagen, leder i Norsk Nyremedisinsk forening.
– Selv om diabetes type 2 i stor grad er arvelig, er det mye den enkelte kan gjøre for å forebygge eller utsette utvikling av sykdommen. Vi vet at de største risikofaktorene for diabetes type 2 er usunt kosthold, overvekt/ fedme og inaktivitet. Det er ingen som kan spise eller trene for deg, men samfunnet har et ansvar for å tilrettelegge slik at alle kan gjøre sunne valg, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.
Mange har allerede fått nyresykdom når de oppdager sin diabetes type 2. Tidlig oppdagelse er svært viktig for å unngå livstruende komplikasjoner og lidelse. Uoppdaget diabetes type 2 koster svært mye - både for den enkelte og for samfunnet. En enkelt pasient i dialyse koster samfunnet 750 000 kroner i året.
– Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte opplyser at antall dialysepasienter har økt med 43 prosent på 10 år, og er stigende. Det er nå 1400 pasienter i dialysebehandling i Norge. Behovet for nyretransplantasjoner øker også, det er nå 337 pasienter på venteliste for ny nyre, sier Ragnar Skjøld, styreleder i LNT.
Hva kan du selv gjøre?
Et viktig budskap er at dette kan forebygges. Nøkkelen er å være bevisst på å unngå overvekt. Dette oppnås ved et sunt kosthold og regelmessig trening. Det beste er å etablere gode vaner allerede i barneårene. Det hviler et stort ansvar på foreldre, skole og helsetjenesten for å forebygge og skape en sunn livsstil.»