Senskader av stand-up – ikke diabetes

De fleste kjenner ham som Rolf Gullestad, naboen fra helvete i populære «Side om Side» på NRK.

– Vil du ha litt fun facts? Produsenten av serien er naboen min i virkeligheten, og en gang spurte jeg hvem som var modellen for rollefiguren min. «Ikke tenk på det, bare vær deg selv», var svaret…

52-åringen fra Stavanger gliser litt, der han sitter godt nede i en av godstolene «back stage» på Latter på Aker Brygge i Oslo. Om et par timer skal han på scenen igjen, i «LatterGalla 2016» sammen med blant andre Otto Jespersen og Jon Niklas Rønning. I oktober avsluttet han halvannet års turnering med «50 Shades of Hansen», fram til 28. januar han han fast jobbadresse Latter, og 8. februar er det premiere på stand-up-showet «Games of Hansen» på Stavangeren.

Og så kanskje nye halvannet år med samme forestilling, etter hvert landet rundt.

– Ja, da går det i det samme, hver dag. Det skjer ingen forandringer underveis. Jeg er helt bokstavtro, bortsett fra noen lokale tilpasninger, forteller han.

– Så nå for tiden er du på scenen om kvelden og skriver nytt show på dagtid?

– Nei da, det nye showet er så godt som ferdig. Tekstene blir til underveis, over tid. Jeg snakker om det jeg har vært med på og ting jeg har kjent på. Og det det kan jo være ganske mørke ting også. Jeg liker å så tvil: Er dette virkelig sant? Hvis jeg leverer det med en viss form for kred, kan det være ganske vilt og likevel framstå som sant; jeg ser gjerne ting i sin ytterste konsekvens, i alle retninger, til både høyre og venstre. Det er sånn historiene vokser på seg. Og vi vestlendinger har jo selvironi: Vi sparker oss selv i ræva og ikke andre.

– Og svaret på den tvilen du sår, det er …?

– Uansett hvor vilt det er, så er det alltid en kime av sannhet.

Verdensrekord

I august 2010 fikk Hans Morten Hansen altså brukt alt han hadde av historier og tekst innabords – og vel så det: 38 timer og 14 minutter sammenhengende stand-up-komikk på Latter, med fem minutters pause hver time og tillatelse til å begynne å gjenta seg selv etter fire timer.

– Underveis hadde jeg rett og slett en «ut av kroppen»-opplevelse. Jeg sto og så på meg selv og sa: «Gå hjem og legg deg!».

I stedet ble han stående. Etter 10–12 timer husket han ikke hva han hadde sagt og ikke sagt og måtte få lapper om dette fra et sekretariat, i mange av de korte pausene fikk han kamera og mikrofon «stukket opp i trynet», og «haugevis av folk» fra Stavanger hadde tatt turen til Oslo og satt i salen.

Og senskader kom i full blomst, skulle det vise seg.

– Stemmen ble ødelagt; noen lyder ble rett og slett borte, og noen nye kom til. Jeg måtte operere bicepsen; den røk rett av. Og jeg har fått vondt i ryggen; jeg sto jo stort sett hele tiden … Men PR-messig var det gull verdt, fastslår Hans Morten Hansen, som for lengst er etablert som en av landets mest populære komikere.

Søvnapné og diabetes

Året etter den mildt sagt lite helsefremmende verdensrekorden, i 2011, fikk han et svar på hvorfor energien hans hadde begynte å forsvinne de siste årene: søvnapné.

Han hadde snorket så det ble kommentert i resepsjonen på hoteller når han sjekket ut, kan han fortelle, og kona hadde reagert på at «enten var det helt stille, eller så var det et helvetes leven». Siden diagnosen har en CPAP («pustemaskin» med overtrykk og ansiktsmaske, journ.anm.) sørget for å hindre pustestoppene som var i ferd med å sette ham helt ut. En periode var CPAP-en også med ham på scenen, han hadde den med på «Senkveld» på TV2, og fortsatt er søvnapné et stand-up-tema, senest i «LatterGalla 2016».

– To dager med CPAP, og jeg ble født på ny! Det ble en ny fase i livet!

Kanskje var belastningen fra alle de nattlige pustestoppene medvirkende til at enda en ny fase meldte seg med brask og bram fire år senere. Rundvelten startet med et fastende blodsukker på 11,7, etter at han hadde fått en stadig sterkere mistanke om diabetes type 2.

– Jeg hadde gått et års tid og følt meg veldig rar. Jeg snakket litt med venner og andre som jeg vet har diabetes type 2, men jeg har jo relativ høy terskel for å gå til lege. Jeg må i hvert fall hoste blod før jeg går…

Han gikk. Og han fikk «et av de mest positive sparkene i ræva» han noen gang har fått.

– Det er det beste som har hendt meg siden ferdig oppskåret brød og øl på boks!

12–13 kilo tyngre

Stand-up-komikeren Hans Morten Hansen fornekter seg ikke der han sitter, heller ikke når han forteller om et par episoder fra den gang han var 12–13 kilo tyngre enn det han er i dag, fra før diabetesdiagnosen:

– Det kjipe med å legge på seg er for eksempel når du går inn i en finere butikk for herreklær og får høre at «slim fit», det er det ingen vits å prøve en gang. Da var det rett før det ble bank i butikk ... Og en gang kjøpte jeg en sånn wienerstang på halvannen meter som vi skulle kose oss med på jobben, og hun bak disken spurte om jeg skulle spise den der eller ta den med. Jeg spiste hele der og da, på ren og skjær f…!

Sånn kan Hans Morten Hansen stå på scenen og snakke om det han kaller «komplikasjonene rundt diabetes». Tekstene hans handler ikke om at han klarer seg med en 500 milligrams tablett med Metformin om dagen, at han mønstergyldig går til kontroll hver tredje måned og hver gang kan konstatere at HbA1c-verdien er både fin og stabil, at han knapt måler seg fordi han føler han ikke trenger det…

Det er livet det handler om, ikke diabetesen.

Trening og lite karbohydrater

Tilbake til det oppskårne brødet og ølet på boks: De 12–13 kiloene forsvant på fire måneder, og blodsukkeret var i sjakk på første tremånederskontroll.

– Når du er så gammel som meg, er du jo ikke så glad i endringer. Men nå trener jeg tre ganger i uken og har kuttet ut alt av karbohydrater, i veldig stor grad; chips, cola, sjokolade, pasta, ris, poteter, brød … Det går mye i rent kjøtt, fisk, kylling og skinkebokser. Og grønnsaker. Nøtter og mandler som snacks. Men hvis jeg først sprekker, så gjør jeg det skikkelig. Jeg gjør det ikke halvveis, bare gønner på. Og så sitter jeg der med den ekle følelsen etterpå.

– Savner du noe? Er det noe du må gi avkall på, synes du?

– Nei, jeg føler ikke dette som et offer på noen som helst måte. Kostholdsmessig er det jo mye godt å ta av. Nei, jeg har aldri følt at jeg har måttet forsake noe, sier han.

Én fest i året

Mye godt å ta av var det også før diabetesdiagnosen, bare med den vesensforskjellen at det da gjerne var snakk om det Hans Morten Hansen kaller enkel mat til uryddige arbeidstider.

Underholdningsbransjen er heller ikke fremmed for lett tilgjengelig og gjerne gratis alkohol, og den åpne og utleverende stand-up-komikeren har aldri lagt skjul på denne «yrkesrisikoen» og forholdet han fikk til alkohol:

– Nei, nå rører jeg ikke alkohol. Men jeg har én fest i året, for å kjenne på smerten. Da er det nabovarsel og full Cuba-krise. Da inviterer vi til det vi kaller tømming, etter et helt år med tax free-innkjøp. Men jeg er nødt til å være i riktig fysisk og psykisk modus for å gjøre det. Jeg hadde noen år, fram til 2001, da det ikke gikk så bra. Det er noen år der jeg husker lite av…

– Tenker du at du har kjørt så hardt at du har deg selv å takke for diabetesen?

– Nei! Selv om det er en såkalt livsstilsrelatert sykdom, så føler jeg ikke noe skam eller skyld for dette. Det er sånn det er blitt, og jeg lever et veldig godt liv, konstaterer han.

Terapi og ventil

Det gode livet har hatt postadresse Kolbotn de siste sju årene, etter like mange år med «litt for mye by» på Majorstua i Oslo. Med mye kveldsjobbing får han god anledning til å følge opp og være sammen med sønnene sine på ni og fem, og på jobb kan den gamle sirkushesten suge til seg energien fra en fullsatt sal også på de dagene der det kanskje ikke er fullt så lett å gå på scenen.

– Og så er det jo ren terapi å holde på med dette, da, smiler han.

– Det er et forum for å lufte alle tankene; en slags ventil. I stedet for at jeg skal betale i dyre dommer for å ligge i sjeselongen hos en psykolog som skal sitte der og høre på meg, betaler i stedet et par hundre mennesker for å gjøre det.

Men forsøk på å slå sin egen verdensrekord? Aldri i verden!