Fra 2012 til 2016 økte salget av type 2-medikamenter (unntatt insulin) fra 239 millioner til 473 millioner kroner, går det fram av en pressemelding fra Folkehelseinstituttet.

 – Medisiner til behandling av diabetes type 2 bidrar til å forebygge komplikasjoner av sykdommen som er kostbare på både et menneskelig og et samfunnsøkonomisk plan. Når vi vet at de nye medikamentene gir et bedre liv og bedre behandlingsresultater for mange, er det åpenbart at dette er en god investering, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.

Han minner om at én person i dialyse i ett år er kostnadsberegnet til 750.000 kroner, og at en fotamputasjon gjerne koster noe i samme størrelsesorden, avhengig av hvor omfattende amputasjonen er.

Og han sparker en ball over til politikerne:

– På den andre siden er denne store utgiftsøkningen en god påminnelse om hvor viktig det er å forebygge en videre økning i antall personer med diabetes type 2. Da snakker vi om folkehelse og overordnete grep for å bedre denne.

 

Mest Metformin

Metformin er fortsatt brukt av langt flest, viser tall som diabetes.no har hentet ut fra Reseptregisteret. Antall brukere økte fra drøyt 105.000 til nesten 114.000 brukere i perioden 2012–2016. Metformin er førstevalget i medikamentell behandling av diabetes type 2, men sto likevel for bare cirka 12 % av omsetningen i fjor (knapt 59 mill. kr.)

Sulfonylurea (SU) – i praksis nesten utlukkende Amaryl – er også et rimelig legemiddel, og denne medikamentgruppen sto for 3 % av omsetningen i 2016. For Amaryl ble nærmere 36.000 brukere i 2012 redusert til drøyt 29.000 i fjor.

Det er de «nye» DPP4-hemmerne, SGLT2-hemmerne og ikke minst GLP1-analogene som koster. Og en sammenligning av antall døgndoser (DDD) med totalomsetning fra år til år, viser at enhetsprisen har økt underveis, ikke minst på de mest populære medikamentene – og mest fra 2015 til 2016.

Dette er cirka-tallene for de tre medikamentgruppene i 2016:

  • GLP1-analoger: 11.400 brukere, omsetning på 140 mill. kr.
  • DPP4-hemmere (inkl. komb. med Metformin): 44.400 brukere, omsetning på 190 mill.kr
  • SGLT2-hemmere (inkl. komb. med Metformin): 15.200 brukere, omsetning på 65 mill. kr.
  • Totalt 71.000 brukere, hvorav 23.000 med Metformin-kombinasjon (de klart fleste av disse med en DPP4-hemmer)

 

Bekrefter behov

Bjørnar Allgot er fornøyd med utviklingen i medisinbruken:

– At disse relativt nye medikamentene brukes av så mange, bekrefter noe vi har hevdet lenge; at diabetes type 2 har vært underbehandlet. Nå ser vi at når det kommer nye behandlingsprinsipper på banen, er behovet der med en gang. Det betyr at flere får en bedre og riktigere behandling. Her er det viktig at både fastleger og pasienter er klar over hvilke muligheter som finnes.

Nylig fikk for øvrig fastlegene nye nasjonalt faglige retningslinjer å forholde seg til. I disse er en av de største endringene fra forrige versjon nettopp at GLP1-analoger, DPP4-hemmere og SGLT2-hemmere er lagt inn som likestilte andrevalg etter Metformin ved behandling av diabetes type 2, sammen med «gamle» SU.

 

52 % økning totalt

Doblingen i omsetning fra 2012 til 2016 gjelder altså bare for medisinene for behandling av diabetes type 2 og ikke insulin, som også brukes av mange med type 2.

Ser vi på diabetesbehandlingen under ett, alt av medikamenter inkludert, økte omsetningen med 52 %, fra 582 millioner kroner i 2012 til 886 millioner kroner i 2016. Det betyr at type 2-medisinene sto for mer enn tre firedeler av økningen.

Og fortsetter økningen i den samlede omsetningen av medisiner for diabetesbehandling tilsvarende, passerer den én milliard allerede i år.

– Det kan høres voldsomt ut og er det også. Men det er verdt hver krone, både menneskelig og samfunnsøkonomisk sett. God behandling er god sekundærforebygging. Det er komplikasjonene av diabetes som virkelig koster, sier generalsekretær Bjørnar Allgot.