46-åringen gikk på en smell i august. Strikken røk, som han sier det. Da hadde trebarnsfaren og byggevarehuslederen fra Bryne på Jæren hatt diabetes type 1 siden han var nesten 12. Han hadde unngått alle komplikasjonene som skremte vettet av ham da en ubetenksom lege listet dem opp rett etter diagnosen våren 1981. Komplikasjonen var i stedet psykisk.

– Når du som 12-åring får høre at du kan bli blind, miste en fot og så videre, da går det rett i hodet på deg. Det blir med deg videre. Du blir kontrollfreak og får angst. Og kontrollbehovet mitt begynte å prege hele familien. Jeg ble fanget i det mentale, lå mer og mer og sov på sofaen, sov stadig mindre om natten, delegerte stadig mer på jobb; innskrenket friheten til andre, kan du si. Jeg fikk tunge, dystre tanker. Kanskje kan du kalle det diabetisk slitenhet, jeg vet ikke. Til slutt sa det bare stopp!

Svaret var sykemelding og beskjed fra legen om at han aldri skulle tilbake i den krevende lederjobben på toppen av ansvaret han har på hjemmebane. Frykten for å bli uføretrygdet før han fylte 50, kom snikende.

«1 million skritt»

– Jeg er for aktiv og engasjert til det å bli ufør, sier Kjell Arild når vi treffer ham på Aker Brygge i Oslo sammen med fysioterapeut, foredragsholder og blogger Lars Zachariassen, rett etter at de har vært i TV2s «God morgen, Norge»-studio.

De er flydd over fjellet for å snakke om Facebook-gruppen «1 million skritt», som de to står bak. 19. desember tok fortsatt sykemeldte Kjeld Arild kontakt med bloggeren Lars med idéen, og 27. desember ble den sjøsatt, rett i forkant av alle nyttårsforsettene. I skrivende stund har gruppen nesten 2400 medlemmer. Knapt 500 av dem kom i løpet av de åtte minuttene på «God morgen, Norge».

– 10.000 skritt i løpet av en dag er fullt mulig for de fleste. Altfor mange gjør tabben med å gå ut for hardt. Poenget er å gjøre LITT mer enn det du ellers ville gjort, kanskje få opp pulsen et par ganger i løpet av de 10.000 skrittene. Jo mer du øker intensiteten, jo større risiko er det for at du bli demotivert. Vi må skille mellom trening og fysisk aktivitet, som å gå seg en tur, understreker Lars Zachariassen.

Greie rutiner

Kjell Arild Ueland vet inderlig godt hva fysioterapeuten snakker om. Han har løpt og fått belastningsskader, startet prosjekter som han ikke har klart å holde godt nok i gang, beveget seg inn og ut av onde sirkler …

Kjell Arild Ueland

– Nå har jeg laget meg greie rutiner. Nå går jeg 12.000–13.000 skritt hver dag. Jeg kjenner nok at jeg er stiv og kan ha smerter i leddene, men jeg er mentalt i mye bedre form nå, nå når jeg kommer meg ut. Når vi kommer til 10. april, vil jeg være i klart bedre fysisk form også. Det henger sammen. Og det er lettere å holde kontroll på blodsukkeret.

– Hvorfor, tenker du?

– Det er viktig for meg å ikke gå for høyt. Jeg liker det veldig dårlig hvis jeg går over 16–17, spesielt etter at jeg hadde en syreforgiftning med 45 i blodsukker og tre dager på sykehus. Og tersklene er små; det er lite som skal til. Med jevnlig og rolig aktivitet, i stedet for skippertak og hardtrening, tåler jeg de små tersklene bedre; det svinger mindre, sier Kjell Arild Ueland, som kombinerer Dexcom 4 sensor og Animas pumpe i diabeteshverdagen sin.

Nå gleder han seg over responsen på Facebook (og også aktiviteten på Instagram) knyttet til folkehelseprosjektet «1 million skritt».

– Det gjør godt å ha litt betydning, smiler han, før han og Lars Zachariassen går videre til neste Oslo-avtale og etter hvert fly tilbake til Sola.

Det blir noen skritt av det også.