Metformin som medikament i behandling av diabetes type 2 er rimelig og effektivt, men det har også en bivirkning som mange sliter med: det som på fagspråket kalles gastrointestinale plager, nærmere bestemt magesmerter og løs mage.
Mange med mageplager
– Ja, vi har ganske mange henvendelser om dette. Og flere forteller dessverre at legen insisterer på at «Jo, metformin, det skal du stå på», sier Gry Lillejordet, diabetessykepleier og veileder på Diabeteslinjen.
Rådet hennes til de som ringer inn og beklager seg over tarmplager, er gjerne å trappe ned dosen til et punkt der medikamentet tåles. Hun forhører seg også om hvor raskt innringeren har økt dosen. Her er tommelfingerregelen én tablett (500 mg) i uka.
Maksdosen per dag er seks tabletter (3000 mg).
– Men vi er også rask med å informere om at det nå finnes mange gode alternativer til metformin, og gjerne som tillegg til tålt dose, sier Lillejordet.
Flere valg
De nasjonale faglige retningslinjene er i så måte klare. Metformin er førstevalget når en lege skal forskrive type 2-medisin, men som andrevalg ble det i 2016 åpnet opp for hele spekteret av medikamentgrupper. Tidligere hadde bare sulfonylurea/SU (Amaryl, Glimeprid) hatt forhåndsgodkjent refusjon. Nå står fem ulike medikamentgrupper på listen, ved siden av insulin.
Gry Lillejordets råd er klart:
– Snakk med legen om dem. Det er ingen grunn til å tviholde på metformin hvis du plages med denne medisinen, uansett dose. Og finner du en dose du tåler, kan altså et av de andre medikamentene legges til hvis det er nødvendig for å holde blodsukkeret nede