Diabetesteamet i Bjørnafjorden ble reddet

Diabetessykepleier Trine Langeland Skogheim er lettet. Jobben hennes i Bjørnafjorden kommune ser ut til å være trygg.

– Dette ble årets julegave, sier Skogheim, som har vært med på å bygge opp diabetesteamet helt fra starten.

Det er politisk enighet om likevel ikke å legge ned diabetesteamet i Bjørnafjorden kommune sørøst for Bergen i Vestland fylke.

– Jeg tror det nyttet at så mange engasjerte seg. Tilbudet vårt er kanskje ikke så synlig i hverdagen for dem som ikke har diagnosen. Men denne saken sørget for at det ble satt søkelys på disse tjenestene, sier Skogheim.

Politikerne møtte mye motstand da kommunedirektøren foreslo å spare penger ved å kutte både diabetesteam, kolsteam, kreftteam, trygghetssykepleier og kreftkoordinator i budsjett for 2021. Flere organisasjoner skrev leserbrev i lokale aviser og kontaktet politikere i kommunen.

– Vi vil advare politikerne i Bjørnafjorden mot å tro at dette er en god måte å spare penger på, skrev åtte lag og foreninger i et opprop.

Blant dem var Diabetesforbundet Midthordaland, der styret også samlet seg til å skrive brev til kommunen og leserinnlegg i avisen. «Styret i Midthordland reagerer sterkt på dette og vil på det sterkeste fraråde nedlegging. Tilbudet må opprettholdes.», skrev styret.

– Vi samarbeider mye med diabetessykepleier Trine Langeland Skogheim. Hun er viktig for veldig mange, sier nestleder Ingjerd Mongstad Sund, som er glad for at tilbudet opprettholdes.

– Det ville vært direkte tragisk om det ble lagt ned, sier hun.

– Fører til færre henvisninger

Diabetessykepleieren mener også selv at tilbudet er uhyre viktig.

– Tanken bak opprettelsen av teamet, var jo nettopp å spare penger. Uten god oppfølging blir folk sykere, og det koster, sier Trine Langeland Skogheim. Diabetessykepleieren poengterer videre:

– Vi vet at komplikasjoner fra diabetes koster samfunnet milliarder av kroner hvert år. Diabetesteamet sørger også for mindre trykk på hjemmetjenester og institusjonsplasser. Vi har fått tilbakemeldinger fra Haukeland sykehus om at de får færre henvisninger fra vårt område. 

Hun forteller at alle som bruker tjenestene også er svært fornøyde, ikke bare med diabetesteamet, men også med kols- og kreftoppfølgingen. Det har brukerne gitt tilbakemeldinger om i undersøkelser.

– Kontaktet av bekymrede innbyggere

De politiske partiene sier nei til forslaget om å kutte i de diagnosespesifikke stillingene. Det kom fram da budsjettet for 2021 var sak i formannskapet 1. desember.

Opposisjonen ved Høyre og Fremskrittspartiet (Frp) var tydelige på at tilbudene må skjermes, og hadde dette som punkt i sitt budsjett.

– Dette er viktige tilbud knyttet til forebygging, og vil på sikt kunne spare oss for økte utgifter på helseområdet i kommunen. Det betyr også mye for de enkelte innbyggerne som får tjenester fra disse forebyggende tiltakene, sa Terje Søviknes fra Frp.

Også Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Kristelig Folkeparti (KrF) understreket at tilbudene må skjermes, og at dette er del av budsjettavtalen mellom de samarbeidende partiene MDG, KrF, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. 

– Jeg har blitt kontaktet av flere bekymrede innbyggere og organisasjoner som vil at vi skal videreføre de diagnosespesifikke stillingene innen helse. Og vi i MDG er veldig glad for at vi har funnet rom for å videreføre trygghetssykepleier, kreftkoordinator, diabetesteam, kreftteam og kolsteam, sa Tina Bøe Buer i Miljøpartiet De Grønne (MDG).

I et tilleggsforslag til budsjettet skriver samarbeidspartiene:

«Samarbeidspartia ønskjer ikkje å legge ned tryggleiks- og spesialsjukepleiarane utan å få vurdert dei langsiktige konsekvensane av eit slikt tiltak, både dei økonomiske og tenestetilbodet for dei som nyttar desse tjenestene».

Samarbeidspartienes budsjett ble vedtatt i kommunestyret 15. desember.