Sammenlagt har NCD-alliansens organisasjoner flere hundre tusen medlemmer i ryggen. Den politiske plattformen er et viktig dokument som helsepolitikere bør studere når de utarbeider ny helsepolitikk.

Frivilligheten som alliansen representerer, er godt ivaretatt i plattformen, mener Diabetesforbundets generalsekretær Bjørnar Allgot:

─ Ingen regjering i verden kan løse utfordringen med ikke-smittsomme sykdommer. Den må løses med de menneskene som bor i samfunnet. Vi representerer en frivillighet som peker på de tiltakene som trengs å gjøres, sier han.

Like utfordringer løses best i fellesskap

Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse, LHL og Nasjonalforeningen for folkehelsen utgjør alliansen, som har en felles ambisjon om å bedre folkehelsen i landet.

Organisasjonene har til felles at de representerer noen av de største gruppene innen ikke-smittsomme sykdommer. NCD står for Non-Communicable Diseases.

Generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for Folkehelsen er krystallklar i sin oppsummering av hvorfor ikke-smittsomme sykdommer står sentralt i folkehelsearbeidet:

─ Folk dør av sykdommer de ikke trenger å dø av, sier hun.

I den politiske plattformen har alliansen prioritert fem innsatsområder for å løfte folkehelsen:



● Folkehelse må i større grad inkluderes i den statlige politikkutformingen innenfor alle sektorer.

● Vi må ha et mer helhetlig syn på helse, hvor også psykisk helse inkluderes i folkehelsepolitikken.

● Vi må arbeide systematisk med betingelser for gode levevaner.

● Sosial ulikhet må bekjempes.

● Vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag for systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. 


Summen av risikofaktorer må ses under ett

NCD-alliansens medlemmer har risikofaktorer som røyking, alkoholbruk, lite fysisk aktivitet og usunt kosthold til felles. Disse levevanene danner et grunnlag for å utforme felles helsepolitikk.

─ Vi som er representert i alliansen, har mange like risikofaktorer som kan påvirke helsa, bekrefter Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, framhever sosial ulikhet som en viktig del av helhetsbildet:

─ Hvis man tenker én og én risikofaktor for seg, så mister man av syne at sosial ulikhet handler om summen av risikofaktorer, som gjør at noen kommer så dårlig ut. Derfor må vi se samlet på hele bildet, og se om det er noen tendenser innen sosiale ulikheter som man må ta med et større alvor, sier hun.

Sammenhengene er ikke alltid åpenbare

I den politiske plattformen presenterer NCD-alliansen fem politiske tiltak som regjeringen bør gjennomføre. Et av dem er å innføre en sukkeravgift med et klart folkehelseformål. Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, har et illustrerende eksempel på hvordan dette tiltaket kan bedre den psykiske helsen:

─ Det er en klar sosial gradient i psykisk helse, og vi må alltid tenke helhetlig når vi skal jobbe forebyggende med folkehelse. Mange grep er enkle, men krever bevisstgjøring. For eksempel burde vi droppe priskriger på smågodt og mat med mye fett og salt når vi vet at så mange i befolkningen sliter med ulike spiseforstyrrelser. Slike sammenhenger synliggjøres mer gjennom dette samarbeidet, sier hun.