I forrige nummer skrev Diabetes om hvordan opplæringstilbudet for diabetespasienter er satt på vent under koronapandemien. Over hele landet er det stopp i startkursene for pasienter med nyoppdaget diabetes type 2. I Trondheim og Haugesund, for eksempel, har det gått over ett år uten mestringskurs, mens tilbudet i Tromsø, Oslo og Bergen er «vesentlig redusert». Kurs er avlyst i hopetall. Ventelistene øker.
Det bekymrer generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet.
− Opplæringstilbudet til nye type 2-pasienter var svært varierende og ofte ikke noe særlig å skryte av før korona. Nå er tilbudet skralt stort sett overalt. Det er altfor mange som ikke får noe slags tilbud i det hele tatt, sier han.
Generalsekretæren synes det er oppsiktsvekkende at helseforetakene har avlyst så mange kurs. Han er også overrasket over at de ikke har fått til flere nettbaserte løsninger.
− Vi vet at egenbehandling er blant de beste medisinene mot diabetes type 2. Men pasienter må få informasjon og hjelp til å ta vare på seg selv. Startkursene er som kjøreopplæring: De skal bidra til at folk klarer å styre sin diabetes, mener Allgot.
Begrenset kursvirksomhet
Begrensninger på antall deltakere og krav om avstand har gjort det vanskelig å arrangere kurs. I noen helseforetak har personell blitt omdisponert. Det er også flere pasienter som har vegret seg for å delta fysisk. Særlig i områder med høyt smittetrykk har frykt for smitte gjort at mange har holdt seg hjemme.
Men i en tid hvor digitale møter og webinarer er blitt den nye normalen, virker det som om diabetesklinikkene ikke har fulgt helt med. Det er veldig langt mellom tilbudene om mestringskurs på nett. Ta Haugesund som et representativt eksempel. Der har ventelistene for mestringskurs økt betydelig, men nettkurs for type 2-pasienter har de hatt liten tro på.
− Det er en annen pasientgruppe, med høyere gjennomsnittsalder. Mange vegrer seg for å delta på digitale kurs. Nettkurs er ikke en optimal form for startkurs, sa Borghild Aakra, overlege ved Haugesund sjukehus, til Diabetes i vinter.
Interessert i digitale kurs? Diabetesforbundet har gratis nettkurs for deg med type 2.
Nestbeste løsning
Bjørnar Allgot er enig i at nettbaserte startkurs ikke er optimalt, og vet godt at digitale kurs ikke passer for alle. Men i mangel av noe annet er nettkurs en god erstatning.
− Nettkurs er veldig mye bedre enn ingenting. Mange pasienter vil takke ja hvis de får tilbudet. Så må vi selvfølgelig sikre at de som kvier seg for å delta digitalt, får et tilbud så fort det lar seg gjøre, mener han.
Erfaringer fra Stavanger universitetssjukehus (SUS) gir ham rett. I pandemiens tre første måneder ble alle mestringskurskurs i oljebyen avlyst. Ventelistene este. Så, i juni 2020, arrangerte SUS sitt første digitale startkurs. Det ga mersmak.
− Utfordringene sto i kø. Ingen av oss hadde gjort dette før. Men deltakerne var fornøyde, og vi har fortsatt å få gode tilbakemeldinger, forteller Ingunn Persett.
Hun har hatt diabetes i snart 20 år, og er såkalt «erfaren bruker» ved SUS. Hun har vært med å arrangere startkurs i tolv år.
− Jeg tenker at deltakerne på de digitale kursene får et dårligere tilbud enn det vi hadde før korona. Men deltakerne har jo ikke noe sammenligningsgrunnlag. Og alternativet er ingenting. Vi er overrasket over hvor godt fornøyde deltakerne er, sier hun.
Per i dag arrangerer SUS digitalt startkurs over to dager én gang i måneden. Når smittesituasjonen tillater det, som i mars, arrangerer de i tillegg fysiske éndagskurs for de som ikke har anledning eller ikke ønsker å delta på nett.
Takker ja til nettkurs
Persett forteller at de fleste takker ja til det digitale kurset, men at det er noe høyere frafall enn ved fysiske kurs. Til nettkursene sender de ut i underkant av 30 invitasjoner, om lag 20 takker ja, og rundt 15 møter opp.
− Vi får mange tilbakemeldinger om at folk er glade for at de slipper å reise. Kanskje et nettbasert tilbud vil gjøre at flere tar seg tid til å delta på mestringskursene, undrer hun.
Selvfølgelig blir noe borte når kurset er digitalt. Persett trekker særlig fram det sosiale, og at deltakerne ikke får den samme gruppetilhørigheten som når de møtes fysisk. Det blir også mindre diskusjon og spørsmål.
Hva som skjer med nettkursene når pandemien er over, har SUS ikke bestemt ennå. Den beslutningen haster heller ikke. Dessverre ser det ut til at vi må leve med begrensninger i antall deltakere på arrangementer i flere måneder framover. Det betyr at behovet for nettbaserte mestringskurs fortsatt vil være stort.
Ingunn Persett har en klar oppfordring til andre helseforetak:
− Det er bare å gå i gang. Teknikken og formatet lærer man etter hvert. Veien blir til mens vi streamer.
Skeptisk til økt bruk av leverandører i opplæring
I løpet av pandemien har utstyrsleverandører fått en større rolle i kursing av pasienter med diabetes type 1. – Uheldig, mener Diabetesforbundets generalsekretær.
Stavanger og Bergen er to av helseforetakene som i større grad har involvert leverandører i opplæringen av nye type 1-pasienter.
− Det har vært viktig for å kunne gjennomføre opplæring, forteller Siri Carlsen, seksjonsoverlege ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).
Haukeland universitetssjukehus i Bergen har overført mye av opplæringen i teknisk utstyr til produsentene, som utfører kursing via webinarer. Seksjonsoverlege Kristian Løvås mener det er hensiktsmessig å «outsource» slik opplæring.
− Det vil vi nok fortsette med også etter pandemien. Så kan behandlerne på klinikken bruke tiden til å lære pasientene å tolke og bruke utstyret i det daglige, sier han.
Uheldig involvering
Diabetesforbundets generalsekretær Bjørnar Allgot kan styre sin begeistring. Han mener det er «veldig uheldig» at utstyrsleverandører får en stor rolle i opplæringen.
− Utstyr er en del av behandlingen av diabetes. Opplæring i bruk av utstyr må gis av de som er ansvarlig for behandlingen, sier generalsekretæren.
Han er opptatt av at brukerne må ha anledning til å stille kritiske spørsmål til utstyret. Ikke minst må de kunne stole på at de får ærlige svar, og at svarene ikke er påvirket av lojalitet til firma eller produkt.
Allgot er også skeptisk til at utstyrsleverandører skal ha direkte pasientkontakt. Han understreker at leverandørene, som er spesialister på utstyret, selvfølgelig kan være bidragsytere på kurs. Men han advarer mot at de som har utviklet utstyret også skal stå for opplæringen.
− Vi ville aldri gitt representanter fra Microsoft eller Apple ansvar for å lære opp skolebarn i bruk av PC og iPad. Den opplæringen må gis av fagfolk, det vi si lærerne. Slik er det også med opplæring i bruk av diabetesutstyr. Den må helsepersonell stå for, mener generalsekretæren.
Hindrer forsinkelser
Seksjonsoverlege Kristian Løvås ved Haukeland påpeker at leverandørenes rolle handler om å hjelpe pasienter komme i gang ved å gi praktisk opplæring og gjennomgang av utstyret.
− Om vi ikke skulle involvere leverandører i opplæringen, vil det i praksis innebære forsinkelser på måneder eller år i tildeling av utstyret, fremholder han.
Siri Carlsen, seksjonsoverlege ved SUS, er helt enig med Diabetesforbundets generalsekretær i at utstyr som brukes i diabetesbehandling primært er helsepersonells ansvar. Hun understreker at en av diabetessykepleierne alltid er ansvarlig for kursene og står for brorparten av undervisningen.
− Vår diabetessykepleier er tilstede hele tiden. Det er full anledning til å stille kritiske spørsmål og få ærlige svar om utstyret. Representanten fra leverandør er behjelpelig med det tekniske, sier hun.
Likte du denne artikkelen? Les mer!
Denne artikkelen sto på trykk i Diabetes 3/2021. Les bladet digitalt her (for medlemmer) eller meld deg inn i Diabetesforbundet. Som medlem får du bladet i posten seks ganger i året. Du kan også kjøpe siste utgitte enkeltutgave av bladet i nettbutikken vår.