Portrett Kjersti Rydland fra Folkehelseinstituttet, foto.
Svarer: Kjersti Rydland ved FHI.

Folkehelseinstituttet (FHI) oppfordrer personer i risikogruppene innstendig om å ta influensavaksinen foran årets sesong. Vi har fått svar på spørsmål om vaksinen fra Kjersti Rydland, seniorrådgiver ved avdeling for smittevern og vaksine ved FHI:

 

Other languages? Click here.

 

 

Hvorfor er det så viktig at personer med diabetes tar influensavaksinen?  

– Noen har større risiko enn andre for å få alvorlig influensa. Blant dem er personer med diabetes. Andre risikofaktorer er blant annet nyresvikt, leversvikt, hjerte-/karsykdom, lungesykdom som astma og nevrologiske sykdommer som CP og MS. Risikoen øker med alderen, og særlig de eldste har økt risiko for sykehusinnleggelser. Vi anbefaler også vaksinen til gravide i andre og tredje trimester.  

Med alvorlig sykdom mener vi at det blir behov for sykehusinnleggelse og i noen tilfeller intensiv behandling. Influensa kan gi kraftig feber, og det blir vanskeligere å regulere blodsukkeret for dem som har diabetes. Dessuten kan influensaviruset i seg selv være ganske aggressivt, og i sjeldne tilfeller gi organsvikt.  

Hvorfor er det ekstra viktig å vaksinere seg denne sesongen?  

– Vi sier alltid at det er viktig for risikogruppene å ta årets influensavaksine, men i år er det veldig viktig. På grunn av koronatiltakene har vi ikke hatt influensautbrudd på lenge. Det innebærer at immuniteten i befolkningen ikke er blitt oppdatert. Virusene vi hadde for to år siden, er ikke der mer. De har endret seg så mye at immuniteten vi har fra tidligere ikke beskytter like godt. Risikoen for å bli syk er dermed større. Det ligger derfor an til at vi kan få et kraftig influensautbrudd i år. Vi frykter mange syke, og mange alvorlig syke blant dem som er i risikogruppene. Presset på helsetjenesten er også en del av bekymringen. 

Bør også barn ta influensavaksinen? 

– Ja, vi har alltid anbefalt at også barn i risikogruppene tar influensavaksinen, men få barn tar den. For risikogruppene har vi en dekning på under 10 prosent, noe som er altfor lavt. Barn blir oftere syke av influensa enn voksne siden de ikke har mye immunitet fra tidligere infeksjoner. Heller ikke barna har hatt influensa på lenge, og mange yngre barn har aldri hatt influensa. Det er derfor mange barn som vil ha lav immunitet nå enn før pandemien.  

Også barn kan bli alvorlig syke, selv om det ikke er så vanlig. Det er flere barn i risikogruppene som blir innlagt enn i den generelle barnebefolkningen, og innleggelse er vanligere blant små barn under 4 år enn blant eldre barn. Det er ikke vanlig at barn dør av influensa, men det skjer. 

Hvor effektiv er influensavaksinen?  

– Det kommer helt an på hvilket eller hvilke influensavirus som rammer oss. Vaksinen har ulik effekt avhengig av virustype og også ulik effekt på personer etter alder og helsetilstand. Generelt sier vi at vaksineeffekten er 60 prosent for friske voksne og litt bedre for barn, fordi de har et mer aktivt immunforsvar. Effekten er dårligere jo eldre man blir, siden immunforsvaret eldes.  

Ettersom koronatiltakene har ført til færre tilfeller av influensa enn tidligere år, har det også vært vanskeligere enn tidligere å lage vaksine. Men det har vært influensa i verden og dermed virus å lage vaksiner av. Vi har fire hovedtyper influensavirus, som alle er der fremdeles. Vaksinen skal dekke alle typene. Virusene som endrer seg minst er influensa type B, men disse har også endret seg ganske kraftig de siste årene. Vi har også sett nye varianter av typen A(H3N2)-virus, som er raskest til å endre seg.  

Vaksinen vil forhåpentlig beskytte ganske godt mot influensa type B på grunn av det man kaller kryssbeskyttelse mellom ulike B-virus. Den pleier å virke ganske godt mot A(H1N1), men her har det skjedd noen endringer i virus, så dette er mer usikkert en vanlig. For A(H3N2) kan det hende vaksinen har dårlig effekt, men det er veldig tidlig ennå, og mye kan skje avhengig av hvilke virus som vil dominere kommende sesong.   

Men uansett om effekten er usikker: Det er alltid bedre å ta vaksinen og være noe beskyttet, enn ikke å være beskyttet i det hele tatt. Vaksinen vil gi bedre beskyttelse mot alvorlig sykdom enn mot mild sykdom. Det vil si at selv om du blir syk, er det mindre sjanse for at du blir alvorlig syk om du har tatt vaksine. 

Har influensavaksinen bivirkninger?  

– Ja, det er bivirkninger, men de er lite alvorlige og ikke i nærheten av det mange har opplevd med koronavaksinene. Det er vanlig å få vondt og hovne opp på stikkstedet, og kanskje ha sykdomsfølelse en dag eller to. Dette er et tegn på at immunforsvaret reagerer på vaksinen og er ikke influensasykdom som en del tror. 

På grunn av de mulige bivirkningene anbefaler vi minst sju dager mellom en eventuell koronavaksine og andre vaksiner, men ellers er det ikke noe i veien for å ta begge disse vaksinetypene. Det er ingenting som tyder på at det «tøffere» for kroppen å ta både influensavaksinen og koronavaksinen i løpet av kort tid. 

Hva vil du si til dem som lei av vaksiner og tenker de ikke orker en til? 

– Du bør ta vaksinen for ikke å bli syk! Jeg skjønner at mange er redd for den sykdomsfølelsen de fikk av koronavaksinen, men i forhold til å få influensa, er bivirkningene av influensavaksine milde. Personer med diabetes har faktisk en betydelig risiko for å bli alvorlig syk av influensa, og selv om vaksinen ikke gir full beskyttelse, så sikrer den trolig mot svært alvorlig sykdom. Alt i alt er det bedre å ta influensavaksinen enn å gå sesongen i møte helt ubeskyttet, spesielt når vi kanskje står overfor en situasjon der flere kan bli syke. Ved en skikkelig kraftig influensasesong, har vi tidligere år sett opptil 7000 sykehusinnleggelser.  

For helsepersonell vil jeg appellere til ansvarsfølelsen. Her gjelder det å ta vaksinen slik at man ikke smitter risikopasienter som kan bli alvorlig syke. Vi vil heller ikke at mange i helsesektoren blir syke, fordi vi trenger dem for å opprettholde beredskapen. 

Hvor tar jeg influensavaksinen?  

– De fleste kontakter fastlegen for å be om vaksinen, men jeg anbefaler alle å først besøke sin kommunes hjemmeside. Etter koronavaksineringen har flere kommuner allerede et apparat på plass. Derfor er det en del kommuner som har et tilbud om influensavaksinering i kommunal regi. 

Et tredje alternativ er å ta influensavaksinen på apoteket. Det er lettvint, men koster penger – 299 kroner med legeresept og 399 kroner uten. Apotekene vaksinerer heller ikke barn under 12 år. 

Hva koster influensavaksinen?

– Dersom kommunen din har et vaksineringsprogram, er det gratis å ta vaksinen. Det er også gratis å vaksinere seg hos fastlegen for alle som har frikort, noe som gjelder mange med diabetes. Har du ikke frikort, betaler du 50 kroner. 

Vi har bestilt mange vaksiner i år, nok til å dekke alle i risikogruppene, så det er ingen fare for at vi går tomme 

 

Videoer på flere språk

Diabetesforbundet har laget korte videoer om influensavaksinen på disse språkene:

norsk, English, polski, العربية, Soomaali, ቲግሪንጃ

 

Visit the FHI website for more information about the influenza vaccine in English.

Video in English:

From Folkehelseinstituttet on Vimeo.