Det er mange gode nyheter i de nyeste tallene fra voksendiabetesregisteret. Først og fremst, i 2020 brukte to av tre pasienter (67 prosent) med diabetes type 1 kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM), opp fra 46 prosent året før.
– Den markante økningen i bruk av CGM er svært positiv. Det er en viktig årsak til at stadig flere pasienter får bedre glykemisk kontroll (blodsukkerkontroll, red.anm.), sier John Cooper, endokrinolog og overlege ved Stavan-ger universitetssjukehus og medisinsk leder i registeret.
Tallene viser at andelen pasienter med godt regulert diabetes type 1 øker fra år til år. I 2020 hadde 31 prosent av pasientene på landsbasis HbA1c lavere enn eller lik 53 mmol/mol. I 2017 lå andelen rundt 22 prosent. Utviklingen går stadig i riktig retning. Mange pasienter tør legge blodsukkeret litt lavere når de begynner å bruke CGM. Vi får dermed flere pasienter som har skikkelig godt regulert diabetes, påpeker Cooper.
Stadig forbedring
Endokrinologen er minst like opptatt av at andelen pasienter som har dårlig regulert diabetes går ned.
Pasienter som har langtidsblodsukker over eller lik 75 mmol/mol, har høy risiko for å utvikle alvorlige senkomplikasjoner i relativt ung alder. I 2020 hadde 13 prosent av type 1-pasienter HbA1c over eller lik 75 mmol/mol, ned fra 18 prosent i 2017. Andelen pasienter med langtidsblodsukker over eller lik 75 mmol/mol har faktisk gått ned hvert år siden oppstarten av voksendiabetesregisteret i 2006.
– Tallene er svært gledelige, sier Cooper. Han mener det er mulig å hente ut enda større gevinster fra den økte bruken av CGM. Dette vil kreve mer innsats fra både pasienter og ansatte ved poliklinikker.
– Per i dag får vi ikke utnyttet potensialet i CGM fullt ut. CGM gjør det mulig å hente store mengder data, som igjen kan hjelpe med å finjustere insulintilførsel.
Artikkelen fortsetter under tabellene
Færre undersøkelser
John Cooper er langt fra like fornøyd med statistikken over gjennomførte screenings-undersøkelser. Tallene viser at det var en nedgang fra 2019 til 2020 for alle de tre anbefalte screeningundersøkelsene: øyebunn, monofilamenttest og fotpuls.
I fjor fikk bare litt over halvparten av pasientene undersøkt føttene, en nedgang på 10 prosentpoeng fra året før. Det var også færre pasienter som fikk målt vekt og blodtrykk i 2020. Cooper tror covid-19 er mye av forklaringen.
En del av årskontrollene har nok blitt gjennomført som video- eller telefonkonsultasjon, påpeker Cooper.
Han minner om at tallene på gjennomførte screeningundersøkelser ikke var spesielt gode før korona, og at de nå er blitt verre.
– Det er helt klart forbedringspotensial når det gjelder å gjennomføre screeningundersøkelser. Nivået er for lavt, fastslår Cooper.
I tillegg er det svært store forskjeller i til-budet fra sykehus til sykehus.
– Variasjonen i behandling er uønsket. Vi vil at pasienter med diabetes type 1 skal få lik oppfølging uansett hvor i landet de bor, understreker Cooper.
Høyt kolesterol
Uønsket variasjon er det også når det gjelder behandling av høyt kolesterol. Høyt LDL-kolesterol øker som kjent risikoen for diabeteskomplikasjoner som hjerteinfarkt og hjerneslag. Nasjonale retningslinjer anbefaler å gi statinbehandling til alle personer med diabetes i alderen 40–80 år uten kjent hjerte- og karsykdom hvis LDL-kolesterol er over 2,5 mmol/l. Har pasienten både diabetes og kjent hjerte- og karsykdom, er tilsvarende tall 1,8 mmol/l.
Statistikken fra voksendiabetesregisteret tyder på at anbefalingene ikke blir fulgt: Rundt halvparten av alle pasienter med diabetes type 1 har høyere LDL-kolesterol enn anbefalt. Blant pasientene med kjent hjerte- og karsykdom er det bare 40 prosent med LDL-kolesterol under 1,8 mmol/l.
Overdreven forsiktighet blant behandlere er nok en del av bildet. Pasienters skepsis mot statinbehandling er en annen; en del pasienter ønsker å unngå statiner fordi de er redde for muskelsmerter og andre bivirkninger.
– Et fåtall pasienter kan få bivirkninger av kolesterolbehandling, men frykten for muskel- og leverbetennelser er overdrevet. Fordelene med en mer aggressiv kolesterolsenkende behandling er langt større enn ulempene, understreker Cooper.
Norsk diabetesregister for voksne (NDV)
Voksendiabetesregisteret er et nasjonalt kvalitetsregister opprettet i 2006 med formål om å forbedre kvaliteten på diabetesbehandling.
Per 31. desember 2020 er 76 prosent av alle type 1-pasienter over 18 år i Norge registrert. Det er opp fra 59 prosent i 2017. Dekningsgraden er lavere for type 2-pasienter.
Blant data som registreres er henvisninger til øyelege, undersøkelse av føtter og målinger av blodtrykk, lipider og HbA1c. I tillegg registreres ulike komplikasjoner som netthinneskade, nerveskade, nyresykdom, hjerteinfarkt og amputasjon.
Fra november i fjor ble Norsk diabetesregister for voksne godkjent som et reservasjonsbasert register. Det vil si at det ikke lenger er behov for å samle inn samtykke fra pasientene for at registeret skal kunne hente ut data. Ønsker du ikke å stå i registeret, kan du reservere deg.
Se kvalitetsregistre.no for mer informasjon.
Likte du dette? Les mer!
Denne artikkelen sto på trykk i Diabetes 4/2021. Les bladet digitalt her (for medlemmer) eller meld deg inn i Diabetesforbundet. Som medlem får du bladet i posten seks ganger i året. Du kan også kjøpe siste utgitte enkeltutgave av bladet i nettbutikken vår.