Å være gravid med diabetes byr på spesielle utfordringer, og mange lurer på hva slags oppfølging de bør få fra helsevesenet for å få en god og trygg fødsel. Jordmødre Astrid Stalheim og Marit Stokker har spesialkompetanse på diabetes og svarer på spørsmål fra leserne.
Se også: Marit og Astrids råd om svangerskap og diabetes
Spørsmål 1
«Er det vanlig å være i full jobb når man er gravid med diabetes type 1?»
SVAR: Vår erfaring er at mange gravide med diabetes trenger en gradert sykemelding i deler av eller hele svangerskapet. Dette fordi blodsukkerreguleringen kan være krevende. I tillegg tar det tid med hyppig oppfølging av helsetjenesten. Selvfølgelig er dette svært individuelt, da andre igjen jobber full stilling hele svangerskapet. (Se også svar på spørsmål 4)
Spørsmål 2
«Jeg er en kvinne med diabetes type 1, som sammen med kjæresten tenker å prøve å få barn om ett til to års tid. Hva kan være lurt å fortelle partner uten diabetes om en potensiell graviditet? Burde han bli med på timer?»
SVAR: Vi anbefaler at alle par som planlegger å bli gravide, snakker om svangerskap, fødsel, barseltid og livet som foreldre – uavhengig av om man har diabetes. Samtidig vet vi at kvinner med diabetes ofte har noen ekstra utfordringer. Dette er det viktig at dere begge er forberedt på.
Ta opp temaet med endokrinologen eller diabetessykepleieren der du følges opp til vanlig. De vil kunne gi deg informasjon om utfordringer kvinner med diabetes ofte står overfor (med blodsukkersvingninger gjennom svangerskapet). I hovedsak gjelder dette utfordringer med svingende blodsukker i første trimester; mange opplever hyppigere hypoglykemier (lavt blodsukker) i denne perioden. Utover i svangerskapet vil insulinbehovet øke drastisk, og det kan være utfordrende å henge med på denne stigningen. Etter fødselen vil insulinbehovet ofte være inntil 30 prosent lavere enn det du hadde rett før du ble gravid.
Når du (og eventuelt partneren din) er til samtale ved poliklinikken før svangerskapet, vil dere kunne planlegge medisinering og medisinsk teknisk utstyr osv. Alle som planlegger å bli gravide, bør tilstrebe en sunn livsstil før svangerskapet, uavhengig om man har diabetes eller ikke. Dette for å skape best mulig forutsetninger for mor og barn under og etter svangerskapet. Partner er alltid velkommen til samtaler med jordmor (dessverre ikke fysisk per nå grunnet covid-19).
Spørsmål 3
«Føres det statistikk om induksjon og diabetes?»
SVAR: Sykehusene registrerer mange opplysninger om det som kan være aktuelt for svangerskap, fødsel og barseltid. Ut fra disse kan det lages statistikker. Det er derfor også mulig å gjøre det med tanke på induksjon og diabetes. Men vi har ikke disse tallene tilgjengelig nå. Retningslinjene anbefaler å vurdere induksjon fra uke 38 for alle med diabetes som får medisinsk behandling. Derfor blir induksjonstallene høyere for disse kvinnene.
Spørsmål 4
«Hei! Jeg lurer på hvor tett oppfølging en gravid med diabetes type 1 får gjennom svangerskapet. Og er det forventet at man kan jobbe ved siden av under svangerskapet? Dette er jo selvfølgelig veldig individuelt, men ser jordmødrene noen likheter? (Nyoppstått diabetes type 1 i september 2020)»
SVAR: Du har helt rett i at dette er individuelt. Vi anbefaler at du snakker med avdelingen hvor du blir fulgt opp, for å planlegge svangerskapet. Dette for å ha best mulige vilkår for deg og barnet ditt under og etter graviditeten.
Mange kvinner har behov for gradert sykemelding, for å ha tid og overskudd til å følge opp blodsukkerreguleringen. De hyppige kontrollene på sykehuset tar også endel tid. Har du allerede diabetes, blir du henvist til sykehus med ekspertise på behandling og oppfølging av diabetes i svangerskapet, så fort svangerskapet er oppdaget. Oppfølgingskontroller er minimum hver fjerde uke, men ofte annenhver uke. Ved våre sykehus er det satt opp kontroller annenhver uke. Sett av tid til dette, da dere ofte møter flere yrkesgrupper: jordmor, fødselslege og endokrinolog. Hver gang måles blodtrykk, urin, blodglukose og HbA1c (langtidsblodsukker). I tredje trimester tas CTG (20 min overvåking av barnets puls). Men vi ønsker også å presisere at mange jobber fulltid hele svangerskapet, så dette er individuelt.
Spørsmål 5
«Får man regulere insulin og blodsukker selv under en fødsel – eventuelt pårørende som kan det? Jeg har vært borti at folk har vært gjennom litt av hvert…»
SVAR: Det er jordmors ansvar at du har god blodsukkerregulering under fødselen, men du kan selv måle og regulere dette så lenge du føler du har kapasitet til det. Det er flott om partner kan hjelpe deg, hvis dere ønsker det. Dette kan vi planlegge sammen i forkant av fødselen. Vår erfaring er at dette fungerer fint.
Blodsukkeret måles regelmessig, minimum hver time. Vi stoler ikke på sensor/CGM, da fødsel er en energikrevende prosess og kan gi raske endringer i blodsukkeret. Vi har prosedyrer, og målet er et blodsukker på 4–7 mmol/l under fødselen. Noen ganger må vi bruke glukose-/insulindrypp for å nå målet.
Spørsmål 6
«Hvordan ser arbeidsdagen din ut? Jeg har diabetes og er sykepleier. Ønsker å bli jordmor i tillegg.»
SVAR: Vi kan varmt anbefale deg å bli jordmor. Det er absolutt et yrke med mange spennende utfordringer, men viktigst av alt: mye glede! Arbeidshverdagen vår som jordmor og diabetessykepleier ved en svangerskapspoliklinikk innebærer at vi følger opp gravide med ulike diabetesdiagnoser (hovedsakelig diabetes type 1, type 2 og svangerskapsdiabetes).
For kvinner med diabetes type 1 og type 2 tilbyr vi vanlig svangerskapsomsorg (målet er å tilby tilsvarende det gravide får ved helsestasjonen). I konsultasjoner med kvinner med svangerskapsdiabetes er det veiledning i blodsukkermåling, kost og aktivitet som er hovedfokus. Ved poliklinikkene våre jobber vi i tverrfaglige team sammen med endokrinolog og fødselslege. Klinisk ernæringsfysiolog blir kontaktet når det er behov for det.
Spørsmål 7
«Jeg ble mor for to år siden, for første gang. Jeg har diabetes type 1 og ble fulgt opp på Rikshospitalet hele svangerskapet. De tok ultralyd i 38+3 og konkluderte med at alt var OK, og at jeg skulle settes i gang 39+0. To dager senere tok jeg kontakt fordi jeg ikke hadde kjent liv i løpet av dagen. Jeg kom inn på undersøkelse, og det ble besluttet akutt keisersnitt grad 2 (han var ute etter 17 minutter) grunnet patologisk CTG ++. Det var en fryktelig opplevelse, men heldigvis gikk det fint. Jeg hadde et velregulert blodsukker gjennom svangerskapet, og alt så tilsynelatende bra ut på ultralyden 38+3. Barnet var også normalvektig, 3100 gram.
Mine spørsmål er som følger: Hvorfor har ulike sykehus ulike prosedyrer om når gravide med diabetes type 1 skal settes i gang? Jeg har forstått det slik at noen sykehus ikke lar gravide gå lenger enn til uke 38, og dersom jeg hadde blitt satt i gang da, hadde ikke dette skjedd. Hvilke vurderinger gjør dere som helsepersonell når dere møter en gravid kvinne med type 1? Er det samme risiko som ved type 2 eller svangerskapsdiabetes?»
SVAR: I følge Nasjonal Faglige Retningslinje og Veileder i Fødselshjelp, som vi forholder oss til, skal kvinner med kjent diabetes vurderes for induksjon fra uke 38, og senest ved termin. Dette er en individuell vurdering som tas på kontrollene ved sykehuset, hvor vi ser på både mors og barnets tilstand. Vurderingen baseres blant annet på barnets vekst, fostervannsmengde, mors blodsukkerregulering, mors blodtrykk og generelle tilstand.
Hvis man bruker medikamentell behandling for diabetesen sin (uansett diabetesdiagnose), gjelder samme vurdering for induksjon. De som har kostregulert svangerskapsdiabetes kan avvente induksjon, og dette vurderes individuelt.
Spørsmål 8
«Siden jeg ble fulgt på sykehuset hele svangerskapet, og ikke på vanlig helsestasjon, besto kontrollene i måling av Hba1c, vekt, ødemer … det var nesten aldri snakk om selve det å være gravid. Er det vanlig? Hvordan er det for gravide uten diabetes å gå på kontroller? Snakker man om bekymringer, følelser, tilknytning etc?»
SVAR: Det var leit å høre at du ikke har fått samtaler om dette. Retningslinjer for Svangerskapsomsorg sier at alle gravide bør snakke med jordmor eller lege om de temaene du nevner, og vi anbefaler sterkt at alle gravide får slike samtaler. Hvis du ikke får denne oppfølgingen på sykehuset, bør du få tilbud om dette på lokal helsestasjon. Det kan i tillegg være fint å bli kjent der, da det er der du og barnet vil følges videre.
Spørsmål 9
«Det var skummelt å gå gravid på grunn av blodsukkeret, og opplevelsen med forløsningen var gru. Det har skremt meg så mye at jeg ikke tør å få et barn til. Hvilke råd/tips vil dere gi?»
SVAR: Du har helt rett i at det kan være en krevende oppgave å holde god blodsukkerkontroll under svangerskapet når du har diabetes type 1, og vår erfaring er at mange deler din opplevelse om at det er skummelt. Det kan være et tema å snakke med endokrinolog om i forkant, og selvfølgelig underveis, hvis du bestemmer deg for et nytt svangerskap.
Videre vil vi anbefale deg å bli henvist til svangerskapspoliklinikken der du fødte sist, for en samtale med en jordmor eller lege. Her kan dere gå igjennom fødselsforløpet fra siste gang og gjennomgå vurderinger som ble gjort da, og du kan fortelle om opplevelsen din av dette. Vår erfaring er at dette kan være bra for å bearbeide en vanskelig fødselsopplevelse, det kan være oppklarende, og det kan legges en plan for et eventuelt senere svangerskap og fødsel.
Spørsmål 10
«Eg lurar på om det er slik at alle med diabetes skal settast i gong i veke 38 og kva som er bakgrunnen for dette? Ser at i retningslinjene står det at det skal gjerast individuelle vurderingar, men opplevde at det heller vart sett på som ein standard at alle med både diabetes 1 og 2 skulle settast i gong seinast i veke 38. Er det slik i heile landet, eller er det ulikt frå sjukehus til sjukehus?»
SVAR: Retningslinjene våre sier at det skal vurderes individuelt fra uke 38 (se også svar på spørsmål 7). Som du selv påpeker, er dette ulikt fra sykehus til sykehus og fra kvinne til kvinne.
Spørsmål 11
«Eg opplevde sjølv lite forståing frå legane for å ikkje ynskje igongsetting før nærmare termin, på tross av fine verdiar gjennom heile svangerskapet, men estimert + 17 i vekstavvik på baby. Eg opplevde også lite informasjon om risikoane ved å sette i gong fødselen, og at jordmødrene hadde større forståing for at eg helst ynskja å unngå igongsetting. Fødselen starta spontant i veke 39+2, og ein velskapt gut på 4100 gram kom til verda uten komplikasjonar på tross av min type 1 diabetes.»
SVAR: Leit å høre at du ikke føler du fikk nok informasjon og ikke ble hørt. Men supert at det endte med en normal fødsel av en velskapt gutt.
Spørsmål 12
«Har høyrt skrekkhistoriar der mor måtte ta keisarsnitt utan at legane visste at ho hadde verken diabetes eller 17 mmol/l og stigande blodsukker under operasjonen. Korleis kan ein på best mulig måte unngå at slikt skjer? Ein vil jo vere trygg på at ein er i beste hender mtp at ein har diabetes, i tillegg til å gjennomgå eit keisersnitt der ein kanskje har null kontroll over eige blodsukker.»
SVAR: Det skal være dokumentert i kvinnens journal at hun har en diabetesdiagnose, og helsepersonell har plikt til å kjenne kvinnens sykehistorie. I retningslinjene er det klare mål for blodsukkerregulering i fødsel (4–7 mmol/l). Du skal være trygg ved innleggelse på sykehus.
Spørsmål 13
«Til tross for at det ofte er barnefar som tek kontroll over blodsukkeret til mor under fødsel, har ikkje jordmødrene kompetanse om diabetes? Kva om far blir usikker og ikkje veit kva han skal gjere i ein slik situasjon? Mest sannsynleg greier vel ikkje mor å tenkje på blodsukkeret under fødsel. Ikkje aktiv fødsel i alle fall.»
SVAR: Jordmødre har ansvar for å påse at blodsukkerreguleringen er tilfredsstillende under fødselen. Vi har kompetanse på diabetes og vil være aktive i reguleringen av blodsukkeret under fødselen. Retningslinjene våre har klare råd om tiltak i ulike situasjoner. Dersom kvinnen ønsker det, kan hun eller partner måle blodsukkeret, og denne ansvarsfordelingen bør avklares i forkant av fødsel. Kvinnen kjenner sin diabetes best, mens jordmor har kunnskap om fødselsforløp og energibehov. Dermed tenker vi at så lenge kvinnen har overskudd, er det er fordel at reguleringen skjer som et samarbeid.
Spørsmål 14
«Kva skal eigentleg blodsukkeret ligge på under fødsel? Høyrt at det er «strenge krav.»
SVAR: Det er anbefalt at blodsukkeret ligger på 4–7 mmol/l under fødselen. Dette kan oppleves som strenge krav, men det er for å unngå lavt blodsukker/ hypoglykemi hos barnet etter fødsel.
Spørsmål 15
«Kva skal blodsukkeret ligge på gjennom dei forskjellige trimestera i svangerskapet? Kor høgt skal det gå over lang tid før det kan gjere skade på fosteret? Dette er vel klart individuelt.»
SVAR: Målet for HbA1c er under 53 mmol/mol før svangerskapet, dette for å redusere forekomsten av misdannelser og spontanabort. Under svangerskapet er det anbefalt å ha god blodsukkerkontroll. Vi anbefaler at fastende blodsukker ligger mellom 3,4 og 5,5 mmol/l og under 7 mmol/l halvannen til to timer etter måltid. Behandlingsmålene er «strenge» og kan oppleves utfordrende å oppnå. Høye enkeltmålinger vil ikke gi økt risiko for mor eller barn.
I tredje trimester anbefales HbA1c på 38–42 mmol/mol. Vi vil samtidig nevne at syreforgiftning/ketoacidose utgjør risiko for fosteret, og at dette kan skje ved lavere verdier for gravide enn hos en ikke-gravid.
Har du HbA1c på 64 mmol/mol eller høyere rett før graviditet eller i begynnelsen av svangerskapet, foreslår retningslinjene tilbud om utvidet ultralyd av fosteret, gjort av en foster-medisiner, i ca. uke 15–16 av svangerskapet.