I 2020 brukte rundt 221.000 personer blodsukkersenkende legemidler, ifølge tall fra Reseptregisteret. Dette er ganske nøyaktig en dobling siden 2004 og en økning på mer enn 13.000 (6,5 %) bare siden året før. Fra 2018 til 2019 var økningen til sammenligning drøyt 8000 (4 %).
Fra 2019 til 2020 økte antall brukere per 1000 innbyggere fra knapt 39 til drøyt 41 (5,5 %), også det klart mer enn årene før. For nye brukere er tilsvarende tall det Folkehelseinstituttet (FHI) trekker spesielt fram i sin presentasjon av tallene på fhi.no. Antall nye brukere per 1000 gikk opp fra 3,9 i 2019 til 4,8 i 2020, en økning på rundt 25 prosent.
Ikke noen klar årsak
– Det er vanskelig å peke på en klar årsak til denne økningen. Det kan skyldes en økning i antall nye tilfeller med diabetes. Men det kan også skyldes en endring i andelen personer med diabetes som behandles med blodsukkersenkende legemidler, eller en kombinasjon av disse to, sier diabetesforsker Lars Christian Mørch Stene ved Folkehelseinstituttet (FHI) i en artikkel på fhi.no.
Uansett er økt gjennomsnittsalder en viktig faktor som spiller inn. Risikoen for diabetes type 2 øker med alderen, og ti prosent av dem over 80 år har diabetes. 270.000 nordmenn har kjent diabetes, og hvert år får mellom 14.000 og 18.000 diagnosen. I befolkningen generelt utgjør diabetes type 2 rundt 90 prosent av tilfellene.
En annen faktor som kan tenkes å øke medikamentbruken, er det større utvalget av medikamenter som fastlegene har fått til rådighet de siste årene. Settes pasienter mer på flere ulike medisiner samtidig enn før? En graf i Folkehelserapportens diabetes-kapittel, tyder ikke på det. De største forandringene er mellom de ulike medikamentgruppene og ikke i den samlede mengden.
Pandemien?
Hva så med den pågående pandemien? Hart den spilt inn? Dette er uklart, mener Stene og de andre forskerne hos FHI.
Det påpekes at mange har opplevd store endringer i hverdagen sin, som følge av ulike tiltak i samfunnet. Mindre fysisk aktivitet og økt vekt er vist til som en mulig konsekvens. Men i den nasjonale folkehelseundersøkelsen som ble gjennomført i 2020, svarer mange yngre voksne at pandemien har hatt negativt utslag på vekt og fysisk aktivitet, mens andre grupper rapporterer om positive endringer. Og det er som kjent ikke i de yngre aldersgruppene diabetes type 2 er mest utbredt.
– Videre forskning vil forhåpentligvis finne svar på årsakene til det høye antallet nye brukere av blodsukkersenkende legemidler i pandemiåret. Vi planlegger å gjøre en større undersøkelse der vi kombinerer data fra Reseptregisteret med andre registre, hvor vi kan undersøke tidstrender i nye tilfeller av diabetes på en bedre måte, sier Stene i artikkelen på fhi.no.