Hvordan holde på vekta og de sunne levevanene?

– Vi har fått noen gode studier som viser at fysisk aktivitet, endret livsstil og fysisk aktivitet har stor effekt for de med diabetes type 2. Det vi spesielt har behov for nå, er forskning som viser hvilke strategier som fungerer for å opprettholde vekttapet og en sunn livsstil, sier Anne-Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog ved diabetespoliklinikken ved Oslo Universitetssykehus og førsteamanuens ved UiO.

Da hun startet med å forske på sammenhengen mellom diabetes type 2 og livsstil for 25 år siden, fantes det svært lite forskning på dette. Aas må konstatere at det fortsatt er et felt med store kunnskapshull, selv om det har blitt noe bedre de siste årene.

Det store spørsmålet er: Hvordan skal vekttap og sunn livsstil opprettholdes blant pasienter med helt forskjellig bakgrunn og forutsetninger?

86 prosent symptomfri etter to år

Aas trekker fram DiRECT-studien (Diabetes Remission Clinical Trial), en av de nyere studiene som har fått stor oppmerksomhet internasjonalt. Den viser at vektreduksjon ikke bare kan føre til et bedret sykdomsbilde, men at det er mulig å bli «frisk». Resultatene ble lagt fram for to år siden.

Den toårige studien ble utført i allmennpraksis i Skottland og Nord-England. Pasientene gikk gjennom et vektreduksjonsprogram og ble fulgt opp av en klinisk ernæringsfysiolog eller en sykepleier på fastlegekontoret. 

68 prosent av de som hadde gått ned ti kilo, var symptomsfri etter to år. Blant de som hadde klart å gå ned 15 kilo, var så mange som 86 prosent kvitt diabetessymptomene etter to år.

– For første gang fikk vi en studie som så gjennomgående bekreftet hvor avgjørende vektreduksjon er. Det er faktisk mulig å bli symptomfri, sier Aas.

Svakheter og styrker

Kritikerne av studien har argumentert med at programmet ikke fungerer for alle. Kun 28 prosent av de som fikk tilbudet om å være med, sa ja – noe som er en viktig pekepinn på at ikke alle har ønske om å gjennom et så omfattende vektreduksjonsprogram. Og 22 prosent av totalt 306 deltakere fullførte ikke. Deltakerne var også fra en etnisk homogen gruppe.

Anne-Marie Aas mener styrken til Direct er at den viser at programmet fungerer for alle sosioøkonomiske lag av befolkningen, og at det er mulig å oppnå vektreduksjon uten de bivirkningene medisin og kirurgi har. Den påviste også positive ringvirkninger for andre overvektrelaterte helseplager, og deltakerne rapporterte om bedret livskvalitet og mestringsfølelse.

Trenger persontilpasset forskning

Hva er det som gjør at slike vektreduksjonsprogrammer kan passe for noen, men ikke for andre? Hva kjennetegner de som klarer å gå ned 15 kilo og holde seg der? Hvilke typer individer har god effekt av lavkarbo-diett?

I dag har vi ikke kunnskap til å svare på disse spørsmålene, og der trengs det mer forskning, mener Aas. Ikke minst med tanke på at nesten fem prosent av befolkningen har diabetes type 2, og at forekomsten er økende.

– Hvordan skal en klare å opprettholde vekttapet og en sunn livsstil? Det mangler vi data på. Det er stor variasjon blant de som har diabetes, noen får høyt blodsukker av å spise en banan, andre ikke. Vi trenger mer forskning for å kunne gi persontilpasset kostholdsråd og livsstilsbehandling.

Økende interesse

Innrykket til Aas er at det er økende interesse for ernæringsforskning, og for å undersøke betydningen maten vår har for helsa, men at det foreløpig er lite som er spesielt rettet mot diabetes type 2. Det er mer interesse for dette i forhold til kreft og hjerte- og karsykdommer.

– Nå når målet er at pasientbehandlingen skal bli mer persontilpasset, blir det enda mer relevant å finne fram til ulike strategier for å opprettholde vekttapet og en sunn livsstil.

Hun tror også at mangelen på gode data kan handle litt om sykdommers hierarki, og her skårer ikke diabetes høyt. Dette til tross for at sykdommen rammer en så stor del av befolkningen, og det er mange komplikasjoner knyttet til den; som nyresvikt, nerveskader, impotens og hjerte- og karsykdommer.

Legemiddelindustrien finansierer

Mye av den forskningen som gjøres på diabetes, finansieres av legemiddelindustrien. Anne-Marie Aas påpeker at dette er en viktig problemstilling som kan forklare noe av mangelen på forskning som går på vekt, kosthold og livsstil.

– Det har kommet diabetes-legemidler som har positiv effekt på vekt. Det pøses store mengder penger inn i denne type forskning, for å vise at nettopp det og det legemiddelet fungerer. Gjerne kommer de som tar medisin, bedre ut enn kontrollgruppa som forsøker å gå ned i vekt på en mer tradisjonell måte. Dette gir ikke akkurat vind seilene for anerkjennelsen av at det må gjøres noe med livsstilen.

Simon Dankel, forsker ved Mohn ernæringslaboratorium, Universitetet i Bergen (UiB), er enig i at det er problematisk at legemiddelindustrien selv finanserier så mye av forskningen. Men de siste årene har det blitt mer oppmerksomhet rundt interessekonflikter. Kravene til å vise hvem som står for finansiering, er blitt strengere.

– Legemiddelindustrien har mye makt, og også påvirkningskraft overfor leger. Det hadde vært en fordel om industrien selv kunne kommet med noen innrømmelser angående den positive effekten av et sunt kosthold, sier han.

Flere ernæringsfysiologer

Dankel har i lengre tid forsket på fedme, og han vant Diabetesforbundets forskningspris i 2018 for studier innen fedme og diabetes type 2. Den siste studien, CARBFUNC, omfatter 192 deltakere fra bergensområdet med en BMI på 36 i snitt. Den gjelder ikke spesielt dem med diabetes type 2, men siden de fleste med diabetes type 2 har for mye fettlag på kroppen, er den overførbar, mener han. I studien som har vart over to år, har forskerne gitt deltakerne et kosthold med mer normalt kaloriinntak.

– I stedet for voldsomme slankekurer som ikke fungerer på lang sikt, kan det å jobbe mot et mer vanlig kosthold være gunstig. Helsevesenet trenger mer ressurser til å jobbe mer med den enkeltes kosthold, sier Dankel.

Både pasienter og behandlere må bli mer oppmerksomme på viktigheten av et riktig kosthold. Men det må gjøres på riktig og individtilpasset måte.

– Å si til en pasient at han eller hun må bevege seg mer og spise mindre, er omtrent som å si til en alkoholiker at du må slutte å drikke så mye. Vi trenger flere ernæringsfysiologer, og kanskje også flere psykologer, i primærhelsetjenesten, råder Dankel.

Ønsker flere deltakere til ny studie

Nå er Dankel i gang med å lede en ny studie, Diakoststudien (CARBCOUNT), hvor de skal teste ut en lavkarbodiett, sammenlignet med en standard lavkaloridiett. Her samarbeides det med forskere fra blant annet DiRECT-studien. Studien skal foregå i flere land, med opptil 700 deltakere med diabetes type 2.

I Bergen håper de å rekruttere 150 deltakere, og de søker etter flere påmeldte med diabetes type 2 og overvekt/fedme som bor i bergensområdet. De vil undersøke hvor mange som får tilbakegang av sin diabetes (remisjon), gjennom et nytt, helhetlig opplegg for veiledning på kost- og levevaner.

– En av 20 i Norge har diabetes, men det er alt for lite kunnskap om hva som kan hjelpe utover medisiner og fedmeoperasjoner. Forskning på livsstil, vekt og kosthold blir ikke sett på som like viktig som for eksempel kreft og demens, kanskje fordi det handler om livsstil og man lett tenker at det er mest opp til den enkelte å ta seg sammen.

Legene gir opp for lett

Men: Fedme er nå i seg selv anerkjent som en sykdom hvor den som har det, skal ha rett til behandling, blant annet fordi det er større forståelse og respekt for de biologiske forstyrrelsene som spiller inn.

Dankel mener det ligger et stort forbedringspotensial i den behandlingen de med diabetes type 2 får i primærhelsetjenesten. Legene gir lett opp det å jobbe med å endre pasientens levevaner, eller de tror ikke det fungerer. Dermed blir det enklere å skrive ut en resept på medisiner.

– Medisinbruken er kostbar for helsevesenet. Det er for lite politisk vilje og innsats til å tenke mer helhetlig og langsiktig. Å investere i et sunnere kosthold har positive ringvirkninger på mange plan. Det handler både om å støtte hver enkelt med flere ressurser og på en bedre måte, og å gjøre grep på samfunnsplan for å begrense forbruket av den mest prosesserte, energitette og samtidig næringsfattige maten, som man ikke opplever å bli like fort mett av.

Lavkarbo kan ha god effekt

Simon Dankel trekker fram at et lavkarbo-kosthold kan være effektfullt for å redusere inntaket av den mest prosesserte maten. Samtidig har man i flere studier også sett større reduksjon i bruken av diabetesmedisiner med et slikt kosthold, sammenlignet med et typisk karbohydratrikt kosthold.

– Men det viktigste er hvilket kosthold hver enkelt vil trives med på lang sikt, slik at kostendringene blir varige. Da trenger vi å bedre dokumentere og tilrettelegge for ulike strategier for endring av kost- og levevaner, og ikke bare gå ut fra at folk ikke klarer det og like gjerne kan settes på medisiner med en gang.

Hvorfor virker dette på noen, men ikke på andre?

– Vi trenger definitivt mer kunnskap, ikke minst om hvordan og hvorfor tiltakene virker, er svaret til fagdirektør ved Folkehelseinstituttet, Hanne Løvdal Gulseth.

Hun kaller DiRECT-studien en «game-changer» fordi den viser at livsstilstiltak ikke bare virker forebyggende, men faktisk kan reversere diabetes type 2. Den er et godt utgangspunkt for videre forskning. Hva er faktorene som gjør at de fikk det til i England og Skottland? Kan vi få til det samme i Norge for eksempel gjennom fastlegeordningen eller frisklivssentralene, undrer hun på.

Gulseth sitter igjen med noen av de samme spørsmålene som Aas. Hvorfor virket dette på noen, men ikke på andre? Hva karakteriserte dem det virker på, og hva skal til for å holde på vektreduksjonen over tid?

Bekymret for endret livsstil

25 prosent av menn og 21 prosent av kvinner i alderen 40–45 år har fedme. En BMI over 30 regnes som fedme. Kun 25 prosent av mennene og 40 prosent av kvinnene er normalvektige. Dermed er flertallet av norske kvinner og menn overvektige eller lider av fedme, ifølge Folkehelseinstituttets rapport «Overvekt og fedme i Norge» fra 2018.

– Folks liv har endret seg som følge av pandemien. Noen har blitt mer aktive, andre har blitt mer stillesittende, og en del har gått opp i vekt. Vi er opptatt av å følge med på kosthold, vekt og fysisk aktivitet framover, for å se hvilke ringvirkninger pandemien kan ha hatt. I fjor så vi også at antall brukere av blodsukkerregulerende legemidler gikk opp, sier Gulseth.

Tilbud – ikke belastning

Hun mener det er viktig å etterse at all oppmerksomheten rundt livsstil og vektnedgang som behandling for diabetes type 2, virker motiverende og ikke demotiverende. Det må ikke bli enda ett tiltak diabetespasienten ikke får til.

– Vi vet at en del personer med diabetes føler skyld og skam forbundet med sykdommen sin, og vi må ikke legge sten til byrden diabetes type 2, sier Gulseth.

Hun vektlegger at livstilstiltak derfor bør være et tilbud til motiverte pasienter, ikke en belastning. Og det trengs et bredt utvalg av verktøy i behandling av diabetes type 2.

– Noen trenger medikamenter, noen behøver å endre kostholdet, noen trenger økt fysisk aktivitet, og mange vil ha god effekt av ulike tiltak i kombinasjon.  Diabetes type 2 er en sykdom som endrer seg gjennom livsløpet, og som arter seg ulikt hos ulike pasienter. Det må behandlingen også ta høyde for.