I Bergen og flere steder i Europa pågår nå et forskningsarbeid som om noen år kan revolusjonere hverdagen for personer med diabetes. Forskningen kan ta den daglige diabetesbehandlingen vår sjumilssteg videre.
Prosjektet «Forget diabetes» har som mål at vi skal gjøre akkurat det – glemme diabetesen – og la en ørliten sensor, en innoperert kunstig bukspyttkjertel og en tablett hver 10. dag, fikse hverdagen vår.
– Da blir egenmåling av blodsukkeret og egenjustering av insulindoser unødvendig, sier Kåre Birkeland ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Han har forsket på diabetes i over 30 år, er professor i indremedisin og blant annet leder for Diabetesforbundets medisinske fagråd.
Nå er han også klinisk rådgiver for det ambisiøse prosjektet.
– Det er en betydelig usikkerhet knyttet til hvorvidt man vil nå helt fram til målet med prosjektet. Uansett vil det forhåpentligvis gi viktig kunnskap som kommer personer med diabetes til nytte, sier Birkeland.
Artikkelen fortsetter under videoen:
Riskorn
Det lille Bergens-baserte firmaet Lifecare har i flere år jobbet med å utvikle en svært avansert, knøttliten sensor, mye mindre enn dem vi kjenner i dag. Mens de minste av dagens sensorer er like stor som en litt tykk femkronersmynt, er sensoren til Lifecare ikke større enn et riskorn.
Sensoren, som har fått navnet Sencell, er tenkt sprøytet inn under huden ved håndleddet.
– Der skal den måle glukosenivået kontinuerlig ved hjelp av endringer i det osmotiske trykket, og den skal ha en funksjonstid på minimum seks måneder, forklarer Joacim Holter, direktør i Lifecare.
Målemetoden er altså forskjellig fra dagens sensorer. Dessuten skal altså sensoren skiftes maksimalt én gang i halvåret. Dagens sensorer har en levetid på maksimalt 14 dager.
Sensoren skal også kontinuerlig kommunisere med telefonen din, slik at du kan se hva blodsukkeret er, akkurat slik du kan med de langt større sensorene vi har nå.
Bergens-firmaet har allerede gjort forsøk på griser.
– Testene bekrefter at teknologien fungerer i levende vev. Senere skal det gjennomføres kliniske tester på mennesker, forteller Holter.
Lukket system
Men sensoren skal ikke bare kommunisere med telefonen din, håper forskerne.
De jobber for at den lille sensoren også skal samarbeide med en kunstig, innoperert bukspyttkjertel, som forskningsmiljøer og eksperter flere steder i Europa nå forsøker å utvikle. Hoveddelen av arbeidet med den kunstige bukspyttkjertelen gjøres i Italia.
Dette prosjektet er om mulig enda mer spektakulært enn sensoren, og arbeidet har også kommet mye kortere.
Den kunstige bukspyttkjertelen skal opereres inn, og sørge for at brukeren automatisk får tilført passe mengde insulin og glukagon, avhengig av hva målingene til sensoren ved håndleddet viser. Sensoren ved håndleddet og bukspyttkjertelen i bukhulen skal altså fungere sammen, i et lukket system, uten at brukeren trenger å tenke hverken på blodsukkernivået eller insulinmengden man skal sette.
Den kunstige bukspyttkjertelen skal få tilførsel av insulin og glukagon på en svært spesiell måte, ved at brukeren svelger en pille hver 10. dag. Det høres så utrolig ut at vi spør Lifecare to ganger, for å være sikker på at vi virkelig har oppfattet riktig.
– Det er helt korrekt. Man skal etterfylle insulin og glukagon ved å svelge en pille hver 10. dag, sier Holter.
Den kunstige bukspyttkjertelen skal vare lenge, men forskerne spesifiserer foreløpig ikke hvor lenge.
EU-støtte
Bak prosjektet «Forget diabetes» står forskningsmiljøer fra både Italia, Frankrike og Tyskland, i tillegg til Lifecare i Bergen. Prosjektet er fullfinansiert av EU og har i høst fått omtrent 42 millioner kroner i støtte. Prosjektet går over fire og et halvt år, fram til våren 2025.
Forskningsrådet har hjulpet Lifecare og deres samarbeidspartnere med pengesøknaden. De er imponert over at EU har støttet prosjektet.
– Å nå gjennom dette nåløyet henger veldig høyt, sier Kristin Danielsen, områdedirektør i Forskningsrådet i en pressemelding.
Også professor Kåre Birkeland mener EU-støtten er et kvalitetsstempel. Men han understreker at pengestøtten ikke er noen garanti for suksess.
– Det er mange eksempler på både medikamenter og teknologi som har blitt forsøkt utviklet, men som har stanset på ulike stadier i utviklingen. Det er innovasjonens og forskningens natur, og slik må det være. Heldigvis kommer det med jevne mellomrom gjennombrudd, slik vi har sett de siste årene både når det gjelder medikamenter for diabetes type 2 og teknologi for diabetes type 1. Det er svært gledelig, og har medført både lengre og bedre liv for personer med diabetes, sier Birkeland.
Som briller
Joacim Holter, direktør i Lifecare, sammenlikner sensoren og den kunstige bukspyttkjertelen med brillebruk.
«Forget diabetes» skal være like lett å bruke som briller. Folk skal få mulighet til å glemme at de har diabetes.
Joacim Holter
– Vi gjør brukerne passive og systemet aktivt. Prosjektet «Forget diabetes» skal være like lett å bruke som briller. Folk skal få mulighet til å glemme at de har diabetes.
Han påpeker at brukervennligheten skal være høy, det skal være enkelt, rimelig, trygt og komfortabelt, med lang brukstid. Kalibrering skal heller ikke være nødvendig.
Men det er mange år til du og jeg eventuelt kan få bruke både sensoren og den kunstige bukspyttkjertelen.
– Etter 2025 skal vi produsere og kommersialisere, dersom vi lykkes, sier Joacim Holter i Lifecare. Han understreker at sensoren Sencell utvikles og ferdigstilles uavhengig av den kunstige bukspyttkjertelen.
Da nyheten om EU-støtte kom tidligere i år, førte det til at Bergens-selskapet Lifecare plutselig fikk mange nysgjerrige øyne rettet mot seg.
Lifecare er notert på Mercur-listen til Oslo børs. Da nyheten sprakk i sommer, spratt kursen opp med over 100 prosent, før den de påfølgende månedene stabiliserte seg på rundt 60 prosent over kursnivået før EU-støtten ble kjent.
– Støtten fra EU er en tillitserklæring til det arbeidet vi gjør, sier Holter.
Turbulent
Det er ikke bare avansert teknologi Lifecare i Bergen må stri med. I oktober og november var selskapet flere ganger på finanspressens forsider, blant annet etter at sjefen hos en av deres utenlandske samarbeidspartnere er siktet for underslag av 2,5 millioner euro. Direktor Joachim Holter opplyser at utviklingsarbeidet uansett pågår, og at det også skal foretas nyansettelser i firmaet.
- Håper de lykkes
Forsker og barnelege Pål Rasmus Njølstad ser mange fordeler med den knøttlille sensoren som sprøytes inn i håndleddet.
– Den er liten, usynlig, og må sjelden skiftes. Dette er til fordel spesielt for barn og ungdom med diabetes, sier Njølstad, som er professor og forsker ved Universitetet i Bergen og barnelege ved Haukeland universitetssykehus. Han mottok Diabetesforbundets første forskningspris i 2017.
Det avgjørende, mener Njølstad, er om sensoren er bedre enn de som allerede finnes.
– Det er ikke gitt at den blir bedre, selv om den godkjennes. Jeg mener man ikke kan tilby en behandling som gir dårligere kontroll på blodsukkeret. Den må derfor være minst like presis som dagens målere.
– Hvilke ulemper kan den ha?
– Kroppen til brukeren kan støte den fra seg. Den kan også irritere kroppen på andre måter, sier Njølstad.
Han er dessuten spent på hva som skjer dersom man får et slag mot stedet sensoren er sprøytet inn.
– Dette problemet har vi også med dagens sensorer. Men når sensoren er usynlig, er den også lett å glemme.
Mer komplisert
Den kunstige bukspyttkjertelen kjenner Pål Rasmus Njølstad mindre til. Men han minner om at den må opereres inn, ikke sprøytes inn.
– Operasjon er mer komplisert. Dessuten skal den ligge i bukhulen, nær vitale organer. Den kan bli enda mer utsatt for problemer og avstøting.
Han mener utviklerne bak sensoren har en større sjanse enn utviklerne av den kunstige bukspyttkjertelen.
– Men bare sensoren vil være som en stor nyvinning for personer med diabetes, understreker han.
– Spent
Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet, er spent på om forskerne lykkes med de avanserte prosjektene.
– Jeg vet ikke om vi kan håpe på at vi kan glemme diabetes, slik prosjektnavnet lyder. All teknologi må følges med på, og dette er komplisert å få til. Men jeg håper de lykkes, dette er jo scenariet vi drømmer om, sier Allgot, som også har et håp om at ny målemetode med sensoren kan gi større nøyaktighet i målingene enn dagens metoder.
Denne artikkelen var på trykk i medlemsbladet Diabetes nummer 6/2020. Som medlem av Diabetesforbundet mottar du bladet i posten seks ganger i året. Du kan også kjøpe enkeltutgaver av bladet i nettbutikken vår.