Oppdaget ukjent hjertesykdom

– Jeg hadde utrolig flaks, sier Sindre Børke. Han og kona satt i bilen ute på landeveien, da telefonen fra legen kom. Dato, klokkeslett og sted husker han fortsatt.

– Jeg så at telefonen ringte, og kjente igjen nummeret til legen. Siden jeg nettopp hadde vært på en hjertesjekk, tenkte jeg det kunne være viktig. Så vi stoppet bilen ved veikanten og ringte ham opp igjen. Da fikk jeg beskjed om at de hadde funnet noe som var av alvorlig betydning, og som de måtte gjøre noe med.

CT viste trange blodårer

Som en del av Dialong-studien, hadde Børke vært gjennom en CT-undersøkelse. Den viste at han hadde tre trange blodårer til hjertet.

Børke fikk streng beskjed om å unngå hard fysisk aktivitet. To måneder senere lå han på operasjonsbordet og fikk blokket ut trange blodårer på tre steder, en såkalt stent-behandling.

Allerede dagen etter inngrepet, merket han at formen var bedre.

– Jeg hadde mer energi, mer overskudd. I ettertid er det lett å se at hjertesykdommen må ha hindret utfoldelsen. Den psykiske formen gikk også vesentlig opp, etter å ha gått rundt i to måneder og vært redd. Det var en utrolig lettelse, konstaterer han.

Dialong-studien, som Børke deltok i, viser at mange som har levd lenge med diabetes type 1, har såkalt koronar hjertesykdom, altså hjertesykdom knyttet til hjertets kransårer. Hele én av tre som har levd i gjennomsnittlig 50 år med diabetes type 1, hadde koronar hjertesykdom. Halvparten visste ikke om det selv, og hadde ingen symptomer – det som på fagspråket kalles asymptomatisk koronar hjertesykdom. Les mer om studien sist i artikkelen.

Kjente seg sliten

Børke kjenner seg godt igjen, selv om han i ettertid kan se at symptomene var der. Men i stedet for å mistenke hjertesykdom, trodde både han og fastlegen at Børke var utbrent.

– Jeg stupte ut av arbeidslivet i 2013, etter at jeg møtte veggen høsten 2012. På den tiden var jeg forbundsleder i Diabetesforbundet og hadde begynt i ny jobb på Ullevål, med pendling og et knalltøft løp som varte i mange år. Det var sånn sett ikke rart at jeg møtte veggen – men i ettertid er det jo lett å tenke at de trange blodårene i hjertet kan ha hatt en innvirkning. Jeg hadde jo symptomer i den forstand at kreftene forsvant, sier Børke.

Børke var i flere samtaler både med fastlege og diabeteslege, uten at det ga mistanke om hjertesykdom.

– Det var ingen som tenkte at det kunne ha noe med hjerteproblemer å gjøre. Men jeg klandrer dem ikke for det. De fleste rundt meg mente at det ikke var noe rart at jeg møtte veggen, selv om det ikke ble sjekket om det kunne være andre ting som lå bak.

Hadde flaks

Børkes hjerteproblemer var så omfattende at han står oppført i hjerteinfarktregisteret. I dag er han lettet og takknemlig over at det tross alt gikk bra.

– Jeg hadde utrolig flaks – hadde jeg ikke deltatt i studien, er det ikke sikkert dette ville blitt oppdaget i tide.

Han støtter forslaget fra professor Tore Julsrud Berg (se undersak) om at personer som har levd lenge med diabetes, bør sjekkes for hjerteproblemer med CT, selv om de ikke har symptomer.

– Hvis en som har ti år igjen i yrkeslivet går på et hjerteinfarkt og faller ut av arbeidslivet, vil det medføre enorme utgifter for samfunnet – i tillegg til ødelagt helse for den det gjelder. Det kan derfor lønne seg å fange det opp tidlig ved en screening, mener han.

Fant ukjent hjertesykdom hos én av fire

Én av fire som har levd lenge med diabetes type 1 hadde ukjent hjertesykdom. Det viser Dialong-studien.

Dialong-studien har kartlagt helsen til 103 personer som har levd med diabetes type 1 i mer enn 45 år. Det er kjent at personer med diabetes type 1 er mer utsatt for koronar hjertesykdom. Men Dialong-studien viser at dette er mer omfattende enn tidligere antatt. Omfanget overrasket forskerne, sier professor Tore Julsrud Berg, som er spesialist i indremedisin og endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker.

Blant annet viste studien at hele en av fire hadde alvorlig udiagnostisert kransarteriesykdom. Blant disse måtte over halvparten få stent-behandling eller bypass-operasjon.

– At det var så mange som hadde koronar hjertesykdom uten å vite om det, overrasket oss, sier Julsrud Berg.

De som deltok i studien fikk kransarteriene undersøkt med CT. Vanligvis gjøres ikke slike undersøkelser på symptomfrie pasienter. Den praksisen bør kanskje endres, sier Julsrud Berg.

– Vanligvis gjøres slike undersøkelser på pasienter som har symptomer, slik som brystsmerter. Kanskje burde vi i større grad gjøre dette også på høyrisikoindivider – der har vi ikke så gode målemetoder i dag, sier Julsrud Berg.