– Min rettferdighetssans sier at Ozempic først og fremst bør brukes til behandling av sykdommer den har dokumentert effekt mot. Ozempic er en diabetesmedisin, og den har ikke dokumentert effekt mot overvekt. Jeg appellerer derfor til kolleger om å vise solidaritet med dem som har type 2 diabetes gjennom å la være å skrive ut Ozempic som behandling mot overvekt, sier Jøran Hjelmesæth, seksjonsoverlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitetet i Oslo.

Seksjonsoverlege Jøran Hjelmesæth, Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst.

Ber legene prioritere diabetespasienter

Det er delvis mangel på Ozempic i Norge fram til 1. mars 2023, melder Legemiddelverket. Det innebærer at vi fortsatt får leveranser av medisinen, men at forsyningen ikke vil være nok til å dekke behovet.

– Det er mangel på Ozempic i flere land i Europa. Ifølge produsenten Novo Nordisk er bakgrunnen for mangelen en økende bruk og vansker med å møte den økte etterspørselen, sier overlege Ingrid Aas i Legemiddelverket.

Hun er ikke bekymret for behandlingen av diabetespasienter. 

– Vi har en delvis mangel, og den er ikke kritisk for diabetespasienter. Det finnes andre gode blodsukkersenkende legemidler som kan brukes i stedet, sier Aas.

Ozempic er en såkalt GLP1-analog, som det finnes flere varianter av. Pasienter må snakke med sin lege om alternative medisiner dersom mangelen fører til at de ikke kan få Ozempic, sier Aas. 

Silje Landsverk, kommunikasjonsjef Diabetesforbundet

Diabetesforbundet er heller ikke umiddelbart bekymret over mangelen, men mener det er uheldig at ikke diabetespasienter får den behandlingen de er foreskrevet.

– Dersom det blir en langvarig mangelsituasjon, er det grunn til å bli bekymret. Dette innebærer at mange med diabetes type 2 ikke får den mest optimale behandlingen for sitt blodsukker. Mange har prøvd ulike andre medikamenter uten tilstrekkelig effekt på blodsukkeret. Ozempic har vært løsningen for flere av disse, sier kommunikasjonssjef Silje Landsverk, og understreker at Diabetesforbundet er enig med lege Jøran Hjelmesæth: Nå burde legene prioritere pasienter med type 2 for medisinen.

imagetbdyq.png
Skjermdump fra TikTok: En lege forteller om trendmedisinen Ozempic.

Kardashian-effekt og trend i USA

Mangelen får mye oppmerksomhet fordi Ozempic er blitt kjent som en trendy slankemedisin. Både AftenpostenTV2 og NRK har publisert artikler om mangelsituasjonen. 

På Instagram og TikTok kan du se folk fortelle om hvordan de har gått ned i vekt med medisinen, du kan se leger forklare hvordan Ozempic virker, og du kan se underholdningsfilmer som spekulerer i at influenser Kim Kardashian har slanket seg med nettopp Ozempic.

Det er ikke umulig at hypen i USA har påvirket det europeiske markedet og at mangelen kan spores tilbake til den voldsomme oppmerksomheten på nett, mener Hjelmesæth.

– I USA har også Wegovy kommet på markedet. Wegovy har samme virkestoff som Ozempic – semaglutid – men med mer enn dobbelt så sterk dose. Denne medisinen blir støvsugd fra markedet i USA, og det er en av grunnene til at det har tatt så lang tid å få den til Europa. Fabrikkene produserer i bøtter og spann, men klarer ikke å møte etterspørselen. En av grunnene til at Ozempic brukes så mye i USA, kan være at den er billigere enn Wegovy. De som ikke har råd til Wegovy, kjøper kanskje Ozempic i stedet, tror Hjelmesæth.

Han forteller også om historier han har hørt fra kolleger internasjonalt, om bekymring over mangel i andre land, og om salg av Ozempic på svartebørs.

– Ryktene om Ozempic går som ild i tørt gress. Vi har vært kjent med denne interessen i lang tid, og vi vet at det også her i Norge er stor aktivitet på nett blant personer med fedme. Det er gjerne personer som ikke kan få den vektreduserende medisinen Saxenda på blå resept og desperat leter etter noe med lignende effekt, sier Hjelmesæth.

Overlege Ingrid Aas, Legemiddelverket.

Tre til fire-doblet bruk på ett år

I Norge har det vært en tre til fire-dobling i bruken av Ozempic 1 mg fra 2021 til 2022. Ozempic finnes også i styrkene 0,25 mg og 0,50 mg. Totalsalget siste halvår var i snitt på over 50 000 pakninger i måneden. Av disse var nesten 31 000 pakninger i styrken 1 mg, og det er bare denne styrken det er delvis mangel på.

– For noen kan det være et alternativ med andre doseringer av Ozempic, men for andre kan det være et bedre alternativ å bruke en annen GLP1-analog, eller en annen type diabetesmedisin. Legen må også vurdere eventuelle andre risikofaktorer og sykdommer. Derfor må alle med diabetes type 2 få individuell vurdering av sin lege, sier Ingrid Aas i Legemiddelverket.

Over 20 prosent av bruken i Norge er på hvit resept. Dette er antagelig gruppen som får Ozempic mot overvekt. For hvit resept har salget økt voldsomt det siste halvannet året, fra litt over 2000 pakninger per måned i april 2021 til over 15 000 i oktober 2022.

Hvit resept innebærer at pasienten må betale full pris for medisinen, i motsetning til pasienter med diabetes type 2, som får medisinen på blå resept.

– Grunnen til at den gis på hvit resept er at Ozempic ikke er indisert for overvektsbehandling, påpeker Jøran Hjelmesæth.

Indisert betyr at lege har gyldig grunn og føring for å skrive ut medisinen til formålet, fordi det ligger godkjent forskning i bunn for å gjøre det. Det er ikke forbudt å skrive ut Ozempic mot overvekt, men dersom legen skriver ut en medisin som ikke er indisert, sitter de selv med ansvaret.

– Gir du en medisin «off label», som vi kaller det, utenfor indikasjon, påtar du som lege deg et stort ansvar. Det er ikke en risiko det er nødvendig å ta for et medikament man ikke har forsket på, så et slikt preparat ville jeg ikke brukt. Det er gjort vektstudier på Wegowy, som nå er godkjent for fedmebehandling, men det er ikke gjort studier på Ozempic for vektreduksjon, sier Hjelmesæth.

Tror det handler om pris

Legene skal i utgangspunktet skrive ut medisinen Mysimba (tabletter) eller Saxenda (injeksjon) for behandling av fedme. For å søke refusjon etter blåreseptordningen må Mysimba prøves først, forklarer Hjelmesæth, som er medforfatter til en artikkel som analyserer medikamentell fedmebehandling i Norge.

Men Mysimba er det en del som ikke kan bruke fordi den kommer i konflikt med andre medisiner eller tilstander. Da skal legens andrevalg være Saxenda.

– Men denne er dyr. Det er antagelig en grunn til at en del leger skriver ut Ozempic i stedet, men jeg mener pris ikke holder som argument, sier Hjelmesæth.

For pasienter med diabetes type 2 som bruker Ozempic, nevner han Victoza som et alternativ ved eventuell mangel på Ozempic.

– Denne har jo vært brukt i mange år og er velkjent og utprøvd, men ulempen er at den må tas daglig i motsetning til Ozempic, som tas bare én gang i uken, påpeker Hjelmesæth.

I retningslinjene som legene forholder seg til, er Metformin førstevalg for behandling av diabetes type 2. GLP1-analoger er alternativer eller supplerende medisiner som også har positiv innvirkning på hjerte-, kar- og nyretilstander. 

Trulicity er en annen GLP1-analog som det ryktes har en vektreduserende effekt, uten at det er dokumentert. Også typen Trulicity er det leveringsproblemer med, ifølge MedWatch. Men Legemiddelverket har så langt ikke fått inn melding om forventet mangel på Trulicity i Norge.