Hva om det blir skikkelig krise?

Med krig i Europa, handelskrig over hele fjøla og en generelt skjelven verdenssituasjon, spør mange seg: «Hva med medisinberedskapen, har vi gode nok systemer til at jeg vil klare meg gjennom en krise?» For å trygge tilgangen i krisesituasjoner, er vi avhengig av at aktørene som skal ivareta oss spiller på samme banehalvdel.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP), tidligere Statens legemiddelverk, er en fagmyndighet underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. De har ansvar for forsyningssikkerhet og beredskap for legemidler og medisinsk utstyr, dessuten tilsyn og overvåking, informasjon og veiledning samt internasjonalt samarbeid.

Ingrid Aas er overlege ved enhet for riktig legemiddelbruk hos DMP, og forteller at beredskapssituasjonen i dag ikke bør skape store bekymringer:

− Tilgangen på diabeteslegemidler, inkludert insulin, er totalt sett god, sier Aas.

Du bør alltid å ha minst én ukes ekstra forsyning

Aas forteller at leveringssituasjonen for Ozempic har vært krevende over lang tid, men at det nå ikke lenger er mangel, og at de har tett dialog med leverandøren og forventer tilstrekkelig og stabil levering framover.

Skulle det oppstå krisesituasjoner, betrygger hun med at beredskapslagre kan bidra til å unngå alvorlige mangelsituasjoner for kritisk viktige legemidler:

− Legemiddelgrossister som distribuerer legemidler til apotek, er pålagt å opprettholde et ekstra beredskapslager av utvalgte legemidler. Insulin er et av disse, understreker Aas.

Hun mener et viktig tiltak ved en alvorlig mangelsituasjon eller eventuell krise, er muligheten til å pålegge restriksjoner på salg og utlevering av legemidler:

− Dette fikk vi hjemmel til i fjor. Da det var mangel og svært uforutsigbar forsyning av Ozempic, var dette et nyttig virkemiddel, slik at tilgjengelige pakninger ble forbeholdt diabetespasienter med krav på blå resept.

Aas poengterer at føre-var-prinsippet hos forbruker også er et viktig element, uansett situasjon:

− Pasienter som bruker faste medisiner, bør alltid å ha minst én ukes ekstra forsyning hjemme som et ledd i egenberedskapen. Ikke vent med å gå på apoteket til du er helt tom for legemidlene du bruker. Dette rådet gjelder ikke bare legemidler, men også for eksempel utstyr til blodsukkermåling, sier hun.

– Lagrene i dag har store mangler

Marte Kvittum Tangen er leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA) og medlem av Legeforeningens fagstyre. Som spesialist i allmennmedisin er hun ikke utelukkende begeistret for dagens beredskapssituasjon:

− De siste årene har vi opplevd en stadig økende mangel på vanlige medisiner, det er DMP som har ansvar for å følge med på dette. I 2024 ble det meldt om over 1100 forsyningsproblemer på legemidler. Når forsyningslinjene blir brutt, oppstår det mangelsituasjoner som må løses blant annet gjennom uttak fra beredskapslager eller ved at man finner gode alternative medikamenter. Vi har nasjonale beredskapslagre, men de klarer ikke slik det er organisert i dag, å dekke opp for akutte mangler på de medisinene det er kritisk å ha tilgang til. Vi mener lagrene i dag har store mangler, også fordi de ikke ivaretar behovene i primærhelsetjenesten, sier hun.

Bekymret for om det kan bli leveringsproblemer

Tangen forteller at lagrene er organisert slik at de ligger hos grossistene, og at det gjør det vanskelig å ha oversikt og innsikt i hva som faktisk er tilgjengelig for hvem:

− Når det er mangler, er det viktig at det vi har prioriteres til de som trenger det mest. Vi mener at vi i dag ikke har en god nok prioriteringsrutine. Det må alltid være pasientens behov som er førende for prioritering, ikke om resepten er skrevet ut på sykehus eller av fastlege, understreker Tangen.

Hun presiserer at pasienter og leger stadig oftere opplever mangelsituasjoner og bruker mye ressurser på dette. Noe Ozempic-situasjonen er et eksempel på, ettersom de som trengte Ozempic ble fortrengt av de med mindre behov.

− Vi har også vært bekymret for om det kan bli leveringsproblemer for insulin-preparater når Novo Nordisk nå ikke lenger vil produsere vanlige insuliner som Insulatard, sier hun.

Dekker ikke alle behov i primærhelsetjenesten

Tangen etterlyser tydeligere linjer når det kommer til beredskapsansvar. Hun mener også at primærhelsetjenesten må være tydeligere representert.

− Det er i dag litt uklart for oss om det egentlig er kommunen eller nasjonalt beredskapslager som har ansvar for beredskapen for kommunale institusjoner, legevakt og legekontor. Vi har en legemiddelliste som beredskapslageret skal dekke, men den dekker ikke alle de medikamentene vi har behov for å ha tilgjengelig i primærhelsetjenesten, forteller hun.

Tangen savner også et mangelsenter for primærhelsetjenesten, tilsvarende spesialisthelsetjenestens «Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap», som overvåker forsyningssituasjonen for legemidler, kartlegger omfanget av problemer/mangelsituasjoner som oppstår, og gir råd i mangelsituasjoner.

− Vi har lenge etterlyst et tilsvarende senter for primærhelsetjenesten. Vi ønsker oss at noen ser spesielt på de behovene vi har og gir oss råd om hvordan vi best skal håndtere de mangler som oppstår, poengterer hun.

– Viktig å dekke behov der folk bor

Høsten 2023 vedtok Stortinget en ny modell for organisering av helseberedskapen. En del av den nye modellen er seks utvalg for særskilte risikoområder. Et av disse er «Utvalg for forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter», som ledes av DMP og er representert ved flere regionale helseforetak, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Oslo universitetssykehus HF ved Mangelsenteret m.fl.

Tangen mener det mangler en allmennmedisinsk stemme i utvalget.

− Vi har ønsket oss at vi kan få en observatørrolle for å kunne mene noe om legemiddelberedskap ut fra et fastlege- og legevaktperspektiv, sier hun.

Tangen er også tydelig på at det kun bør være én aktør med hovedansvar for å vurdere totalberedskapen for legemidler, og da samlet for hele helsetjenesten.

− Hvilke legemidler vi skal ha beredskap for, må defineres tydeligere. Vi trenger raskt en analyse- og varslingsfunksjon for primærhelsetjenesten. For meg er det viktigste at også behovene i kommunen, der folk bor, blir ivaretatt, understreker Tangen.

Anser beredskapen som god

Apotekenes jobb er å ekspedere medisinene du trenger, det er de som har monopol på salg av reseptbelagte legemidler. Hanne Andresen, farmasøyt og fagdirektør i Apotekforeningen, anser beredskapen på medisiner for diabetespasienter i dag som god.

− I Norge har vi gjennom flere år bygget opp beredskapen for legemidler. Legemiddelmangel er en utfordring, men i de aller fleste tilfellene finner apotekene og legemiddelgrossistene gode alternativer for pasientene som rammes av mangelsituasjoner. Det bekrefter også en kartlegging vi gjorde i apotek våren 2024. Enkelte legemidler er definert som spesielt kritiske, og disse inngår i nasjonale beredskapslagre, forteller Andresen og viser til Direktoratet for medisinske produkter (DMP) sin nylige publikasjon «Hvor godt forberedt er vi på neste pandemi?».

– Apotekene har gode kriserutiner

Legemiddelgrossister i Norge er pålagt å opprettholde et nasjonalt beredskapslager av utvalgte legemidler. DMP overtok i 2024 ansvaret for nasjonalt beredskapslager for legemidler til primærhelsetjenesten fra Helsedirektoratet. Det vises også til at DMP har tett dialog med Sjukehusapoteka Vest, som forvalter det nasjonale beredskapslageret på vegne av de regionale helseforetakene.

Andresen forteller videre at apotekene har gode rutiner for å håndtere en eventuell krisesituasjon, og at de har et godt samarbeid med DMP.

− Vi har fokus på å forberede oss på ulike scenarier, og mener at apotekene er forberedt på ulike hendelser. Vi har også erfaringene fra pandemien som vi bygger videre på.

Kan innføre rasjonering

Andresen poengterer at alle som bruker legemidler fast, og som får legemidlene forskrevet på Helfos regning, i utgangspunktet skal kunne hente ut for tre måneder av gangen.

− Dette gjelder generelt, men i situasjoner det kan bli knapphet, så har DMP hjemmel til å innføre rasjoneringstiltak. Det ble blant annet gjort da salget av Ozempic eksploderte. Som kjent ble det innført tiltak som skulle sikre at det var pasienter med diabetes type 2 som skulle få legemiddelet og ikke de som skulle behandle overvekt. Slike hjemler er viktige, og Apotekforeningen støtter tiltak som sikrer at de som trenger legemidlene mest blir prioritert i krisesituasjoner, sier hun.

Anbefaler minst en ukes lager

Når det gjelder egenberedskap, forteller Andresen at Direktoratet for samfunnssikkerhet har oppdatert sine anbefalinger, og at de nå anbefaler at alle har legemidler de bruker fast for minst en ukes bruk hjemme. Det er også gitt andre anbefalinger om å ha f.eks. smertestillende legemidler og litt førstehjelpsutstyr hjemme.

Apotekforeningen støtter Direktoratet for medisinske produkter (DMP) sitt arbeid innen legemiddelberedskap:

− Et av de viktigste tiltakene er oppbygging av legemiddelberedskapslagre. For apotekene er det også viktig at de har handlingsrom til å gjøre vurderinger og hjelpe den enkelte pasient som har behov for legemidler i en krisesituasjon, der det kan bli vanskelig å få tak i legene. Et eksempel er at man kan utlevere nærmeste alternativ hvis ikke apoteket kan skaffe akkurat en bestemt merkevare. Vi støtter også at det innføres rasjoneringstiltak hvis det kommer meldinger om fremtidige mangelsituasjoner.

Andresen nevner også vaksinasjon. Hun sier at i Norge er vi ikke på målsatt nivå når det gjelder vaksinasjonsdekning for flere vaksiner. I en krisesituasjon kan infeksjonssykdommer som det finnes vaksiner mot, blomstre opp. Apotekforeningen mener derfor at et viktig beredskapstiltak for hver enkelt av oss er å sjekke vaksinasjonsstatus for alle vaksinene myndighetene anbefaler, og sikre seg best mulig mot fremtidige infeksjonssykdommer.

− Det er spesielt viktig for personer med kroniske sykdommer, som f.eks. diabetes, understreker Andresen og legger til:

− I en krise vil helsetjenesten kunne få høy belastning, og det kan bli mer krevende med behandling av infeksjonssykdommer som vi kan beskytte oss mot ved vaksinasjon.

Hun mener også at det er viktig å være klar over at Norge er helt avhengig av internasjonalt samarbeid (EU) for å klare seg i en alvorlig krisesituasjon som krig:

− Vi følger myndighetenes arbeid internasjonalt for å sikre tilgangen til kritiske legemidler til Norge og arbeidet som nå gjøres i forhold til beredskapslagre, men også innen legemiddelproduksjon på europeisk jord, avslutter hun.