Trond Geir Jenssen (70)

  • Fra Tromsø
  • Gikk på det andre kullet som studerte medisin ved Universitetet i Tromsø
  • Disputerte til doktorgrad i 1986, blant annet på insulin og inkretiner
  • Jobbet to år ved sykehus i Pittsburgh i Pennsylvania
  • Jobbet ved Universitetssykehuset i Tromsø frem til 1997
  • Har siden 1997 jobbet ved Rikshospitalet og vært professor II ved Oslo universitetssykehus. Fikk Diabetesforbundets forskningspris i 2020
  • Trådte av som medisinsk rådgiver i Diabetesforbundet tidligere i sommer, da han fylte 70

 

– Å jobbe på transplantasjonsavdelingen er omtrent som å drive med lofotfiske. Du veit aldri når det kjem.

Trond Geir Jenssen humrer mens han går nedover korridoren på Rikshospitalets avdeling for organtransplantasjon, på jakt etter et ledig rom hvor dette intervjuet kan finne sted.

For det er her han har hatt sitt daglige virke, som overlege og professor i nefrologi ved Oslo universitetssykehus HF Rikshospitalet. Med nyrer som spesialitet.

I sommer fylte han 70.

– Å bli pensjonist for meg er et tall, nå er tallet kommet, ferdig med det.

Men helt pensjonist blir han likevel ikke.

– Jeg fortsetter i medisinsk fagråd i Diabetesforbundet, og får stadig henvendelser fra fylkes- og lokallag. Også her på sykehuset har jeg en begrenset stilling, som professor emeritus, og jeg kommer fortsatt til å drive med forskningsprosjekter fremover.

Et av disse forskningsprosjektene betegnes som noe av det mest spennende innen diabetesforskning for tiden. I samarbeid med Hanne Scholz er Jenssen og deres forskningsgruppe med på et amerikansk prosjekt hvor det forskes på insulinproduserende celler utviklet fra stamceller.

Sitat

Å bli pensjonist for meg er et tall, nå er tallet kommet, ferdig med det.

Men i tillegg til å være forsker og kliniker, har han inntil i sommer fylt rollen som medisinsk rådgiver i Diabetesforbundet, en jobb han har hatt i 22 år.  

Jobben som medisinsk rådgiver overtok han etter Jak Jervell.

– Jak var medisinsk rådgiver i Diabetesforbundet i 18 år. Da jeg overtok, sa jeg at det var på én betingelse – at jeg skal ha jobben lenger enn ham, humrer han.

– Men det var også Jak som sa at han ville gi seg når han ble pensjonist. Og det syntes jeg var et godt råd.

Jenssen slo Jaks rekord, og ser tilbake på lærerike år i Diabetesforbundet med glede.

– For meg har det vært veldig verdifullt å møte diabetes fra den andre siden av bordet. Det vi helsepersonell leser i artikler og i lærebøker er ikke nødvendigvis det samme som den som har diabetes i hverdagen opplever. Jeg har vært på mange samlinger og møter både i fylkeslag og lokallag. Gjennom så mange møter med brukere har jeg lært å snakke om medisin på en annen måte enn det vi helsepersonell vanligvis gjør oss imellom. Det har jeg hatt nytte av profesjonelt.

– I tillegg vil jeg trekke frem måten Diabetesforbundet har jobbet profesjonelt. De har vært veldig flinke til å drive politisk arbeid. Jeg er jo fagmann på medisin, så dette var noe nytt for meg.

Som medisinsk rådgiver har Jenssen også ofte vært forbundets ansikt utad, og uttalt seg i media.

– Det handler jo også om dra ting ned på et folkelig nivå. Jeg har lært mye av både lokallag og fylkeslag, men også av de som har sittet i sentralstyret. Jeg har hatt et veldig godt samarbeid med Bjørnar Allgot, og lært hvordan jeg skal opptre utad med faget. Dagens generalsekretær Britt Inger Skaanes er også veldig dyktig.

Kurs med Jon Haug

– Jeg har også lyst til å gi honnør til samarbeidet med psykolog Jon Haug. Han har holdt kurs fra sin synsvinkel om det å ha diabetes, med fokus på diabetes og slitenhet. En flott type kurs, der en sitter 15−20 stykker og snakker over bordet − en veldig fin og horisontal kommunikasjon som er verd å nevne i denne sammenheng.

Til glede for mange, kommer Jon og Trond til å fortsette med disse kursene utover høsten. Det blir helgekurs der Trond står for den medisinske delen, den tverrfaglige.

Rivende medisinsk utvikling

Diabetesbehandlingen har vært gjennom en rivende utvikling siden Trond Geir Jenssen begynte som medisinsk rådgiver i 2003.

– Innen type 2 har det utvalget av medikamentell behandling eksplodert. Vi har gått vekk fra standard behandling med samme dose, og blitt flinkere til å skreddersy behandling på en riktig måte. Det har også vært en fantastisk utvikling innen medikamenter som virker beskyttende på hjerte- og nyrer. Vi har ikke blitt flinkere til å forebygge diabetes type 2, men vi har blitt flinkere til å forebygge senkomplikasjoner, på grunn av medisiner, slår han fast.

Sitat

Vi har ikke blitt flinkere til å forebygge diabetes type 2, men vi har blitt flinkere til å forebygge senkomplikasjoner.

– Innen type 1 har vi utviklingen av utstyr, sensor og pumpe. Å leve med diabetes type 1 i dag er noe helt annet enn på 80-tallet. Den gangen var engangssprøyter i plast den nye tingen, pluss fingerstikk for å måle glukose. I dag er det et helt annet opplegg.

Da pandemien rammet

Trond Geir Jenssen var også medisinsk rådgiver da Norge – og resten av verden – var stengt ned på grunn av covid. Mange med diabetes var engstelige, fordi man i starten visste så lite om denne pasientgruppen var mer sårbare for viruset enn andre.

– Det strømmet jo inn med telefoner fra bekymrede medlemmer, som var redde for å få covid og at de ville være spesielt utsatt for alvorlig forløp. Norge stengte i midten av mars 2020, det var stengte skoler og stengte kontorer. Hele min lesning på den tiden dreide seg om covid. Jeg måtte lære meg mye. Etter hvert viste det seg at barn med diabetes type 1 var mindre disponert for alvorlig forløp med covid enn eldre – de som var mest utsatt var de eldre og de skrøpelige.

Regionale diabetesplaner

Jenssen vil også trekke frem Diabetesforbundets arbeid med regionale diabetesplaner.

– Ledelsen og undertegnede reiste rundt til de regionale helseforetakene i landet for å etablere regionale handlingsplaner for diabetes. Helse Nord laget på grunn av dette sin første handlingsplan som de kalte «Fra kunnskap til handling» (2007−2010). Denne ble etterfulgt av «Fra handling til samhandling» (2011−2013). En honnør til Helse Nord den gangen. Diabetesforbundet en god sentral rolle i den prosessen, og var veldig framoverlent politisk.

Tromsøværing

Trond Geir Jenssen kommer fra Tromsø. Som pensjonist kommer han til å bruke mer av tiden nordpå. I alle år har turen gått nordover hver sommer, til barndomshjemmet som er renovert. I tillegg disponerer han hytte i Malangsfjorden. Den deler han med to søsken.

– Mine reiser går stort sett nord. Nord er mitt syden. Det har hvite strender og turkisblått hav. Det ser helt likt ut med Karibien.

Sitat

Det fløt jo masse is rundt, det var som å svømme i en drink.

– Men det har kanskje ikke samme badetemperaturen?

– Nei, det kan du si. Jeg dro en gang til Svalbard med hurtigruta. Der fikk man premie hvis man klarte å svømme fem tak i Magdalenafjorden. En gammel mann ga det et forsøk, han ble helt blå og tungpusten. Han trodde han hadde svømt ni tak, men de fleste av dem var jo på land, hehe. Det fløt jo masse is rundt, det var som å svømme i en drink. Det gjaldt å komme raskt ut og raskt opp.

Dramatisk landsmøte

Det er en ting man ikke kan komme utenom i et portrettintervju med Trond Geir Jenssen, og det er humoren. Trond er en usedvanlig munter mann, til glede for alle som har jobbet med ham, enten det har vært sekretariatet i forbundet, tillitsvalgte, lokallag og fylkeslag landet rundt.

– Etter 22 år som medisinsk rådgiver, så kan jeg slå fast at folk med diabetes er et muntert folk. Jeg liker jo å være munter, men jeg får det virkelig tilbake. Jeg har mange morsomme minner etter å ha vært over hele landet med Diabetesforbundet.

Kun én gang har Jenssen lurt på om humoren hans slo helt feil. Det var under Diabetesforbundets landsmøte på hotell Clarion på Gardermoen i 2008. Tradisjon tro var Jenssen toastmaster og loset gjestene gjennom middagen med anekdoter og historier av det nord-norske slaget.

– Mens jeg sto der og fortalte gamle røverhistorier, så jeg at folk begynte å forlate salen. Jeg tenkte ja ha, er vitsene mine virkelig så dårlige? Det var ikke før jeg hørte et dunk at jeg begynte å ane uråd.

Dunket kom fra en deltaker som hadde prøvd å reise seg fra bordet, men falt om. Det var altså ikke humoren til medisinsk rådgiver det var noe i veien med, men et norovirus under lunsjen tidligere på dagen, som slo folk ut.

– Det var nok en kokk som hadde en dårlig dag på jobben. Heldigvis spiste ikke jeg lunsj den dagen.

Derfra og utover kvelden og natten gikk det slag i slag. Det ble et landsmøte av den dramatiske sorten.

–  Vi var tre leger til stede, Jak Jervell, Knut Dahl-Jørgensen og meg. Vi opprettet en triage i resepsjonen – altså et område der vi vurderte hvor dårlige folk var. Det kom ambulanser fra hele området, og 34 av deltakerne på landsmøtet ble lagt inn, fordelt på åtte forskjellige sykehus.

Sitat

Mens jeg sto der og fortalte gamle røverhistorier, så jeg at folk begynte å forlate salen.

– Vi gikk visitter hele natta, det var ungdommer som var så dårlige at de hadde koblet fra insulinpumpa i ørska og hadde noen og tredve i blodsukker. Det kunne gått fryktelig galt, men det gikk heldigvis bra, fordi vi håndterte alt veldig raskt. Og jeg må si at vi var veldig fornøyde med hvordan hotellet håndterte situasjonen.

Et dramatisk landsmøte til tross, Trond Geir Jenssen har ikke tatt skrekken og kommer til å fortsette å ta oppdrag for Diabetesforbundet fremover.

– Årene i Diabetesforbundet har vært en fin tid, hvor jeg både har gitt og lært mye. Det slår meg hvor bredt Diabetesforbundet egentlig er, jeg har blitt kjent med mange folk jeg setter pris på. Så jeg fortsetter å si ja til oppdrag i den grad tiden strekker til, fordi det er givende. Det har jeg ikke lyst til å slutte med.