Victoria Hansstein Persbraaten fikk diagnosen under koronakrisen:

Victoria (9) ble medlem nummer 30 000

Foreldrene ante uråd da Victoria drakk en liter melk på styrten. Nylig fikk hun diagnosen diabetes type 1. Nå har hun blitt medlem nummer 30 000 i Diabetesforbundet.

Av Toril Haugen

BLOMSTER: Generalsekretær Bjørnar Allgot syklet fra Oslo til nabofylket Viken for å gi blomster til medlem nummer 30 000 Victoria Hansstein Persbraaten.

Foto: Erik M. Sundt

Send sidens lenke til en venn

– Så fine blomster! sier Victoria med et stort smil og favnen full av fargerike tulipaner. Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot, har tatt turen på sykkel for å gjøre stas på medlem nummer 30 000, med blomster, Insufanten og andre gaver fra Diabetesforbundet i sekken.

Ingen skulle tro at Victoria bare uker tidligere fikk beskjeden som snudde verden på hodet: Hun hadde diabetes type 1.

– Vi så jo tegnene, selv om det tok litt tid før vi skjønte hva det kunne være, sier pappa Vidar Persbraaten.

Han forteller om en datter som plutselig skulle ha en drikkeflaske ved nattbordet, og som ble så sliten på sykkeltur at hun måtte stoppe etter 100 meter.

Roser sykehuset

Det som virkelig fikk alarmen til å gå, var da hun drakk en liter melk på styrten.

– Etter vann på sykkelturen, var det 1 liter med melk og ny vannflaske på 0,7 liter før den måtte fylles på nytt igjen. Da bestilte jeg legetime, og på under en time var vi innlagt. Hun hadde et blodsukker på over 24 mmol/l da hun ble lagt inn på Ahus, forteller mamma Kristin Hansstein.

Familien havnet på Ahus (Akershus universitetssykehus) midt under koronapandemien, og kan ikke få rost sykehuset nok.

– Det var jo ganske spesielt. En unntakstilstand midt i unntakstilstanden. Men jeg må virkelig få berømme folka på Ahus, de var veldig proffe og flinke og vi ble godt ivaretatt, sier Vidar.

Foreldrene til Victoria er skilt og har delt omsorg for datteren. Diabetesen har de håndtert sammen. Det ble mye å sette seg inn for både mamma, pappa og Victoria.

– Det var veldig mye på kort tid, både mor og jeg ble litt øre i hodet av å regne ut måltider og insulin, for ikke å snakke om å fylle ut alt av skjemaer, sier Vidar. – Omsorgspenger, pleiepenger, skjema til arbeidsgiver – det var mye å holde orden på.

STØTTE: Pappa Vidar Persbraaten har selv diabetes type 2. Etter at Victoria fikk type 1, finner far og datter støtte i hverandres erfaringer.

Foto: Erik M. Sundt

Ikke lenger skummelt

Pappa er mektig imponert over hvor godt datteren har taklet sykdommen.

– I utgangspunktet har hun sprøyteskrekk, men hun har sjekket blodsukker og satt insulin selv fra dag en. Vi tror det er viktig at hun har kontroll på dette selv, sier Vidar.

Victoria nikker bekreftende.

– Jeg har vært så redd for sprøyter og blodprøver, og nå må jeg gjøre dette hver dag! I begynnelsen syntes jeg det var kjempeskummelt, men nå gjør det meg ingenting lenger. Nå tenker jeg bare «hvorfor har jeg vært redd for dette», sier Victoria.

– Det jeg ikke liker, er at mamma og pappa og sykehuset vil bestemme hva jeg skal spise til middag. Jeg vil helst ha pannekaker, mens de vil jeg skal spise grønnsaker. Jeg hater grønnsaker, sukker hun.

Familien hadde kjennskap til diabetes fra før av. Pappa Vidar har nemlig hatt diabetes type 2 i 20 år. Det har ført til en følelse av fellesskap mellom far og datter.

– Victoria sa det til meg ganske tidlig: «tenk pappa, nå har vi begge to diabetes». Så nå får vi holde sykdommen i sjakk sammen.

Fint å lære med penn og måler

Foreløpig holder Victoria kontroll på blodsukkeret med blodsukkermåleren Contour Next One, som kan kobles til Contour-appen. Det synes både foreldrene og Victoria funker fint.

– Den gamle metoden, med insulinpenn og blodsukkermåler er den beste måten å lære om sykdommen på. Smartmåleren viser veldig tydelig og greit hvor blodsukkeret ligger. Blodsukkermåleren lyser grønt hvis blodsukkeret er der det skal være, gult hvis det er over målområdet og rødt hvis det er under.

Familien har for lengst lært at i rød sone, der vil man helst ikke være.

– Da begynner skjelvingen, så dit skal vi ikke. Jevnt er bra, konkluderer Vidar.

På sikt kommer familien til å sikte seg inn på sensor og pumpe.

– Det er jo ingen som liker å se fingeren til ungen bli gul og blå. Teknologi av dette slaget er et kjempefremskritt. Vi har et til tider veldig aktivt barn og det er jo topp med en sensor som kan gi beskjed om blodsukkeret endrer seg etter to timer på trampolinen.

Vil bli med på sommerleir

Familien var aldri i tvil om at Victoria skulle bli medlem i Diabetesforbundet.

– Siden jeg har hatt diabetes type 2 i 20 år, så kjente jeg godt til forbundet og har blant annet fått hjelp fra Diabeteslinjen ved enkelte anledninger. Jeg hadde ofte lurt på om jeg skulle melde meg inn, men da Victoria ble syk, var vi aldri i tvil, og meldte henne inn med en gang, sier han.

– Victoria kjenner ingen andre barn med diabetes, så vi hadde tenkt å melde henne på sommerleiren. Nå blir jo ikke det noe av på grunn av korona, men vi håper det blir noe til neste år, sier Vidar.