Diabetes 2 og fysisk aktivitet

Lyst til ta et tak og trene mer? Danse salsa? Gå fjellturer? All fysisk aktivitet både forebygger og bidrar til bedre behandling av diabetes type 2.

Bilde av dame som går tur på høsten
Foto: Colourbox

Send sidens lenke til en venn

Selv om genetikken har mye å si, er diabetes type 2 en sykdom som hos mange er knyttet til overvekt. Ikke sjelden er også forhøyet blodtrykk og kolesterolverdier en del av bildet. Fysisk aktivitet hjelper på alt sammen! I tillegg gir regelmessig fysisk aktivitet økt velvære. Du vil merke det: Kommer du deg over terskelen og ut, får du det bedre.

Fysisk aktivitet bedrer insulinfølsomheten, og denne kan vare i mange timer.

Har du diabetes type 2, kan du i utgangspunktet delta i alle former for fysisk aktivitet. Utholdenhetsaktivitet og styrketrening har samme effekt, og jo mer aktivitet, desto større beskyttende effekt – så enkelt er det. Økt fysisk aktivitet kan redusere langtidsblodsukkeret (HbA1c). Og gjennom å redusere blodtrykk og øke mengden av det gode kolesterolet, kan det dessuten bidra til redusert hjerte-kar-risiko.

Beveg deg litt mer enn hva du gjør i dag! Har du ikke en jobb hvor du beveger deg mye, prøv å få til 30 minutter med aktivitet tilsvarende rask gange de fleste dagene i uka. Du kan eventuelt dele det opp i større eller mindre bolker, for eksempel slik:

• Gå til og fra jobben. 20 minutter én vei blir 3 timer og 20 minutter i uken
• Skogstur i helgen = 2 timer
• Hagearbeid = 1 time
• Sykkeltur = 1 time

Til sammen blir dette over en time med bevegelse hver dag. Et par andre tips? Reiser du kollektivt, bruk en holdeplass eller to unna den som ligger nærmest. Og ta trappen, ikke heisen!

Kost- og mosjonsregulert diabetes type 2:

Fysisk aktivitet er spesielt gunstig for personer med diabetes type 2. Ikke bare er det lettere å gå ned i vekt hvis det er aktuelt, men i tillegg faller og stabiliseres blodsukkeret selv om vekten ikke forandrer seg. Dette skyldes blant annet at diabetes type 2 dels er forårsaket av at musklene ikke forbrenner sukker normalt. Bruker du musklene regelmessig, motvirker du denne svakheten.

Ved hardere trening – slik at pulsen virkelig stiger og du blir svett under hver økt – kan det være fornuftig å ta en liten prat med legen din. Diabetes type 2 betyr økt risiko for hjerteinfarkt, og det kan være greit å utelukke hjertesykdom dersom du virkelig har tenkt å ta i. Hjertesykdom er selvfølgelig ikke noe argument mot å trene, men du må være mer forsiktig i begynnelsen og øke intensiteten gradvis, under kyndig medisinsk kontroll og veiledning.

Insulin- og tablettbehandlet diabetes type 2:

Bruk av insulin, men også tabletter av typen Amaryl, Mindiab, Glimepirid og Glibenclamid (Sulfonylurea/SU), øker risikoen for hypoglykemi (lavt blodsukker, føling) etter fysisk aktivitet. Dette gjelder spesielt hvis du er godt regulert (HbA1c under 7 %).

Starter du å mosjonere regelmessig og forsiktig, vil du temmelig sikkert ikke oppleve spesielle problemer. Til å begynne med kan du måle blodsukkeret før og etter trening for å få erfaring med hvordan det å være fysisk aktiv påvirker deg – her finnes det ingen fasitsvar, og du må finne det ut selv. Stort sett vil du se at blodsukkeret holder seg stabilt eller synker noe.

Dersom du driver aktiv idrett med lange treningsøkter, kan du oppleve at blodsukkeret virkelig synker. Da kan det for eksempel være fornuftig å spise en brødskive på forhånd og/eller få i seg sukkerholdig væske, druesukker eller andre raske karbohydrater underveis.